Kommunale etikkomiteer kan ikke bæres av enkeltpersoners engasjement alene
En studie om etablering av fire etikkomiteer
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.7168Nøgleord:
Etiske spørsmål, etikkdrøfting, klinisk etikk, etikkomiteer, kommunehelsetjenestenResumé
Mange ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester som opplever etiske utfordringer i sin arbeidshverdag, mangler arenaer for å diskutere slike problemstillinger. I et prosjekt fikk fire kommuner implementeringsstøtte til å etablere kommunale etikkomiteer, et tverrfaglig forum hvor ansatte, pasienter og pårørende kan få hjelp til å drøfte etisk krevende problemstillinger. I kommunehelsetjenesten er etablering av etikkomiteer å anse som et nybrottsarbeid, som hittil har vært lite systematisk undersøkt. Ved prosjektstart oppnevnte deltakerkommunene to ressurspersoner, og disse ble komiteenes ledere eller sekretærer. I denne studien har vi undersøkt disse ressurspersonenes erfaringer med å koordinere og lede kommunenes etikkarbeid, inkludert å lede konkrete etikkdrøftinger. Data fra tre fokusgrupper, supplert og validert med data fra fem dialogseminarer over tre år, ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at refleksjon over etiske spørsmål kan ha betydning utover enkeltstående saker, men også at ressurspersonene fikk omfattende arbeidsoppgaver og ansvar innen implementering, kompetansebygging, markedsføring og forankring. For å unngå å være avhengig av enkeltpersoners innsats, bør komiteenes rammevilkår forbedres.
Metrik
Referencer
Abma, T.A., Pittens, C.A.C.M., Visse, M., Elberse, J.E. and Broerse, J.E.W. (2015), Patient involvement in research programming and implementation. Health Expect, 18: 2449-2464. https://doi.org/10.1111/hex.12213
Anvik, V. H. (2004). Aksjonsforskning - Et samarbeidsprosjekt: Å forbedre praksis gjennom praksis. Nordic Journal of Nursing Research, 24(3), 4-9. https://doi.org/10.1177/010740830402400302
Aulisio, M. P., Arnold, R. M., & Youngner, S. J. (2000). Health care ethics consultation: nature, goals, and competencies. A position paper from the Society for Health and Human Values-Society for Bioethics Consultation Task Force on Standards for Bioethics Consultation. Annals of internal medicine, 133(1), 59–69. https://doi.org/10.7326/0003-4819-133-1-200007040-00012
Bellman, L., Webster, J., & Williamson, G. R. (2012). Writing clinical action research studies. I Action Research in Nursing and Healthcare, 169-188.
Bolin, J. N., Mechler, K., Holcomb, J., & Williams, J. (2008). An alternative strategy for resolving ethical dilemmas in rural healthcare. The American journal of bioethics: AJOB, 8(4), 63–W4. https://doi.org/10.1080/15265160802147231
Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qual Res Psychol, 3. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Braun, V., & Clarke, V. (2021). One size fits all? What counts as quality practice in (reflexive) thematic analysis? Qualitative research in psychology, 18(3), 328-352. https://doi.org/10.1080/14780887.2020.1769238
Creswell, J. (2013). Standards of validation and evaluation, Kap. 10. I Qualitative Inquiry research design. Choosing among five approaches. Sage.
Crico, C., Sanchini, V., Casali, P. G., & Pravettoni, G. (2021). Evaluating the effectiveness of clinical ethics committees: a systematic review. Med Health Care Philos, 24(1), 135-151. https://doi.org/10.1007/s11019-020-09986-9
de Wit, M. P., Elberse, J. E., Broerse, J. E., & Abma, T. A. (2015). Do not forget the professional-the value of the FIRST model for guiding the structural involvement of patients in rheumatology research. Health Expect, 18(4), 489-503. https://doi.org/10.1111/hex.12048
Doran, E.,Kerridge, I., Jordens, C., & A, Newson. (2016). Clinical ethics support in contemporary healthcare: origins, practices and evaluation. I E. Ferlie, K. Montgomery & A. R Pederesen (Red.), The Oxford Handbook of Health Care Management. https://www.researchgate.net/publication/301766556_Clinical_ethics_support_in_contemporary_healthcare_origins_practices_and_evaluation
Elverdam B., Felde L. K.H. (2009). Den kvalitative artikel - En analyse af forskningsformidling som en spejling af forskningspraksis og videnskabssyn. Bibliotek for Laeger. https://ugeskriftet.dk/bfl/den-kvalitative-artikel
Filstad, C. (2010). Organisasjonslæring : fra kunnskap til kompetanse. Fagbokforl.
Flottorp, S., & Aakhus, E. (2013). Implementeringsforskning ; vitenskap for forbedring av praksis. Norsk epidemiologi, 23(2), 187-196. https://doi.org/10.5324/nje.v23i2.1643
Førde, R., & Pedersen, R. (2011). Clinical Ethics Committees in Norway: What Do They Do, and Does It Make a Difference? Camb Q Healthc Ethics, 20(3), 389-395. https://doi.org/10.1017/S0963180111000077
Gjerberg, E., & Amble, N. (2009). Pleie- og omsorgssektoren som lærende organisasjon. Sykepleien forskning (1), 36-42. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2009.0021
Gjerberg, E., & Amble, N. (2011). Train the trainer - refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgssektoren. Sykepleien forskning, 6(2), 132-139. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2011.0096
Graham, I. D., Straus, S. E., & Tetroe, J. (2013). Knowledge translation in health care : moving from evidence to practice (2nd ed.). John Wiley & Sons.
Hajibabaee, F., Joolaee, S., Cheraghi, M. A., Salari, P., & Rodney, P. (2016). Hospital/clinical ethics committees' notion: an overview. Journal of medical ethics and history of medicine, 9, 17 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5432947/pdf/JMEHM-9-17.pdf
Halkier, B., & Gjerpe, K. (2010). Fokusgrupper. Gyldendal akademisk.
Heggestad A.K.T. (2022). Gode relasjoner kan hindre tvang i demensomsorgen. Sykepleien, 110(89957):e-89957. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2022.89957
Hiim, H. (2010). Pedagogisk aksjonsforskning : tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag. Gyldendal akademisk.
Hofmann, B. (2019). Hvordan vurdere etiske aspekter ved moderne helse- og velferdsteknologi? Tidsskrift for omsorgsforskning, 5(3), 99-116. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2019-03-09
Holmes, A. L., Bugeja, L., & Ibrahim, J. E. (2020). Role of a Clinical Ethics Committee in Residential Aged Long-Term Care Settings: A Systematic Review. Journal of the American Medical Directors Association. https://doi.org/10.1016/j.jamda.2020.05.053
Haan, M. M., van Gurp, J. L. P., Naber, S. M., & Groenewoud, A. S. (2018). Impact of moral case deliberation in healthcare settings: a literature review. BMC Med Ethics, 19(1), 85. https://doi.org/10.1186/s12910-018-0325-y
Jameton, A., & Mauksch, I. G. (1984). Nursing practice : the ethical issues (pp. xviii, 331). Prentice-Hall.
Karlsen, H., Gjerberg, E., Førde, R., Magelssen, M., Pedersen, R., & Lillemoen, L. (2018). Etikkarbeid i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Nordisk sygeplejeforskning, 8(01), 22-36. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2018-01-03
Karlsen, H., Magelssen, M., & Thoresen, L. (2022). Etikkdrøftinger i kommunale etikkomiteer – hva bidrar det til?: En studie av helsepersonells erfaringer. Nordisk sygeplejeforskning, 12(2), 1–14. https://doi.org/10.18261/nsf.12.2.2
Karlsen, H., Magelssen, M., & Thoresen, L. (2022). «Det er dårlig gjort å ha møte uten oss det gjelder». Erfaringer fra pårørende som har deltatt i etikkdrøftinger med kommunale etikkomiteer. Tidsskrift for omsorgsforskning. https://doi.org/10.18261/tfo.9.1.10
Karlsen. (2023). Hva kan vi lære av erfaringer med å delta i etikkdrøftinger? En kvalitativ studie fra etikkomiteer i norsk kommunehelsetjeneste. [Doktorgradsavhandling] Universitetet i Oslo. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/106199/PhD-Karlsen-2023.pdf?sequence=3&isAllowed=y
NOU 2023: 4. (2023). Tid for handling - Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/337fef958f2148bebd326f0749a1213d/no/pdfs/nou202320230004000dddpdfs.pdf
Kassah, B. L. L., & Tønnessen, S. (2016). Samhandling i kommunale helse- og omsorgstjenester – en studie av hjemmesykepleieres erfaringer. Tidsskrift for velferdsforskning, 19(4), 342-358. https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2016-04-04
Kok, N., Zegers, M., van der Hoeven, H., Hoedemaekers, C., & van Gurp, J. (2022). Morisprudence: a theoretical framework for studying the relationship linking moral case deliberation, organisational learning and quality improvement. J Med Ethics. https://doi.org/10.1136/medethics-2021-107943
Kälvemark, S., Höglund, A. T., Hansson, M. G., Westerholm, P., & Arnetz, B. (2004). Living with conflicts-ethical dilemmas and moral distress in the health care system. Social science & medicine, (1982), 58(6), 1075–1084. https://doi.org/10.1016/s0277-9536(03)00279-x
Kälvemark Sporrong, S., Arnetz, B., Hansson, M. G., Westerholm, P., & Höglund, A. T. (2007). Developing ethical competence in health care organizations. Nursing ethics, 14(6), 825–837. https://doi.org/10.1177/0969733007082142
Lau, R., Stevenson, F., Ong, B. N., Dziedzic, K., Treweek, S., Eldridge, S., Everitt, H., Kennedy, A., Qureshi, N., Rogers, A., Peacock, R., & Murray, E. (2016). Achieving change in primary care--causes of the evidence to practice gap: systematic reviews of reviews. Implement Sci, 11(1), 40-40. https://doi.org/10.1186/s13012-016-0396-4
Lillemoen, L., Syse, I., Pedersen, R., & Førde, R. (2016). Er kliniske etikk-komiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige? Etikk i praksis - Nordic Journal of Applied Ethics, 10(2), 127-140. https://doi.org/10.5324/eip.v10i2.1939
Lillemoen, L., Gjærberg E., Nortvedt P. (2020). Refleksjon over klinisk-etiske dilemma. I F. R. Magelssen M., Lillemoen L., Pedersen R. (Red.), Etikk i helsetjenesten (pp. 256). Gyldendal.
Lundestad Øystein. Diskursteoriens differensiering: Hvorfor Habermas’ diskursetikk ikke er en etisk teori. Norsk filosofisk tidsskrift. 2012;46(4):278–90. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2901-2011-04-04
Magelssen M, Gjerberg E, Lillemoen L, Førde R, Pedersen R. Ethics support in community care makes a difference for practice. Nursing Ethics. 2018;25(2):165-173. https://doi.org/10.1177/0969733016667774
Magelssen, M., Pedersen, R., & Førde, R. (2018). Hvordan arbeider klinisk etikk-komiteene? Tidsskrift for Den norske legeforening, 138(2), 134-137. https://doi.org/10.4045/tidsskr.17.0375
Magelssen, M., Førde, R., Lillemoen, L., & Pedersen, R. (Eds.). (2020). Etikk i helsetjenesten (1. utgave). Gyldendal.
Magelssen, M., Karlsen, H., Pedersen, R., & Thoresen, L. (2020). Implementing clinical ethics committees as a complex intervention: presentation of a feasibility study in community care. BMC Med Ethics, 21(1), 82. https://doi.org/10.1186/s12910-020-00522-1
Magelssen, M., Karlsen, H., & Thoresen, L. (2021). Establishing Clinical Ethics Committees in Primary Care: A Study from Norwegian Municipal Care. HEC Forum 35, 201–214. https://doi.org/10.1007/s10730-021-09461-9
Magelssen, M., & Karlsen, H. (2021). Clinical ethics committees in nursing homes: what good can they do? Analysis of a single case consultation. Nurs Ethics, Feb;29(1):94-103. https://doi.org/10.1177/09697330211003269
Malterud, K. (2002). Kvalitative metoder i medisinsk forskning - forutsetninger, muligheter og begrensninger. Tidsskrift for Den norske legeforening, 122(25), 2468-2472.
Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag. Universitetsforlaget.
McCarthy, J., & Deady, R. (2008). Moral distress reconsidered. Nursing ethics, 15(2), 254–262. https://doi.org/10.1177/0969733007086023
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/34c8183cc5cd43e2bd341e34e326dbd8/no/pdfs/stm201220130029000dddpdfs.pdf
Meld. St. 24 (2019¬–2020). Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/52d05db7090c411abc7a3f4d47124119/no/pdfs/stm201920200024000dddpdfs.pdf
Omsorg 2020. Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/af2a24858c8340edaf78a77e2fbe9cb7/omsorg_2020.pdf
Paulsen, J. E., Pedersen, R., & Førde, R. (2011). Manual for kliniske etikkomiteer og etikk-råd i kommunehelsetjenesten (Vol. 2011:1). Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. manual-etikk-kommunehelsetjenesten2011.pdf
Rasoal, D., Skovdahl, K., Gifford, M., & Kihlgren, A. (2017). Clinical Ethics Support for Healthcare Personnel: An Integrative Literature Review. HEC forum, Dec;29(4):313-346. https://doi.org/10.1007/s10730-017-9325-4
Skilbrei, M.L. (2019). Kvalitative metoder : planlegging, gjennomføring og etisk refleksjon (1. utgave.). Fagbokforlaget.
Slowther, A. (2009). Ethics case consultation in primary care: contextual challenges for clinical ethicists. Camb Q Healthc Ethics, 18(4), 397-405. https://doi.org/10.1017/s0963180109090598
Terry, G., Hayfield, N., Clarke, V., & Braun, V. i Willig C., & Rogers W. S (red) (2017). Thematic analysis. The SAGE handbook of qualitative research in psychology, SAGE Reference
Universitetet i Oslo, 2024. Kliniske etikk-komiteer og etikkråd i kommunene. https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/praksis/kek/kommunehelsetjenesten/index.html
Vestby, G. M., Gundersen, F., & Skogheim, R. (2014). Ildsjeler og lokalt utviklingsarbeid - Gløden, rollen og rammevilkårene. Norsk institutt for by- og regionforskning. (NIBR-rapport 2014:2).
World Medical Association, 1964/2013. WMA Declaration of Helsinki – Ethical Principles for Medical Research Involving Human Participants – WMA – The World Medical Association
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
Copyright (c) 2024 Heidi Karlsen, Morten Magelssen, Lisbeth Thoresen
Dette værk er under følgende licens Creative Commons Navngivelse (by).
