Lederen som innovatør og balansekunstner: en kvalitativ studie av lederes erfaringer fra forskningssamarbeid mellom helse- og velferdstjenestene og høyere utdanning

Marit Alstveit; Anne Halvorsen; Elisabeth Willumsen; Atle Ødegård

doi:10.7557/14.4051

Lederen som innovatør og balansekunstner: en kvalitativ studie av lederes erfaringer fra forskningssamarbeid mellom helse- og velferdstjenestene og høyere utdanning

Forfattere

Marit Alstveit Universitetet i Stavanger og UiT Norges arktiske universitet
Anne Halvorsen Universitetet i Agder
Elisabeth Willumsen Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Molde
Atle Ødegård Høgskolen i Molde og Universitetet i Stavanger

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.4051

Emneord (Nøkkelord):

manager, innovator, research collaboration, health and welfare services, higher education, leder, innovatør, forskningssamarbeid, helse- og velferdstjenesten, høyere utdanning

Sammendrag

The manager as innovator and equilibrist: a qualitative study of the experiences of Norwegian managers in health and welfare service taking part in research partnership with higher education

Managers in health and welfare services have overall responsibility to develop the services according to official regulations and the needs of society. They are expected to provide high quality, research based services. Higher education is expected to transform education and research that improve the services, and to develop research collaborating with the practical field. This study investigates experiences of managers in health and welfare services taking part in research collaboration with higher education. Data were collected through focus group interviews with altogether 14 participants involved in 21 projects, and analysed by using qualitative content analyses. The experiences of the managers can be summarised as “Being an innovator and equilibrist in order to develop the service”. Managers appear to play an important role in bridging between health and welfare services and higher education. In order to enhance research partnerships between health and welfare services and higher education formal collaborative structures should be established.

Statistikk

Laster statistikk…

Forfatterbiografier

Marit Alstveit, Universitetet i Stavanger og UiT Norges arktiske universitet

Institutt for helsefag, Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger, og Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet

Anne Halvorsen, Universitetet i Agder

førsteamanuensis, Fakultet for samfunnsvitenskap

Elisabeth Willumsen, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Molde

professor Institutt for helsefag, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Molde

Atle Ødegård, Høgskolen i Molde og Universitetet i Stavanger

professor Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Molde og Universitetet i Stavanger

Nedlastinger

Publisert

19.12.2016

Hvordan referere

Alstveit, M., Halvorsen, A., Willumsen, E., & Ødegård, A. (2016). Lederen som innovatør og balansekunstner: en kvalitativ studie av lederes erfaringer fra forskningssamarbeid mellom helse- og velferdstjenestene og høyere utdanning. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 12(2). https://doi.org/10.7557/14.4051

Last ned referanse

Utgave

Vol 12 Nr. 2 (2016)

Seksjon

Fagfellevurderte artikler

Lisens

Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:

Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).