Forhandlinger i samskapning og utvikling av digitale emner i høyere utdanning
Erfaringer fra en observasjonsstudie.
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6537Emneord (Nøkkelord):
digitale tverrfaglige emner, ledelse, pedagogisk innovasjon, samskaping, seksuell helseSammendrag
Hensikten med denne artikkelen er å tilføre erfaring om samskaping fra et prosjekt i høyere utdanning, hvor målet var utvikling av digitale emner innen fagområdet seksuell helse. Observasjoner av prosjektmøter ble analysert i en tematisk analyse. Kjennetegn ved prosjektet som ledelsesforankret fremkom ved at det ble stilt forventninger til deltakere om at de skulle jobbe for felles mål i prosjektet. Resultatene viste at samskapingsprosessen var kjennetegnet av kompetanse- og informasjonsdeling mellom deltakerne. Prosessen var i tillegg preget av posisjonering, i den forstand at ulike faglige forutsetninger blant deltakerne gav grunnlag for gjentakende diskusjoner om forståelse og anvendelse av ulike teoretiske perspektiver og begreper. Faglige særinteresser og erfaringer påvirket ledelse og distribusjon av makt i samskaping både i prosjektledergruppemøtene og i referansegruppemøtene. Videre belyser resultater behov for åpen kommunikasjon, felles mål og klare forventninger til deltakelse. Resultatene tyder på at samskaping i utvikling av høyere utdanning kan være krevende for både ledelse og deltakere, men at det samtidig muligheter til å ivareta kunnskapsbasert kvalitetsutvikling i lys av behov i praksisfeltet.
Statistikk
Referanser
Areskoug Josefsson, K., Nordin, A.M.M. & Kjellstrom, S. (2020). Trust and Self-Efficacy as Enablers and Products of Co-Production in Health and Welfare Services. I A.O. Thomassen & J. Jensen (red.), Processual Perspectives on the Co-Production Turn in Public Sector Organizations. (p.42-58) IGI Global.
Brix, J., Krogstrup, H.K. & Mortensen, N.M. (2020). Evaluating the outcomes of co-production in local government. Local Government Studies, 46(2), 169–185. https://doi.org/10.1080/03003930.2019.1702530
Diku. (2021). Pedagogikk, innovasjon og digital teknologi i utviklingsprosjekt i høgare utdanning (Rapportserie Nr. 4/2021). https://diku.no/rapporter/dikus-rapportserie-04-2021-pedagogikk-innovasjon-og-digital-teknologi-i-utviklingsprosjekt-i-hoegare-utdanning
Dyer, K. & das Nair, R. (2013). Why don't healthcare professionals talk about sex? A systematic review of recent qualitative studies conducted in the United Kingdom. The journal of sexual medicine, 10(11), 2658–2670. https://doi.org/10.1111/j.1743-6109.2012.02856.x
Fennell, R. & Grant, B. (2019). Discussing sexuality in health care: A systematic review. Journal of Clinical Nursing, 28(17–18), 3065–3076. https://doi.org/10.1111/jocn.14900
Helse- og omsorgsdepartementet. (2022). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
Korseberg, L., Svartefoss, S.M., Bergene, A.C. & Hocdhaugen, E. (2022). Pedagogisk bruk av digital teknologi i høyere utdanning (Rapport 2022:1). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2838067
Könings, K.D., Mordang, S., Smeenk, F., Stassen, L. & Ramani, S. (2021). Learner involvement in the co-creation of teaching and learning: AMEE Guide No. 138. Medical Teacher, 43(8), 924–936. https://doi.org/10.1080/0142159X.2020.1838464
Langrafe, T.F., Barakat, S.R., Stocker, F. & Boaventura, J.M.G. (2020). A stakeholder theory approach to creating value in higher education institutions. The Bottom Line, 33(4), 297–313. https://doi.org/10.1108/BL-03-2020-0021
Masterson, D., Josefsson, K.A., Robert, G., Nylander, E. & Kjellström, S. (2022). Mapping definitions of co-production and co-design in health and social care: A systematic scoping review providing lessons for the future. Health Expectations, 25(3), 902–913. https://doi.org/10.1111/hex.13470
Meld. St. 16 (2016–2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet.https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/?ch=1
Meld. St. 5 (2019–2022). Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20192020/id2674349/
Olsson, A.K., Bernhard, I., Arvemo, T. & Snis, U.L. (2021). A conceptual model for university-society research collaboration facilitating societal impact for local innovation. European Journal of Innovation Management, 24(4), 1335–1353. https://doi.org/10.1108/EJIM-04-2020-0159
Smith, B., Williams, O., Bone, L. & the Moving Social Work Co-production Collective. (2022). Co-production: A resource to guide co-producing research in the sport, exercise, and health sciences. Qualitative Research in Sport, Exercise and Health. https://doi.org/10.1080/2159676X.2022.2052946
Stankevičienė, J. & Vaiciukevičiūtė, A. (2016). Value creation for stakeholders in higher education management. Ekonomika a management. https://core.ac.uk/download/pdf/295579597.pdf
Strøm, A. & Fagermoen, M.S. (2012). Systematic Data Integration – A Method for Combined Analyses of Field Notes and Interview Texts. International Journal of Qualitative Methods, 11(5), 534–546. https://doi.org/10.1177/160940691201100502
Strøm, A. & Fagermoen, M.S. (2014). User involvement as sharing knowledge – an extended perspective in patient education. Journal of Multidisciplinary Healthcare, 7, 551–559. 10.2147/JMDH.S73343
Vaismoradi, M. & Snelgrove, S. (2019). Theme in Qualitative Content Analysis and Thematic Analysis. Forum Qualitative Sozialforschung / Forum: Qualitative Social Research, 20(3). https://doi.org/10.17169/fqs-20.3.3376
van der Graaf, P., Cheetham, M., Redgate, S., Humble, C. & Adamson, A. (2021). Co-production in local government: process, codification and capacity building of new knowledge in collective reflection spaces. Workshops findings from a UK mixed methods study. Health Research Policy and Systems, 19(1):12). https://doi.org/10.1186/s12961-021-00677-2
Verschuere, B., Brandsen, T. & Pestoff, V. (2012). Co-production: The State of the Art in Research and the Future Agenda. Voluntas, 23(4), 1083–1101. https://doi.org/10.1007/s11266-012-9307-8
Wangen, M.G., Bradley, M.-E.E., Askim, T., Thingnes, E.R., Solberg, H.S. & Granbo, R. (2021). Samarbeidet mellom utdanning og praksis i helseprofesjonsstudiene kan styrkes: Erfaringer fra utprøving av samarbeidsstillinger. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 17(2). https://doi.org/10.7557/14.5264
Willumsen, E., Ødegård, A. & Sirnes, T. (2020). Sosial innovasjon og samskaping. I E. Willumsen & A. Ødegård (red.), Samskaping. Sosial innovasjon for helse og velferd (s. 17–42). Universitetsforlaget.
Ødegård, A. & Willumsen, E. (2019). Kunnskapsutvikling og innovasjon i grenseflaten mellom utdanning og praksis. I O.P. Askheim, I.M. Lid & S. Østensjø (red.), Samproduksjon i forskning og utvikling (s. 148–162). Universitetsforlaget.
Åling, M., Lindgren, A., Löfall, H. & Okenwa-Emegwa, L. (2021). A Scoping Review to Identify Barriers and Enabling Factors for Nurse-Patient Discussions on Sexuality and Sexual Health. Nursing Reports, 11(2), 253–266. https://doi.org/10.3390/nursrep11020025
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Anne Katrine Folkman, Tone Hee Åker, Kristina Areskoug Josefsson
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
