Linguistic diversity as language policy in the classroom
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.4807Keywords:
Norwegian language policy, language diversity, education, nexus analysisAbstract
The main goal of Norwegian language policy is to strengthen Norwegian as the primary language in all parts of society, and for using Norwegian also in situations where English might be preferred. At the same time, there is a need for competence in English and other foreign languages, and to strengthen language diversity in a wider sense. The educational system implements this language policy, and this article focuses on how one school adapts and implements the policy. Based on ethnographic data from a classroom in Tromsø, the analysis shows that the school has institutionalised parts of Norwegian language diversity policy on linguistic diversity in the semiotic landscape, but that it is more difficult to find room for the students’ linguistic experiences beyond the learning aims in the curriculum.
References
Barret, M., Byram, M., Lázár, I., Mompoint-Gaillard, P. & Philippou, S. 2014. Developing Intercultural Competence through Education, Council of Europe Pestalozzi series No. 3. Strasbourg: Council of Europe Publishing.
Beck, U. 2002. The Cosmopolitan Society and its Enemies. Theory, Culture & Society 19(1–2), 17–44.
Billing, M. 1995. Banal Nationalism. London: Sage Publications.
Bjørhusdal, E. 2014. Mellom nøytralitet og språksikring: Norsk offentleg språkpolitikk 1885–2005. Ph.d.-avhandling, Universitetet i Oslo.
Blommaert, J. 2013. Ethnography, Superdiversity and Linguistic Landscapes: Chronicles of Complexity. Bristol, Buffalo, Toronto: Multilingual Matters.
Brown, K.D. 2012. The Linguistic Landscape of Educational Spaces: Language Revitalization and Schools in Southeastern Estonia. I D. Gorter, H.F. Marten & L. Van Mensel (red.), Minority Languages in the Linguistic Landscape. London: Palgrave, 281–298. https://doi.org/10.1057/9780230360235_16
Bråstad Jensen, E. 2005. Skoleverket og de tre stammers møte. Tromsø: Eureka.
Emerson, R.M., Fretz, R.I. & Shaw, L.L. 2011. Writing Ethnographic Fieldnotes. 2. utg. Chicago, London: The University of Chicago Press.
Engen, T.O. 2015. Tilpassa opplæring i superdiversiteten? I K. Westrheim & A. Tolo (red.), Kompetanse for mangfold. Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge. Bergen: Fagbokforlaget, 56–95.
García, O. & Wei, L. 2014. Translanguaging: Language, Bilingualism and Education. Hampshire, New York: Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1057/9781137385765
Gjørven, R. & Johansen, S. 2009. Fremmedspråk – til glede og nytte for alle elever. I R. Mikkelsen & H. Fladmoe (red.), Lektor – adjunkt – lærer. Artikler for studiet i praktisk pedagogisk utdanning. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 327–345.
Hansen, L.I. 2015. Befolkningens etniske sammensetning i Tromsø-området gjennom siste halvdel av 1800-tallet – Hva folketellingene forteller – og ikke forteller. I P. Pedersen & T. Nyseth (red.), City Saami: Same i byen eller bysame? Skandinaviske byer i et samisk perspektiv. Kárášjohka-Karasjok: ČálliidLágádus, 58–81.
Haugen, E. 1990. Babels forbrødring. Om tospråklighet og språkplanlegging. Oslo: Universitetsforlaget.
Hornberger, N.H. 2006. Frameworks and Models in Language Policy and Planning. I T. Ricento (red.), Introduction to Language Policy: Theory and Method. Malden, Oxford, Victoria: Blackwell Publishing, 24–41.
Hornberger, N.H. & Hult, F.M. 2007. Ecological Language Education Policy. I B. Spolsky & F.M. Hult (red.), The Handbook of Educational Linguistics. Oxford, UK: Blackwell Publishing, 280–296. https://doi.org/10.1002/9780470694138.ch20
Hult, F.M. 2017. Nexus analysis as scalar ethnography for educational linguistics. I M. Martin-Jones & D. Martin (red.), Researching Multilingualism. Critical and Ethnographic Perspectives. Oxford, New York: Routledge, 89–104.
Irvine, J.T. & Gal, S. 2000. Language Ideology and Linguistic Differentiation. I P.V. Kroskrity (red.), Regimes of Language. Ideologies, Politics, and Identities. Santa Fe, New Mexico: School of American Research Press, 35–83.
Jahr, E.H. 1984. Talemålet i skolen. en studie av drøftinger og bestemmelser om muntlig språkbruk i folkeskolen (fra 1874 til 1925). Oslo: Novus.
Karstad, A.K. 2015. Nynorsk som sidemål i Tromsø. En holdningsstudie blant elever og norsklærere på ungdomstrinnet. Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet.
Kultur- og kyrkjedepartementet. 2008. Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Meld. St. 35 2007–2008.
Kunnskapsdepartementet. 2008. Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne. Meld. St. 23 2007–2008.
Kunnskapsdepartementet. 2017. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.
Kvale, S. & Brinkmann, S. 2015. Det kvalitative forskningsintervju. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Laihonen, P. & Szabó, T.P. 2017. Investigating visual practices in educational settings. I M. Martin-Jones & D. Martin (red.), Researching Multilingualism. Critical and Ethnographic Perspectives. Oxford, New York: Routledge, 121–138.
LK06=PEDLEX Norsk skoleinformasjon. 2013. Kunnskapsløftet. Mål og innhold i grunnskolen. Oslo: PEDLEX Norsk skoleinformasjon.
Menken, K. & García, O. (red.). 2010. Negotiating Language Policies in Schools: Educators as Policymakers. New York, London: Routledge.
Niiranen, L. 2011. Finsk som andrespråk i norsk skole – fagets historie og dagens utfordringer. NOA – Norsk som andrespråk 27(1), 59–85.
Norris, S. 2004. Analyzing Multimodal Interaction: A Methodological Framework. New York: Routledge.
Olsen, T.A., Sollid, H. & Johansen, Å.M. 2017. Kunnskap om samiske forhold som integrert del av lærerutdanningene. Acta Didactica Norge 11(2), 1–15. http://dx.doi.org/10.5617/adno.4353
Opplæringslova. 1999. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.
Pedersen, P. & Nyseth, T. 2015. Retten til byen: Motstanden mot integrering av samisk språk og kultur i Tromsø. I P. Pedersen & T. Nyseth (red.), City Saami: Same i byen eller bysame? Skandinaviske byer i et samisk perspektiv. Kárášjohka-Karasjok: ČálliidLágádus, 281–310.
Pietikäinen, S. Lane, P., Salo, H. & Laihiala-Kankainen, S. 2011. Frozen actions in the Arctic linguistic landscape: A nexus analysis of language processes in visual space. International Journal of Multilingualism 8(4), 277–298. https://doi.org/10.1080/14790718.2011.555553
Rambøll. 2011. Evaluering av implementering av nye læreplaner for språklige minoriteter, Oslo: Rambøll.
Ricento, T.K. & Hornberger, N.H. 1996. Unpeeling the Onion: Language Planning and Policy and the ELT Professional. TESOL Quarterly 30(3), 401–427. https://doi.org/10.2307/3587691
Rindal, U. 2014. What is English? Acta Didactica Norge 8(2), 1–17. http://dx.doi.org/10.5617/adno.1137
Scollon, R. & Scollon, S. 2004. Nexus Analysis. Discourse and the Emerging Internet. London, New York: Routledge.
Shohamy, E. 2012. Linguistic landscapes and multilingualism. I M. Martin-Jones, A. Blackledge & A. Creese (red.), The Routledge Handbook of Multilingualism. London, New York: Routledge, 538–551.
Skjelbred, D. 2010. Fra Fadervår til Facebook. Bergen: Fagbokforlaget.
Solstad, K.J., Nygård V. & Solstad, M. 2012. Kunnskapsløftet 2006 Samisk – Mot en likeverdig skole? NF-rapport nr. 1/2012. Bodø: Nordlandsforskning.
Statistisk sentralbyrå. 2019a. Fakta om befolkningen. Henta fra: https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningen
Statistisk sentralbyrå. 2019b. Kommunefakta. Tromsø. Henta fra: https://www.ssb.no/kommunefakta/tromso
Szabó, T.P. 2015. The management of diversity in schoolscapes: an analysis of Hungarian practices. Apples - Journal of Applied Language Studies 9(1), 23–51. https://doi.org/10.17011/apples/2015090102
Tromsø kommune. 2017. Tromsøstatistikk. Befolkning. Henta fra:
Aarsæther, F. 2017. Flerspråklighet i forskning, lovverk og læreplaner. I V. Bjarnø, M.E. Nergård & F. Aarsæther (red.), Språklig mangfold og læring. Didaktikk for flerspråklige klasserom. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk, 36–72.
Aase, L. (2002). Norskfaget blir til. Den lærde skolens morsmålsundervisning og danningstradisjoner fram til 1870. Bergen: LNU/Fagbokforlaget.
