Tanker om trøst og urørlighetssonen ved spiralinnleggelse
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6504Nøgleord:
trøst, spiralinnleggelse, urørlighetssonen, den gode og vonde skammenResumé
Unge kvinner forteller om en opplevelse av sterk sjenanse ved sine første gynekologiske undersøkelser. En sjenanse som kan bære preg av ydmykelse og blottleggelse. I dette vitenskapelige essayet ser vi nærmere på betydningen av hvordan helsesykepleiere møter de unge kvinnene, og hvordan trøst som fenomen kan være relevant i disse møtene. Gjennom helsestasjon for ungdom og studenthelsetjenesten møter helsesykepleiere mange unge kvinner som ønsker spiral. For mange av disse kvinnene er det første gang de er på et gynekologisk besøk. Teksten tar utgangspunkt i førsteforfatters møter med unge kvinner som får spiral som prevensjonsmiddel, og andreforfatterens erfaringer i møter med sårbare barn og voksne. Vi ønsker å utforske hvordan helsesykepleiere kan være åpne for trøsten når vi står nært unge kvinners urørlighetssone ved spiralinnleggelse. Hensikten er ikke å gi noe klart svar, men tekstfortolkningen har vist at bevissthet og refleksjon om ivaretakelse av urørlighetssonen kan ha betydning for trøst hos unge kvinner som skal ha spiral. Slike refleksjoner kan være verdifull kunnskap for helsepersonell som gjennomfører spiralinnleggelse.
Metrik
Referencer
Austgard, K. I., (2010) Profesjonalitet og faglig skjønn I: Tidsskriftet Sykepleie Forskning 5(1):65-65 https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2010.0033.
Breievne G, Heggen K, Bondevik H. Slik håndterer sykepleiere og brukere vond lukt i hjemmet. Sykepleien Forskning. 2018; 13(65987):e-65987. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2018.65987.
Dåvøy, G. & Martinsen, K. (2014) Skam på godt og vondt I: Alsvåg, H., Førland, O. & Jacobsen, F., F. (red.) Rom for omsorg?(s 93- 108) Fagbokforlaget.
Glad, T. (2023). En trøstende kontakt mellom sykepleier og pasient. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6508.
Helsedirektoratet (2017) Helsestasjon- og skolehelsetjensten. [Nasjonal faglig retningslinje]. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten
Helsedirektoratet (2021) Rekvirering av hormonell prevensjon til personer under 16 år. [Faglig råd]. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/rekvirering-av-hormonell-prevensjon
Helsedirektoratet. (2015). Utvidet rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre for prevensjonsmidler- helsesøstre og jordmødres administrering av langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC). (IS-13/2015) [Rundskriv]
Johansen, M. & Gamnes, S. (2022) eMetodebok for seksuell helse. Sex og Samfunn (8.utg) ISBN (digital): 978-82-994139-9-2.
Løgstrup, K.E. (2000) Den etiske fordring. Gyldendal
Løgstrup, K.E. (1976) Vidde og prægnans. Gyldendal.
Løgstrup, K. E. (1997) System og symbol. Gyldendal Boghandel
Martinsen, K. (2000) Øyet og kallet. Fagbokforlaget.
Marinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Akribe
Martinsen, K. (2014) “Vil du meg noe?» Om sårbarhet og travelhet i helsevesenets rom I: Alsvåg, H., Førland, O. & Jacobsen, F., F. (red.) Rom for omsorg? (s 225- 244) Fagbokforlaget
Mattsson-Lidsle, B. & Lindstrøm, U. Å (2001) Trøst- en begreppsanalys. Vård i Norden. 21(3), 47-50
Pahuus, M. (2011) Trøst og døden I: Dalgaard, K., M & Jacobsen, M., H. (red) Teori, metode og praksis. Humanistisk palliation (s 198-212). Hans Reitzels Forlag.
Statens legemiddelverk (2021) Anbefalte hormonelle prevensjonsmidler. Legemiddelverket. Anbefalte hormonelle prevensjonsmidler - Legemiddelverket.
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
Copyright (c) 2022 Sunniva Solhaug Fjelldal, Lise-Marie Bergvoll
Dette værk er under følgende licens Creative Commons Navngivelse (by).
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).