Sykepleierstudenters erfaringer med Respons – et nytt lærings- og vurderingsverktøy i praksisstudier
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.5620Nyckelord:
fokusgrupper, sykepleierstudenter, vurdering, assessment, clinical studies, focus groups, nursing students, praksisstudierAbstract
Vurdering av kompetanse i praksisstudier er en kjent utfordring i sykepleierutdanninger både i Norge og internasjonalt. Denne studien utforsker sykepleierstudenters erfaringer med det nye lærings- og vurderingsverktøyet Respons. Studien har en kvalitativ tilnærming med et beskrivende og utforskende design. Det var 27 sykepleierstudenter fra tre læresteder som deltok i utprøving av det nye verktøyet, 21 av disse møtte til påfølgende intervju i fokusgrupper. Dataanalysen er gjennomført i tråd med prinsipper for kvalitativ innholdsanalyse og ledet til to kategorier: Styrket eierskap og framdrift i læringsprosessen og Økt tillit til vurderingens kvalitet.
Mange av informantene beskrev en mer aktiv holdning til egen læring og tettere samhandling med sine praksisveiledere. Flere var opptatt av at Respons i større grad enn tidligere vurderingsverktøy bidro til løpende vurdering. Informantene la også vekt på at Respons sikrer en felles standard for vurdering. Studien understøtter behovet for å utforske hvordan læringsutbyttestyrt pedagogikk utspiller seg i praksishverdagen.
Abstract
Assessment of competence in clinical studies is a well-known challenge in nursing education both in Norway and internationally. The aim of this study was to investigate nursing students' experiences with the new learning and assessment tool Response. The study has a qualitative approach with a descriptive and exploratory design. The new tool was tested by 27 nursing students. The following interviews in focus groups included 21 students. A process of content analysis identified two categories: Strengthened ownership and progress in the learning process and increased confidence in the quality of assessment.
The findings revealed experiences of a more active attitude to the students’ own learning process and a closer interaction with their supervisors. Furthermore, the students reported that the new assessment tool contributed to ongoing assessment and ensured a common standard for assessment. Finally, the study supports the need to explore how learning outcome-driven policy unfolds in everyday practice.
Statistik
Referenser
Alderson, J.C. & Wall, D. (1993). Does Washback exist? Applied Linguistics, 14 (2): 115- 129. https://doi.org/10.1093/applin/14.2.115
Allan, H.T., Smith, P. & O’Driscoll, M. (2011). Experiences of supernumerary status and the hidden curriculum in nursing: a new twist in the theory–practice gap? Journal of Clinical Nursing, 20 (5-6): 847–855. https://doi.org/10.1111/j.1365-2702.2010.03570.x
Amsrud, K.E., Lyberg, A.M. & Severinsson, E. (2015). The influence of clinical supervision and its potential for enhancing patient safety – Undergraduate nursing students’ views. Journal of Nursing Education and Practice, 5 (6): 87- 95. https://doi.org/10.5430/jnep.v5n6p87
Biggs, J., & Tang, C. (2011). Teaching for quality learning at university: what the student does. Society for Research into Higher E. 4th ed. Berkshire: Open University Press.
Blomberg, K. & Baluyot, C. (2019). Vurdering av andreårsstudenter i hjemmebaserte tjenester – en utfordrende oppgave. I: B. Christiansen, K.T. Jensen & K. Larsen (Red.) Vurdering av kompetanse i praksisstudier. En vitenskapelig antologi (1. utg., s.99-112). Oslo: Gyldendal.
Bondy, K.M. (1983). Criterion–referenced definitions for rating scales in clinical Evaluation. Journal of Nursing Education, 22 (9):376-381. https://pdfs.semanticscholar.org/4037/8197f67ecf00b69790952f60efb0cd18e836.pdf
Bradbury-Jones, C., Sambrook, S. & Irvine, F. (2011). Empowerment and being valued: A phenomenological study of nursing students. Nurse Education Today, 31(4): 368-372. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2010.07.008
Brown, P. (2016). The development of a pre-registration nursing competency assessment schedule (NCAS) for use in Australian Universities (Doktoravhandling), University of Wollongong, Australia. https://ro.uow.edu.au/theses/4930/
Caspersen, J. & Kårstein, A. (2013). Kvalitet i praksis: Oppfatninger av kvalitet blant praksisveiledere (NIFU-rapport 2013:14). hentet fra https://www.nifu.no/publications/1024031/
Christiansen B. (2019). Introduksjon: Særpreg og utfordringer i vurdering av kompetanse i praksisstudier. I: B. Christiansen, K.T. Jensen & K. Larsen (Red.) Vurdering av kompetanse i praksisstudier. En vitenskapelig antologi (1. utg., s.14-27). Oslo: Gyldendal.
Crookes, P.A., Brown R., Della, P., Dignam, D., Edwards, H. & McCutcheon, H. (2010). The development of a pre-registration nursing competencies assessment tool for use across Australian universities 2010. University of Wollongong Research, Faculty of Health and Behavioural Sciences. https://ro.uow.edu.au/684
Damsgaard, H.L. (2019). Studielivskvalitet. Studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning. Oslo: Universitetsforlaget.
De nasjonale etiske forskningskomiteene (2014). Generelle forskningsetiske retningslinjer. Hentet fra https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Generelle-forskningsetiske-retningslinjer/
Engström, M., Löfmark, A.,Vae, Karen J., U. & Mårtensson, G.(2017). Nursing students' perceptions of using the Clinical Education Assessment tool AssCE and their overall perceptions of the clinical learning environment - A cross-sectional correlational study. Nurse Education Today, Volum 51: 63-67. http://dx.doi.org/10.1016/j.nedt.2017.01.009
Finstad I.R. & Christiansen B. (2019). Læresituasjoner og prosessvurdering i praksisstudier på sykehjem. I: B. Christiansen, K.T. Jensen & K. Larsen (Red.) Vurdering av kompetanse i praksisstudier. En vitenskapelig antologi (1. utg., s. 86-97). Oslo: Gyldendal.
Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. (2017). Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (FOR-2017-09-06-1353) Hentet fra https://lovdata.no/forskrift/2017-09-06-1353
Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (FOR-2019-03-15-412). Hentet fra https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-412
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.(2006). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (FOR-2006-06-30-859). Hentet fra https://lovdata.no/forskrift/2006-06-30-859
Grealish, L. A., & Shaw, J. M. (2018). Introducing a design exigency to promote student learning through assessment: A case study. Nurse Education Today, 61: 225–230. http://dx.doi.org/10.1016/j.nedt.2017.11.032
Graneheim, U.H., Lindgren, B-M. & Lundman, B. (2017). Methodological challenges in qualitative content analysis: A discussion Paper. Nurse Education Today, 56: 29-34. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2017.06.002
Graneheim, U.H. & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24(2):105-12. http://dx.doi.org/10.1016/j.nedt.2003.10.001
Haugan, G., Aigeltinger, E. & Sørlie, V. (2012). Relasjonen til veileder betyr mye for sykepleierstudenter i sykehuspraksis. Sykepleien Forskning 7(2):152-158. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2012.0083
Hauge, K.W., Brask, O.D., Bachmann, L., Bergum, I.E., Heggdal W.M, Inderhaug, H. & Julne, S.G. (2016). Kvalitet i praksisstudier i sykepleier- og vernepleierutdanning. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 12(1):19–33. https://doi.org/10.7557/14.3772
Hauge, K.W. (2015). Veilederes beveggrunner for å unnlate å gi ikke-bestått i praksisstudier til tross for at læringsutbyttene ikke er nådd. Nordic Journal of Nursing Research, 35(1);20–8. https://doi.org/10.1177/0107408314560325
Hauge K.W. (2014). Få studenter stryker i praksis. Sykepleien, 09: 46-49. https://doi.org/10.4220/sykepleiens.2014.0101
Helminen, K., Coco, K., Johnson, M., Turunen, H. & Tossavainen, K. (2016). Summative assessment of clinical practice of student nurses: A review of the literature. International Journal of Nursing Studies, 53:308–319. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2015.09.014
Helseth, I.A., Lid, S.E., Kristiansen, E., Fetscher, E., Karlsen, H.J., Skeidsvoll, K.J. & Wiggen, K.S. (2019). Kvalitet i praksis –utfordringer og muligheter. Samlerapport basert på kartleggingsfasen av prosjektet Operasjon praksis 2018–2020.(NOKUT- rapport 2019: 16). Hentet fra https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/kvalitet-i-praksis-utfordringer-og-muligheter_16-2019.pdf
Knutstad, U., Jensen, K.T. (2019). Sykepleiens kunnskapsgrunnlag – hvordan speiles det i vurderingsdokumentene? I: B. Christiansen, K.T. Jensen & K. Larsen (Red.) Vurdering av kompetanse i praksisstudier. En vitenskapelig antologi (1. utg., s. 46-66). Oslo: Gyldendal.
Kunnskapsdepartementet (2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. (Meld. St. 16 (2016-2017)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/
Kunnskapsdepartementet (2011). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/kompetanse/nkr2011mvedlegg.pdf
Kunnskapsdepartementet (2008). Rammeplan for sykepleierutdanning. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/uh/rammeplaner/helse/rammeplan_sykepleierutdanning_08.pdf
Kydland, A.G. & Nordstrøm, G. (2018). Nytt skjema er egnet til å vurdere praktiske studier i sykepleie. Sykepleien Forskning, 13(74323). https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2018.74323
Larsen, K. & Christiansen B. (2019). Vurdering af vurderinger. Om vurderingens vilkår og skjulte sider. I: B. Christiansen, K.T. Jensen & K. Larsen (Red.) Vurdering av kompetanse i praksisstudier. En vitenskapelig antologi. (1. utg., s. 28-45). Oslo: Gyldendal.
Lewallen, L.P. &Van Horn, E.R. (2019). The State of the Science on Clinical Evaluation in Nursing Education. Nursing Education Perspectives, 40(1): 4-10. https://doi.org/10.1097/01.NEP.0000000000000376
Lincoln, Y. S. & Guba, E. G. (1985). Naturalistic inquiry. Beverly Hills, CA: Sage.
Lindgren, B-M., Lundman, B. & Graneheim, U.H. (2020). Abstraction and interpretation during the qualitative content analysis process. International Journal of Nursing Studies, 108 (103632): 1-6. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2020.103632
Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning. En innføring (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget.
Morgan, D.L. (1997). Focus groups as qualitative research (2. utg.). California: Thousand Oaks, Sage Publications.
Pellegrino, J. W. og M. L. Hilton (2012) Education for Life and Work: Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century. Washington D.C.: The National Academies Press. https://www.sebrae.com.br/Sebrae/Portal%20Sebrae/Anexos/Education_for_Life_and_work.pdf
Personopplysningsloven. (2018). Lov om behandling av personopplysninger (LOV-2018-06-15-38). Hentet fra https://lovdata.no/lov/2018-06-15-38
Pettersen, R.C. (2017). Problembasert læring for studenter og lærere: introduksjon til PBL og studentaktive læringsformer (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget.
Polit, D., F. & Beck, C.T. (2012). Nursing Research: Generating and assessing evidence for nursing practice (9. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer.
Prøitz, T.S. (2016). Læringsutbytte slik lærere, forskere og politikere ser det. Bedre skole. Tidsskrift for lærere og skoleledere, 2: 41-46. https://www.utdanningsnytt.no/laereryrket-pedagogikk-skoleutvikling/laeringsutbytte-slik-laerere-forskere-og-politikere-ser-det/144679
Roxburgh, M., McCAllum, J., McCrossan, G. & Smith, F. (2018). A process of developing a national practice assessment document. Nurse Education in Practice, 33: 17-20. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2018.08.011
Skaug, E.A. & Saunes, J. (2015). Få studenter stryker i praksis. Sykepleien,103(8): 60- 62. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2015.54974
Steward, D. W., Shamdasani, P. & Rook, D. W. (2007)’. Focus groups: Theory and practice (2nd edition). London: Sage, Thousand Oaks.
Tiwari, A., Lam, D., Yuen, T.H., Chan, R., Fun, T. & Chan, S. (2005). Student learning in clinical nursing education: Perceptions of the relationship between assessment and learning. Nurse Education Today, 25:299–308. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2005.01.013
Turner, K. & McCarthy, V.L. (2017). Stress and anxiety among nursing students: a review of intervention strategies in literature between 2009 and 2015. Journal of Nurse Education, 22:21–29. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2016.11.002
Universitets- og høyskoleloven (2005) Lov om universiteter og høyskoler (LOV-2005-04-01-15). Hentet fra https://lovdata.no/lov/2005-04-01-15
Vae, K.J.U., Engströ, M., Mårtensson, G. & Löfmark, A. (2018). Nursing students' and preceptors' experience of assessment during clinical practice: A multilevel repeated-interview study of student-preceptor dyads. Nurse Education in Practice, 30:13-19. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2017.11.014
Wu, X.V., Enskär, K., Lee, C.C.S. & Wang W.A. (2015). A systematic review of clinical assessment for undergraduate nursing students. Nurse Education Today, 35: 347–359. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2014.11.016
Downloads
Publicerad
Referera så här
Nummer
Sektion
