Kombinerte stillinger kan fremme samarbeid mellom sykepleierutdanning og praksisfelt
Erfaringer fra et prosjekt ved praksisstudier i sykehjem
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6754Emneord (Nøkkelord):
kombinerte stillinger, praksisstudier, sykepleierutdanning, fokusgrupperSammendrag
Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt er av betydning for studentens læring i praksisstudier. Denne studien er en del av et større prosjekt hvor et overordnet mål er å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt blant annet ved bruk av kombinerte stillinger. Hensikt med delstudien er å utforske erfaringene lærere og sykepleiere høstet i kombinert stilling. Data er innhentet våren 2021 ved fokusgruppeintervju og analysert ved hjelp av konvensjonell innholdsanalyse jf. Hsieh & Shannon (2005). Resultatene viser at kombinerte stillinger ga et positivt fellesskap om veiledning, basert på utvidet forståelse for hverandres roller, og fremmet samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Usikkerhet i begynnelsen av praksisperioden på hva rollene skulle fylles med gikk seg til underveis. Studien ble gjennomført under covid 19-pandemien, noe som påvirket samarbeidet og samarbeidsformene. Sentralt for et vellykket resultat er forankring av stillingene på alle nivå i begge organisasjoner.
Statistikk
Referanser
Alvsvåg, H. (2009). Kunnskapsbasert praksis er ikke noe nytt. Sykepleien Forskning, 4(3), 216-220. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2009.0104
Caspersen, J. & Kårstein, A. (2013). Kvalitet i praksis. Oppfatninger om kvalitet blant praksisveiledere. (NIFU-rapport 14/2013). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/280417/NIFUrapport2013-14.pdf?sequence=1
Fillingsnes, A.-B. & Thylen, I. (2012). Praksissykepleieres pedagogiske utfordringer i klinisk veiledning av sykepleierstudenter. Nordisk Sygeplejeforskning, 2(04), 249-62. https://doi.org/10.18261/ISSN1892-2686-2012-04-02
Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. (FOR-2019-03-15-412). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-412
Frigstad, S. A., Nøst, T. H. & Blekken, L. E. (2015). Kombinerte stillinger gir faglig gevinst. Sykepleien, 103(6), 52-55. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2015.54439
Grongstad, M., Olsen, K. B. & Hanssen, T. A. (2018). Kombinerte stillinger
bygger bro mellom utdanning og praksis. Sykepleien, 106(65022):e-65022. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2018.65022
Grongstad, M., Olsen, K. B. & Hanssen, T. A. (2020). Kombinerte stillingers betydning for sykepleiere som veileder studenter i praksisstudier. Sykepleien Forskning, 15(82933):e-82933. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2020.82933
Halkier, B. (2016). Fokusgrupper. (3.utg.) Samfundslitteratur.
Hall-Lord, M. L., Theander, K., & Athlin, E. (2013). A clinical supervision model in bachelor nursing education - purpose, content and evaluation. Nurse education in practice, 13(6), 506–511. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2013.02.006
Hauge, K. W. (2015). Veilederes beveggrunner for å unnlate å gi ikke-bestått i praksisstudier til tross for at læringsutbyttene ikke er nådd/Why are mentors failing to fail students who do not meet clinical performance standard? Nordic Journal of Nursing Research, 35(1), 20-28. https://www.proquest.com/scholarly-journals/veilederes-beveggrunner-å-unnlate-gi-ikke-bestått/docview/1679171238/se-2
Hegerstrøm, T. (2018). Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning. (Rapport 3). NOKUT. ISSN: 1892-1604. https://www.nokut.no/utdanningskvalitet/prosjekter-i-nokut/operasjon-praksis-20182020/
Helseth, I. A., Lid, S. E., Kristiansen, E., Fetscher, E., Karlsen, H. J., Skeidsvoll, K. J. & Wiggen, K. S. (2019). Kvalitet i praksis - utfordringer og muligheter. (Rapport 16). NOKUT. ISSN: 1892-1604. https://www.nokut.no/utdanningskvalitet/prosjekter-i-nokut/operasjon-praksis-20182020/
Henriksen, J., Espeland, K. & Blasko, E. (2018). Koordinerende praksisveileder på sykehus gir mer fornøyde studenter. Sykepleien, 106(66106)(e-66106) https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2018.66106
Hsieh, H-F. & Shannon, S. E. (2005). Three Approaches to Qualitative Content Analysis. Qualitative Health Research, 15(9), 1277–1288. https://doi.org/10.1177/1049732305276687
Husebø, A. M. L., Storm, M., Våga, B. B., Rosenberg, A., & Akerjordet, K. (2018). Status of knowledge on student-learning environments in nursing homes: A mixed-method systematic review. Journal of Clinical Nursing, 27(7-8), e1344-e1359. https://doi.org/10.1111/jocn.14299
Jayasekara, R., Smith, C., Hall, C., Rankin, E., Smith, M., Visvanathan, V., & Friebe, T.-R. (2018). The effectiveness of clinical education models for undergraduate nursing programs: A systematic review. Nurse Education in Practice, 29, 116-126. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2017.12.006
Kitzinger J. (1995). Introducing focus groups. BMJ: British Medical Journal, 311(7000), 299-302. https://doi.org/10.1136/bmj.311.7000.299
Kristiansen, E., Wiggen, K. S. & Stolinski, H. S. (2019). Praksis sett fra praksisveilederes perspektiv. Del av prosjektet Operasjon praksis 2018-2020. (NOKUTs utredninger og analyser. ISSN-nr 1892-1604). NOKUT. kristiansen_wiggen_stolinski_praksis-sett-fra-praksisveilederes-perspektiv_13-2019.pdf (nokut.no)
Leonardsen, A.-C., Brynhildsen, S., Hansen, M. T., & Grøndahl, V. A. (2021). Supervising students in a complex nursing practice- a focus group study in Norway. BMC Nursing, 20(1), 168. https://doi.org/10.1186/s12912-021-00693-1
Malterud, K. (2017). Kvalitative forskniningsmetoder for medisin og helsefag (4. Utg.). Universitetsforlaget.
Nguyen, V. N. B., Lawrence, K., & McGillion, A. (2020). The effectiveness of partnership models in clinical nursing education – A scoping review. Nurse Education Today, 90, 104438. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2020.104438
NSF (2021). Kombinerte stillinger mellom utdanningsinstitusjoner og helsetjenesten innen sykepleie. En kartlegging av modeller, finansiering og arbeidsforhold. Norsk Sykepleierforbund. https://www.nsf.no/rapporter?field_report_year%5B35249%5D=35249
Olsson, C., Anderson, C. S. & Eklund, A. J. (2018). Peer Learning på en klinisk utbildningsavdeling. I Johansson, M. & Johansson, L. E. Verksamhetsförlagd utbildning inom professionsutbildningen – utvecklings- och forskningsprojekt från sjuksköterskeprogrammet och lärarutbildningen. (Rapport nr. 2018:2). Universitetspedagogiska enheten Karlstad universitet. http://www.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1245173&dswid=-6835
Ousey, K. & Gallagher, P. (2010). The clinical credibility of nurse educators: Time the debate was put to rest. Nurse Education Today, 30(7), 662–665. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2009.12.021
Pedregosa, S., Fabrellas, N., Risco, E., Pereira, M., Dmoch-Gajzlerska, E., Şenuzun, F., Martin, S., & Zabalegui, A. (2020). Effective academic-practice partnership models in nursing students' clinical placement: A systematic literature review. Nurse Education Today, 95, 104582. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2020.104582
Skaalvik, M. W., Henriksen, N. & Normann, H. K. (2015). The nurse teachers’s role in clinical practice – Norwegian nursing student’ experiences. A cross-sectional survey. Nordisk sygeplejeforskning, 5(4): 356-366. https://doi.org/10.18261/ISSN1892-2686-2015-04-05
Solberg, E., Hovdhaugen, E., Gulbrandsen, M. Scordato, L., Svartfoss, S. M. & Eide, T. (2021). Et akademisk annerledesår. Konsekvenser og håndtering av koronapandemien ved norske universiteter og høgskoler. (NIFU-rapport 2021:9). Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). NIFU Open Access Archive: Et akademisk annerledesår: Konsekvenser og håndtering av koronapandemien ved norske universiteter og høgskoler (unit.no)
Tjøstolvsen, I., Antonsen, E. B. & Femdal, I. (2019). Slik kan samarbeidet bli bedre mellom høyskole og praksissted. Sykepleien, 107(78356):e-78356. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.78356
Universitets- og høyskoleloven - uhl (2005). Lov om universiteter og høyskoler (LOV-2005-04-01-15). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15
UHR (2016). Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET. Sluttrapport fra et nasjonalt utviklingsprosjekt gjennomført på oppdrag fra KD i perioden 2014-2015. Universitets- og høgskolerådet. praksisprosjektet_sluttrapport_ver. 2.pdf (uhr.no)
UHR (2021). Sluttnotat utredning kombinerte stillinger. Utredning om kombinerte stillinger i grensesnittet mellom UH-sektor og kommunal sektor, november 2021. Universitets- og høgskolerådet. sluttnotat-arbeidsgruppe-kombinerte-stillinger-uhr.pdf
Varagona, L. M., & Hold, J. L. (2019). Nursing students' perceptions of faculty trustworthiness: Thematic analysis of a longitudinal study. Nurse Education Today, 72, 27-31. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30408683/
Wangen, M. G., Eilertsen, M.-E. B., Askim, T., Thingnes, E. R., Solberg, H. S. & Granbo, R. (2021). Samarbeidet mellom utdanning og praksis i helseprofesjonsstudiene kan styrkes. Erfaringer fra utprøving av samarbeidsstillinger. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 17(2). https://doi.org/10.7557/14.5264
Williamson G. R. (2004). Lecturer practitioners in UK nursing and midwifery: what is the evidence? A systematic review of the research literature. Journal of clinical nursing, 13(7), 787–795. https://doi.org/10.1111/j.1365-2702.2004.00996.x
WMA Declaration of Helsinki. Ethical Principles for Medical Research Involving Human Subjects. 2013. https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involving-human-subjects/
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Eli-Anne Skaug, Anneline Røssland, Anne Lyberg, Anne Raustøl, Ann Karin Helgesen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
