Sofie Charlotte av Preussen og kvinners handlingsrom i filosofien

Fredrik Nilsen

doi:10.7557/13.6534

Forfattere

Fredrik Nilsen UiT Norges arktiske universitet

DOI:

https://doi.org/10.7557/13.6534

Emneord (Nøkkelord):

kvinners handlingsrom, ondskap, optimisme, symfilosofi, teodicé

Sammendrag

Hvilket handlingsrom har kvinner hatt i filosofien? I artikkelen benytter jeg Sofie Charlotte av Preussen som eksempel for å drøfte dette spørsmålet. Kvinner har tradisjonelt ikke hatt samme forutsetninger som menn til å skrive filosofi og publisere verk. Av denne grunn har de gjerne blitt neglisjerte eller helt ekskluderte fra tradisjonell filosofihistorie. Likevel har flere av dem spilt viktige roller som samtalepartnere og korrespondenter for kanoniserte mannlige filosofer, en rolle de i heller liten grad har blitt anerkjent for. Både gjennom samtaler og korrespondanse bidro Sofie Charlotte til utviklingen av Leibniz’ grunnantakelser, deriblant den optimistiske ideen om at vi lever i den beste av alle mulige verdener. I forordet til verket Teodicé krediterer Leibniz henne for denne viktige rollen, men senere historieskrivning har oversett passasjen og har heller fremstilt Leibniz som en filosof som har tenkt ut sine store tanker i ensomhet og isolasjon fra andre mennesker og omverden. Tesen er at denne «elfenbenstårnmodellen» må forlates til fordel for en «symfilosofimodell» hvor Leibniz’ ideer og argumentasjon må sees som resultat av samtaler med Sofie Charlotte.

Forfatterbiografi

Fredrik Nilsen, UiT Norges arktiske universitet

Fredrik Nilsen, ph.d., er universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet. Nilsen har doktorgrad fra 2018 med avhandlingen Fra prohairesis til Wille og Willkür: En historisk og kritisk studie av fri vilje hos Aristoteles, Augustin og Kant. Nilsen interesserer seg for filosofihistorie generelt og etikken og den feministiske filosofiens historie spesielt og har særlig forkjærlighet for antikkens Hellas og opplysningstidens Tyskland. fredrik.nilsen@uit.no

Referanser

Antognazza, Marie Rosa. Leibniz: An Intellectual Biography. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781139012805

Brown, Gregory. «Leibniz's Endgame and the Ladies at the Courts». Journal of the History of Ideas, 65 (1) (2004), 75-100. https://doi.org/10.1353/jhi.2004.0013

Federhofer, Marie-Theres. «Skriving og lesing i nettverk - Adelbert von Chamisso og Deutscher Musenalmanach». I Skrift som livstegn: Festskrift til Sissel Lie, redigert av Ingvild Folkvord, Priscilla Ringrose og Ingfrid Thowsen, 123-132. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2012.

Gerhard, Carl Immanuel (red.). Die Philosophischen Schriften von Gottfried Wilhelm Leibniz, bind 3. Berlin: Georg olms Hildesheim, 1960.

Leibniz, Gottfried Wilhelm. New Essays concerning Human Understanding, oversatt av Alfred Gideon Langley. New York: Macmillan Company, 1896.

Leibniz, Gottfried Wilhelm. Theodicy: Essays on the Goodness of God the Freedom of Man and the Origin of Evil, oversatt av E. M. Huggard. La Salle, Illinois: Open Court Publishing, 1985.

Look, Brandon C. «Gottfried Wilhelm Leibniz». I The Stanford Encyclopedia of Philosophy (2020, vår), redigert av Edward N. Zalta, avs. 1-7. https://plato.stanford.edu/archives/spr2020/entries/leibniz/

Macleod, Christopher. «John Stuart Mill». I The Stanford Encyclopedia of Philosophy (2020, sommer), redigert av Edward N. Zalta, avs. 1-4. https://plato.stanford.edu/archives/sum2020/entries/mill/

Mill, John Stuart. The Collected Works of John Stuart Mill, redigert av John M. Robson. Toronto/ London: University of Toronto Press/ Routledge and Kegan Paul, 1963-91.

Murray, Michael J. og Sean Greenberg. «Leibniz on the Problem of Evil». I The Stanford Encyclopedia of Philosophy (2016, vinter), redigert av Edward N. Zalta, avs. 1-3. https://plato.stanford.edu/archives/win2016/entries/leibniz-evil/

Nassar, Dalai og Kristin Gjesdal (red.). Women Philosophers in the Long Nineteenth Century: The German Tradition. New York: Oxford University Press, 2021.

Nilsen, Fredrik og Trine Antonsen. «Anne Conway og revitaliseringen av naturen: Conways miljøetikk som et alternativ til Aristoteles og Spinoza». Tidsskrift for kjønnsforskning, 46 (2) (2022), 85-97. https://doi.org/10.18261/tfk.46.2.5

Nilsen, Fredrik. «Elisabeth av Böhmen og sinn-kropp-problemet». Norsk filosofisk tidsskrift, 53 (2/3) (2018), 79-91. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2901-2018-02-03-04

Nilsen, Fredrik. «Sofie av Hannover og sinn-kropp-problemet». Norsk filosofisk tidsskrift, 56. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2901-2021-01-05 (1) (2021), 46-58. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2901-2021-01-05. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2901-2021-01-05

Strickland, Lloyd. Leibniz and the two Sophies: Their philosophical correspondence. Toronto: Centre for Reformation and Renaissance Studies and Iter Inc, 2011.

Voltaire. Candide, eller Optimisten, oversatt av Paul René Gauguin. Oslo: Gyldendal, 2000.

Zedler, Beatrice. «The Three Princesses». Hypatia, 4 (1) (1989), 28-63. https://doi.org/10.1111/j.1527-2001.1989.tb00866.x