Språklig mangfold som språkpolitikk i klasserommet
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.4807Emneord (Nøkkelord):
norsk språkpolitikk, språklig mangfold, skole, neksusanalyseSammendrag
Hovedretninga i norsk språkpolitikk i dag er å styrke norsk som samfunnsbærende språk, og legge til rette for at norsk kan brukes, også i sammenhenger der engelsk foretrekkes. Samtidig er det behov for kompetanse i engelsk og fremmedspråk, og å styrke det språklige mangfoldet i videre forstand. Utdanningssystemet er sentralt i arbeidet for å realisere denne språkpolitikken, og denne artikkelen retter søkelys på hvordan en skole tillemper og implementerer språkpolitikken. Basert på et etnografisk feltarbeid i et klasserom i Tromsø viser analysen at skolen har institusjonalisert deler av språkpolitikken om språklig mangfold i det semiotiske landskapet, men at elevenes språklige erfaringer ut over det som er ivaretatt med egne fagplaner, har en mer utydelig plass i skolehverdagen.
Referanser
Barret, M., Byram, M., Lázár, I., Mompoint-Gaillard, P. & Philippou, S. 2014. Developing Intercultural Competence through Education, Council of Europe Pestalozzi series No. 3. Strasbourg: Council of Europe Publishing.
Beck, U. 2002. The Cosmopolitan Society and its Enemies. Theory, Culture & Society 19(1–2), 17–44.
Billing, M. 1995. Banal Nationalism. London: Sage Publications.
Bjørhusdal, E. 2014. Mellom nøytralitet og språksikring: Norsk offentleg språkpolitikk 1885–2005. Ph.d.-avhandling, Universitetet i Oslo.
Blommaert, J. 2013. Ethnography, Superdiversity and Linguistic Landscapes: Chronicles of Complexity. Bristol, Buffalo, Toronto: Multilingual Matters.
Brown, K.D. 2012. The Linguistic Landscape of Educational Spaces: Language Revitalization and Schools in Southeastern Estonia. I D. Gorter, H.F. Marten & L. Van Mensel (red.), Minority Languages in the Linguistic Landscape. London: Palgrave, 281–298. https://doi.org/10.1057/9780230360235_16
Bråstad Jensen, E. 2005. Skoleverket og de tre stammers møte. Tromsø: Eureka.
Emerson, R.M., Fretz, R.I. & Shaw, L.L. 2011. Writing Ethnographic Fieldnotes. 2. utg. Chicago, London: The University of Chicago Press.
Engen, T.O. 2015. Tilpassa opplæring i superdiversiteten? I K. Westrheim & A. Tolo (red.), Kompetanse for mangfold. Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge. Bergen: Fagbokforlaget, 56–95.
García, O. & Wei, L. 2014. Translanguaging: Language, Bilingualism and Education. Hampshire, New York: Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1057/9781137385765
Gjørven, R. & Johansen, S. 2009. Fremmedspråk – til glede og nytte for alle elever. I R. Mikkelsen & H. Fladmoe (red.), Lektor – adjunkt – lærer. Artikler for studiet i praktisk pedagogisk utdanning. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 327–345.
Hansen, L.I. 2015. Befolkningens etniske sammensetning i Tromsø-området gjennom siste halvdel av 1800-tallet – Hva folketellingene forteller – og ikke forteller. I P. Pedersen & T. Nyseth (red.), City Saami: Same i byen eller bysame? Skandinaviske byer i et samisk perspektiv. Kárášjohka-Karasjok: ČálliidLágádus, 58–81.
Haugen, E. 1990. Babels forbrødring. Om tospråklighet og språkplanlegging. Oslo: Universitetsforlaget.
Hornberger, N.H. 2006. Frameworks and Models in Language Policy and Planning. I T. Ricento (red.), Introduction to Language Policy: Theory and Method. Malden, Oxford, Victoria: Blackwell Publishing, 24–41.
Hornberger, N.H. & Hult, F.M. 2007. Ecological Language Education Policy. I B. Spolsky & F.M. Hult (red.), The Handbook of Educational Linguistics. Oxford, UK: Blackwell Publishing, 280–296. https://doi.org/10.1002/9780470694138.ch20
Hult, F.M. 2017. Nexus analysis as scalar ethnography for educational linguistics. I M. Martin-Jones & D. Martin (red.), Researching Multilingualism. Critical and Ethnographic Perspectives. Oxford, New York: Routledge, 89–104.
Irvine, J.T. & Gal, S. 2000. Language Ideology and Linguistic Differentiation. I P.V. Kroskrity (red.), Regimes of Language. Ideologies, Politics, and Identities. Santa Fe, New Mexico: School of American Research Press, 35–83.
Jahr, E.H. 1984. Talemålet i skolen. en studie av drøftinger og bestemmelser om muntlig språkbruk i folkeskolen (fra 1874 til 1925). Oslo: Novus.
Karstad, A.K. 2015. Nynorsk som sidemål i Tromsø. En holdningsstudie blant elever og norsklærere på ungdomstrinnet. Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet.
Kultur- og kyrkjedepartementet. 2008. Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Meld. St. 35 2007–2008.
Kunnskapsdepartementet. 2008. Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne. Meld. St. 23 2007–2008.
Kunnskapsdepartementet. 2017. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.
Kvale, S. & Brinkmann, S. 2015. Det kvalitative forskningsintervju. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Laihonen, P. & Szabó, T.P. 2017. Investigating visual practices in educational settings. I M. Martin-Jones & D. Martin (red.), Researching Multilingualism. Critical and Ethnographic Perspectives. Oxford, New York: Routledge, 121–138.
LK06=PEDLEX Norsk skoleinformasjon. 2013. Kunnskapsløftet. Mål og innhold i grunnskolen. Oslo: PEDLEX Norsk skoleinformasjon.
Menken, K. & García, O. (red.). 2010. Negotiating Language Policies in Schools: Educators as Policymakers. New York, London: Routledge.
Niiranen, L. 2011. Finsk som andrespråk i norsk skole – fagets historie og dagens utfordringer. NOA – Norsk som andrespråk 27(1), 59–85.
Norris, S. 2004. Analyzing Multimodal Interaction: A Methodological Framework. New York: Routledge.
Olsen, T.A., Sollid, H. & Johansen, Å.M. 2017. Kunnskap om samiske forhold som integrert del av lærerutdanningene. Acta Didactica Norge 11(2), 1–15. http://dx.doi.org/10.5617/adno.4353
Opplæringslova. 1999. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.
Pedersen, P. & Nyseth, T. 2015. Retten til byen: Motstanden mot integrering av samisk språk og kultur i Tromsø. I P. Pedersen & T. Nyseth (red.), City Saami: Same i byen eller bysame? Skandinaviske byer i et samisk perspektiv. Kárášjohka-Karasjok: ČálliidLágádus, 281–310.
Pietikäinen, S. Lane, P., Salo, H. & Laihiala-Kankainen, S. 2011. Frozen actions in the Arctic linguistic landscape: A nexus analysis of language processes in visual space. International Journal of Multilingualism 8(4), 277–298. https://doi.org/10.1080/14790718.2011.555553
Rambøll. 2011. Evaluering av implementering av nye læreplaner for språklige minoriteter, Oslo: Rambøll.
Ricento, T.K. & Hornberger, N.H. 1996. Unpeeling the Onion: Language Planning and Policy and the ELT Professional. TESOL Quarterly 30(3), 401–427. https://doi.org/10.2307/3587691
Rindal, U. 2014. What is English? Acta Didactica Norge 8(2), 1–17. http://dx.doi.org/10.5617/adno.1137
Scollon, R. & Scollon, S. 2004. Nexus Analysis. Discourse and the Emerging Internet. London, New York: Routledge.
Shohamy, E. 2012. Linguistic landscapes and multilingualism. I M. Martin-Jones, A. Blackledge & A. Creese (red.), The Routledge Handbook of Multilingualism. London, New York: Routledge, 538–551.
Skjelbred, D. 2010. Fra Fadervår til Facebook. Bergen: Fagbokforlaget.
Solstad, K.J., Nygård V. & Solstad, M. 2012. Kunnskapsløftet 2006 Samisk – Mot en likeverdig skole? NF-rapport nr. 1/2012. Bodø: Nordlandsforskning.
Statistisk sentralbyrå. 2019a. Fakta om befolkningen. Henta fra: https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningen
Statistisk sentralbyrå. 2019b. Kommunefakta. Tromsø. Henta fra: https://www.ssb.no/kommunefakta/tromso
Szabó, T.P. 2015. The management of diversity in schoolscapes: an analysis of Hungarian practices. Apples - Journal of Applied Language Studies 9(1), 23–51. https://doi.org/10.17011/apples/2015090102
Tromsø kommune. 2017. Tromsøstatistikk. Befolkning. Henta fra:
Aarsæther, F. 2017. Flerspråklighet i forskning, lovverk og læreplaner. I V. Bjarnø, M.E. Nergård & F. Aarsæther (red.), Språklig mangfold og læring. Didaktikk for flerspråklige klasserom. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk, 36–72.
Aase, L. (2002). Norskfaget blir til. Den lærde skolens morsmålsundervisning og danningstradisjoner fram til 1870. Bergen: LNU/Fagbokforlaget.
