Det som sitter i veggene

Jan Inge Sørbø; Eva Gjengedal; Else Lykkesle; Wigdis Helen Sæther

doi:10.7557/14.2567

Det som sitter i veggene

Forfattere

Jan Inge Sørbø Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda
Eva Gjengedal Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen, professor II ved Høgskolen i Molde.
Else Lykkesle Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Molde
Wigdis Helen Sæther Avdeling for sykepleieutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag.

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.2567

Emneord (Nøkkelord):

Helseteater, rommets betydning, mening, demens, informasjon

Sammendrag

Sammendrag

Rommet ser ut til spille en viktig rolle når man informerer om helse. Et forskningsprosjekt i samarbeid mellom Høgskolene Sør-Trøndelag, Molde og Volda har invitert en gruppe pårørende til mennesker med demens til teaterforestillinger som berører demens-sykdom og pårørendes situasjon. Informantene gir uttrykk for at opplevelsene av disse forestillingene oppleves sterkere og annerledes enn informasjon i et nøytralt rom på sykehuset, og gir en sterkere opplevelse av gjenkjennelse, berøring og bygningene kan ha på for formidling, og hva opplevelsen av mening, gjennom kunsten, han ha å si for pårørende i en krevende situasjon. Hva slags kunnskap og mening er materialisert i et sykehus, og hva ligger i en teaterbygning?

Nedlastinger

Publisert

2013-06-12

Hvordan referere

Sørbø, J. I., Gjengedal, E., Lykkesle, E., & Sæther, W. H. (2013). Det som sitter i veggene. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 9(1), 95–104. https://doi.org/10.7557/14.2567

Last ned referanse

Utgave

Vol 9 Nr. 1 (2013)

Seksjon

Fagfellevurderte essays

Lisens

Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:

Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).