Kreativitet og destruksjon i Bjarte Breiteigs «Der nede sørger de ikke»

John Brumo

doi:10.7557/13.7874

Forfattere

John Brumo

DOI:

https://doi.org/10.7557/13.7874

Emneord (Nøkkelord):

Bjarte Breiteig, selvmord, novelle, kreativitet, destruksjon

Sammendrag

Hvordan kan vi forstå Bjarte Breiteigs novelle «Der nede sørger de ikke»? Novellen er en realistisk skildring av to ungdommer som tilsynelatende uten grunn raserer formingssalene på skolen. På et symbolsk nivå er hærverket imidlertid knyttet til forestillinger om selvmord, kreativitet og individualitet.

Referanser

Alkärr, Thomas. 2024. «Det er jeg som er døden». https://www.nrk.no/det-ar-jag-som-ar-doden-1.15117277

Baechler, Jean. 1979. Suicides. Oversatt av Barry Cooper. Basic Books.

Bennett, Andrew. 2017. Suicide Century: Literature and Suicide from James Joyce to David Foster Wallace. University Press. https://doi.org/10.1017/9781108284134 https://doi.org/10.1017/9781108284134

Breiteig, Bjarte. 2000. Surrogater. Aschehoug.

Breiteig, Bjarte. 2000. «Gøy og gravalvor». Intervju i Aftenposten, 1. september.

Breiteig, Bjarte og Tonje Tornes, red. 2004. Levende om døden. Gyldendal.

Hemon, Alexandar (red.). 2012. Best European Fiction 2012. Dalkey Archive Press.

Hejlsted, Annemette. 2016. Novellen. Teori og analyse. Samfundslitteratur.

Jamison, Kay Redfield. 1993. Touched with Fire: Manic-Depressive Illness and the Artistic Temperament. Free Press.

Jomisko, Anne Lise. 2000. «En novellemester». Dagbladet, 28. august.

Larsen, Per Sveinung, regi. 2006. Der nede sørger de ikke [kortfilm]. Norgesfilm AS.

Teigen, Rune. 2000. «Som om ingenting har hendt». Klassekampen, 22. september.