Bruk/ikke bruk av telemedisin i svangerskaps- og fødselsomsogen

Abstract

Norge har, i likhet med flere andre stater i den vestlige verden, investert betydelige beløp på innføring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsesektoren. Til tross for politisk optimisme viser forskning at mange teknologiprosjekter feiler. Forklaringene på feilslåtte teknologiprosjekter er mange og til dels ulike. Det er likevel en klar tendens til å kategorisere IKT-utfordringene enten som teknologiske eller som organisatoriske. Denne artikkelen viser at det er mer til saken med å forstå utfordringene med bruk av IKT. Med utgangspunkt i en empirisk analyse av hvordan telemedisin både blir brukt og ikke tatt i bruk i svangerskaps- og fødselsomsorgen argumenterer Dyb for hvordan en materiellsemiotisk tilnærming er et godt inntak til å belyse mangfoldet i hva som skjer når ny teknologi blir innført i helsesektoren. Til slutt drøfter hun hvordan en materiellsemiotisk tilnærming dermed også er et godt inntak til refleksjoner omkring helsepolitiske teknologiforståelser