De pårørendes stemme
En intervjustudie om erfaringer og forventninger til velferdsteknologi blant pårørende til sykehjemsbeboere
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.7104Nøgleord:
pårørende, velferdsteknologi, kompetanse, omsorg, sykehjemResumé
Dagens helse- og omsorgssektor kjennetegnes av økt teknologibruk. Artikkelen diskuterer funn fra en intervjustudie om erfaringer og forventninger pårørende har til teknologiens rolle i samspillet mellom pårørende, beboere på sykehjem og helsepersonell. Datamaterialet består av åtte semistrukturerte intervju med pårørende i ulike omsorgsrelasjoner til sykehjemsbeboere. Selv om myndighetene anerkjenner pårørende som en brukergruppe for velferdsteknologi, finner vi at pårørende ikke opplever å bli involvert i spørsmål om teknologibruk på sykehjem. De pårørende fungerer likevel som pådrivere og har konkrete forslag til teknologiske løsninger i sykehjemmet. Samtidig understreker de at teknologibruk ikke må gå på bekostning av trygge og gode omsorgstilbud. De pårørende trekker frem manglende kommunikasjon og samarbeid, lav bemanning og varierende kompetanse blant helsepersonell som barrierer for å nyttiggjøre seg av velferdsteknologi. Våre funn viser at pårørende er en ubenyttet ressurs i utvikling og implementering av teknologi, men også at teknologi kan påvirke forståelser av hva (god) omsorg kan og skal være.
Metrik
Referencer
Akrich, M. (1995) User Representations: Practices, Methods and Sociology. In: Rip, A., Misa, T.J. and Schot, J., Eds., in Managing Technology in Society. The Approach of Constructive Technology Assessment, Pinter Publisher, 167-184.
Anker-Hansen, C., Grøndahl, V. A., Helgesen, A. K., Fagerli, L. B., Rummelhoff, G., Baath, C. & Halvorsrud, L. (2022). Informal caregivers and assistive technology in Norwegian nursing homes. PLoS ONE 17(19): e0275474. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0275474
Asdal, K., Brenna, B. & Moser, I. (red). (2007). Technoscience. The Politics of Interventions. Academic Press
Ask, K. & Søraa, R. A. (2021) Digitalisering. Samfunnsendring, brukerperspektiv og kritisk tenkning. Fagbokforlaget.
Berglund, A. L. (2007). Satisfaction with caring and living conditions in nursing homes: views of elderly persons, next of kin and staff members. International Journal of Nursing Practice, 13(1), 46−51. https://doi.org/10.1111/j.1440-172X.2006.00602.x
Bern-Klug, M. & Forbes-Thompson, S. (2008). Family members' responsibilities to nursing home residents: "she is the only mother I got". Journal of Gerontological Nursing, 34(2), 43−52. https://doi.org/10.3928/00989134-20080201-02
Bijker, W. E. (1995). Of Bicycles, Bakelites, and Bulbs. Toward a Theory of Sociotechnical Change. The MIT Press.
Braun, V., & Clarke, V. (2019). Reflecting on reflexive thematic analysis. Qualitative Research in Sport, Exercise and Health, 11(4), 589-597. https://doi.org/10.1080/2159676X.2019.1628806
Braun, V. & Clarke, V. (2022). Thematic Analysis. A practical guide. London: Sage.
Davies, S. & Nolan, M. (2006). 'Making it better': self-perceived roles of family caregivers of older people living in care homes: a qualitative study. International Journal of Nursing Studies, 43(3), 281−291. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2005.04.009
Gaugler, J. E. (2005). Family involvement in residential long-term care: a synthesis and critical review. Aging and Mental Health, 9(2), 105−118. https://doi.org/10.1080/13607860412331310245
Gjelsvik, M., Gjerstad, B. & Nødland, S. I. (2016). Velferdsteknologi – mer enn bare teknologi MAGMA, 7/2016, s. 74-86.
Gullslett, M. K., Nilsen, E. R. & Dugstad, J. (2021). Next of kin’s experiences with and attitudes towards digital moniroting technology for ageing people with dementia in residential care facilities. A qualitative study based on the voices of next of kin and care providers. Scandinavian Journal of Caring Sciences. Vol. 36, Issue 4. https://doi.org/10.1111/scs.13009
Hauvik, S. og Vatne, S. (2020) Velferdsteknologi –fremtidens helsevesen med eller uten omsorg? Nordisk Tidsskrift for Helseforskning 1(16). https://doi.org/doi.org/10.7557/14.4803
Heggestad, A. K. T. & Førde, R. (2021) Pårørendes roller i tildeling av langtidsplass på sykehjem, Sykepleien Forskning, 16, (83882):e-83882. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2021.83882
Hertzberg, A., Ekman, S. L. & Axelsson, K. (2001). Staff activities and behaviour are the source of many feelings: relatives' interactions and relationships with staff in nursing homes. Journal of Clinical Nursing, 10(3), 380−388. https://doi.org/10.1046/j.1365-2702.2001.00509.x
Holmgren, J., Emami, A., Eriksson, L. E. & Eriksson, H. (2014). Intersectional perspectives on family involvement in nursing home care: rethinking relatives' position as a betweenship. Nursing Inquiry, 21(3), 227−237. https://doi.org/10.1111/nin.12046
Hovenga, N., Landeweer, E., Zuidema, S., & Leget, C. (2022). Family involvement in nursing homes: an interpretative synthesis of literature. Nursing Ethics, 29(6), 1530-1544. https://doi.org/10.1177/09697330221085774
Kirchhoff, J.W., Gjellebæk, C., & Tangen, M. (2014). Personlige relasjoner har betydning for pasienters tilfredshet på sykehjem. Sykepleien Forskning, 9 (3), 226-233. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2014.0130
Knarvik, U., Rotvold, G.-H., Bjørvig, S. & Bakkevold, P. A. (2017). Kunnskapsoppsummering: Velferdsteknologi. Rapportnr. 12-2017, Nasjonalt senter for e-helseforskning
Knox, S., & Burkard, A. W. (2009). Qualitative research interviews. Psychotherapy research, 19(4-5), 566-575. https://doi.org/10.1080/10503300802702105
Kommunesektorens interesseorganisasjon (2021). Velferdsteknologiens ABC.
Majerovitz, S. D., Mollott, R. J. & Rudder, C. (2009). We're on the same side: improving communication between nursing home and family. Health Communication, 24(1), 12−20. https://doi.org/10.1080/10410230802606950
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg. https://www.regjeringen.no/contentassets/34c8183cc5cd43e2bd341e34e326dbd8/no/pdfs/stm201220130029000dddpdfs.pdf
Meld. St. 15 (2017-18) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/?ch=1
Midtgård, T. M., Sand, K., Thun, S., Hilland, G. H. & Ose, S. O. (2022). Digital ekskludering i NAV. Hvem, når, hvorfor? Rapport nr. 00591 SINTEF. i98232022:00591
Moser, I. (red). (2019). Velferdsteknologi – en ressursbok. Cappelen Damm Akademisk
Nakrem, S., & Hynne, A. B. (2017). Pårørende en betinget ressurs? En kvalitativ studie av pårørende til langtidsbeboere i sykehjem sine erfaringer av egen rolle. Tidsskrift for omsorgsforskning, 3(3), 165-175. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2017-03-02
NOU 2011: 11 (2011) Innovasjon i omsorg. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-11/id646812/
Norheim, A. & Sommerseth, R. (2014). Forutsetninger for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten. Nordic Journal of Nursing Research, 34(3), 9−13. https://doi.org/10.1177/010740831403400303
Olsen, R. M., Andfossen, N. B., Devik, S. A., Fredwall, T. E., Førland, O. & Moholt, J-M. (2023). Ufullstendig helse- og omsorgshjelp og kompetansebehov i sykehjem. Senter for omsorgsforskningsrapportserie nr. 1.
Omsorg 2020. Regjeringens plan for omsorg 2015- 2020. https://www.regjeringen.no/contentassets/af2a24858c8340edaf78a77e2fbe9cb7/omsorg_2020.pdf
Pettersen T. (2011). The Ethics of Care: Normative Structures and Empirical Implications. Health Care Anal. 19(1):51-64. https://doi.org/10.1007/s10728-010-0163-7
Pols, J. (2017). Good relations with technology: Empirical ethics and aesthetics in care. Nursing Philosophy 18(1): e12154. https://doi.org/10.1111/nup.12154
Ramvi, E., Gripsrud B. H., Hellstrand, I., Gjerstad, B. &Vagli, Å. E. (2021). CARING FUTURES: a study protocol for transdisciplinary qualitative research on technology-mediated care practices and theory development for ethics of care. BMJ Open 11(9), e054458. https://bmjopen.bmj.com/content/bmjopen/11/9/e054458.full.pdf.
Rogers, E. M. (2003) Diffusion of innovations, fifth edition. Free Press.
Rognstad, M., Sagbakken, M., & Nåden, D. (2015). Pårørendes rolle som ressurs og samarbeidspartner: En studie med fokus på pårørende til pasienter med demenssykdom i sykehjem. Nordic Journal of Nursing research, 35(1), 57-64. https://doi.org/10.1177/0107408314560478
Sánchez, V. G., Anker-Hansen, C., Taylor, I. & Eilertsen, G. (2019). Older People’s Attitudes and Perspectives of Welfare Technology in Norway. Journal of Multidisciplinary Healthcare, 12. https://doi.org/10.2147/JMDH.S219458
Satchell, C. & Dourish, P. (2009). Beyond The User: Use And Non-Use in HCI. OZCHI '09: Proceedings of the 21st Annual Conference of the Australian Computer-Human Interaction Special Interest Group: Design: Open 24/7. https://doi.org/10.1145/1738826.1738829
Sogstad, M. K. R. & Bergland, A. (2021) Sårbar sammenheng i helse- og omsorgstjenesten til eldre pasienter. Tidsskrift for omsorgsforskning, Vol. 7, utg. 2, s. 9-28 https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2021-02-02
Sørensen, K.H. (2006). Domestication: The enactment of technology. In T. Berker, M. Hartmann, Y. Punie & K. J. Ward (eds.), Domestication of media and technology (s. 40-61). Open University Press
Sørensen, K. H., M. Aune, M. Hatling (2000). Against linearity: On the cultural appropriation of science and technology. In Dierkes, M. & C. Groetes (Eds.) Between understanding and trust: The public, science and technology (pp. 237-257). Amsterdam, Netherlands: OPA
Tronto J. (1993). Moral boundaries. Routledge.
Tønnessen, S., Solvoll, B.-A., & Brinchmann, B. S. (2015). Ethical challenges related to next of kin nursing staffs' perspective. Nursing Ethics, 1-11. https://doi.org/10.1177/096973301558
Östlund, B., Olander, E., Jonsson, O. & Frennert, S. (2015) STS-inspired design to meet the challenges of modern aging. Welfare technology as a tool to promote user driven innovations or another way to keep older users hostage? Technological Forecasting and Social Change, 93: 82-90. https://doi.org/10.1016/j.techfore.2014.04.012
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
Copyright (c) 2024 Ingvil Hellstrand, Brita Gjerstad, Ida Bruheim Jensen, Ellen Ramvi
Dette værk er under følgende licens Creative Commons Navngivelse (by).
Funding data
-
Norges Forskningsråd
Grant numbers 301827
