Studentvurderingar av forholdet mellom engelsk og lokale språk på fem nordiske universitet

Forfattere

  • Trude Bukve Høgskulen på Vestlandet

DOI:

https://doi.org/10.7557/17.5915

Emneord (Nøkkelord):

språkpolitikk, parallellspråk, epistemisk urett, høgare utdanning, engelsk, lokale språk, studentperspektivet

Sammendrag

Denne undersøkinga handlar om korleis studentar opplever og vurderer den språklege praksisen dei møter gjennom utdanningsløpet. Under­søkinga fokuserer på studentane sine opplevingar og vurderingar knytt til bruk og meistring av engelsk og dei lokale språka i undervisinga. Først skildrar eg språkpolitiske retningslinjer i dei nordiske landa, der parallell­språk har vore den føretrekte språkpolitikken i høgare utdanning. Så gjer eg ein tematisk analyse av studentkommentarar frå ei spørjeundersøking som blei gjennomført på fem universitet i tre av dei nordiske landa. Trass i at studentane i hovudsak er positive til å bruke både engelsk og dei lokale språka, etterspør dei meir fokus på handteringa av dei ulike språka gjennom utdanningsløpet. Studentkommentarane syner at det kan vere utfordrande å lukkast med parallellspråkpolitikken. Nokre vanskar som studentane fortel om, knyter dei til eigne utfordringar med å forstå og bruke andre språk enn førstespråket, medan andre vanskar vert knytt til opplevinga av at førelesarar manglar ferdigheiter i språka. Desse utfordr­ing­ane vert diskutert i lys av Fricker (2007) sitt omgrep epistemisk urett. Til slutt argumenterer eg for at språkpolitikken i større grad må formulere tydelege kompetansemålsettingar (‘acquisition planning’), i tillegg til statusplanlegging.

Referanser

Airey, J. (2011). The disciplinary literacy discussion matrix: A heuristic tool for initiating collaboration in higher education. Across The Disciplines, 8(3), 1–9.

Airey, J. & Linder, C. (2006). Language and the Experience of Learning University Physics in Sweden. European Journal of Physics, 27(3), 553–560. https://doi.org/10.1088/0143-0807/27/3/009

Arnbjörnsdóttir, B. & Ingvarsdóttir, H. (2010). Coping with English at university: Students’ beliefs. Ráðstefnurit Netlu – Menntakvika 2010. http://hdl.handle.net/1946/7798

Bolton, K. & Kuteeva, M. (2012). English as an academic language at a Swedish university: Parallel language use and the ‘threat’ of English. Journal of Multilingual and Multicultural Development, 33(5), 429–447. https://doi.org/10.1080/01434632.2012.670241

Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Quali-tative Research in Psychology, 3(2), 77–101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa

Brown, H.D. (2000). Principles of Language Learning and Teaching. White Plains, MY: Pearson Education.

Bukve, T. (2018). Students’ perspectives on English medium instruction: A survey-based study at a Norwegian university. Nordic Journal of English Studies, 17(2), 215–242. http://doi.org/10.35360/njes.439

Bukve, T. (2019). Language Use in Higher Education: The Student Perspective (Doktoravhandling). Universitetet i Bergen, Bergen. Henta frå: https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/21385

Bukve, T. (2020). Students’ perspectives on English medium instruction within higher education: Exploring gender differences in Norway and Finland. Apples: Journal of Applied Language Studies, 14(1), 7–24. https://doi.org/10.17011/apples/urn.202002272211

Cooper, R.L. (1989). Language Planning and Social Change. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511620812

Education First. (2016). EF English Proficiency Index. Education First. https://www.ef.no/epi/downloads/

Fricker, M. (2007). Epistemic Injustice: Power and the Ethics of Knowing. Oxford: Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780198237907.001.0001

Gregersen, F., Josephson, O., Godenhjelm, S., Londen, M., Östman, J.-O., Kristinsson, A.P., Bernharðsson, H., Røyneland, U., Kristoffersen, G., Kristiansen, M., Thøgersen, J., Saarinen, T., Hultgren, A.K. & Salö, L. (2014). Hvor parallelt: Om parallellspråkighet på Nordens universitet. København: Nordisk Ministerråd.

Gujord, A.-K., Molde, E.B., Olsen, A.-M.K. & Wunderlich, I. (under utgjeving). Når man kommer hit, så får man vite at norsken trengs egentlig ikke.

Hellekjær, G.O. & Westergaard, M.R. (2003). An exploratory survey of content learning through English at Scandinavian universities. I C. van Leeuwen & R. Wilkinson (red.), Multilingual Approaches in University Education: Challenges and Practices (s. 65–80). Nijmegen: Valkhof Pers.

Helsingfors Universitet. (2014). Language Policy of the University of Helsinki - From Guidelines to Practice: Towards Functional Multilingualism. https://blogs.helsinki.fi/centrumcampus/files/2015/04/kieliperiaatteet.pdf

Hendriks, B., van Meurs, F. & Reimer, A.K. (2018). The evaluation of lecturers’ nonnative-accented English: Dutch and German students’ evaluations of different degrees of Dutch-accented and German-accented English of lecturers in higher education. Journal of English for Academic Purposes, 34, 28–45. https://doi.org/10.1016/j.jeap.2018.03.001

Henriksen, B., Holmen, A. & Kling, J. (2018). English Medium Instruction in Multilingual and Multicultural Universities: Academics’ Voices from the Northern European Context. London: Routledge. https://doi.org/10.4324/9780429456077

Holmen, A. (2017). Parallel language strategy. I N. Van Deusen-Scholl & S. May (red.), Second and Foreign Language Education (s. 301–311). New York: Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-319-02246-8_26

Hornberger, N.H. (2006). Frameworks and models in language policy and planning. I T. Ricento (red.), Introduction to Language Policy: Theory and Method (s. 24–41). Malden, Oxford, Victoria: Blackwell Publishing.

Hult, F.M. & Källkvist, M. (2016). Global flows in local language planning: Articulating parallel language use in Swedish university policies. Current Issues in Language Planning, 17(1), 56–71. https://doi.org/10.1080/14664208.2016.1106395

Hultgren, A.K. (2013). Lexical borrowing from English into Danish in the Sciences: An empirical investigation of ‘domain loss’. International Journal of Applied Linguistics, 23(2), 166–182. https://doi.org/10.1111/j.1473-4192.2012.00324.x

Hultgren, A.K. (2016). Domain loss: The rise and demise of a concept. I A. Linn (red.), English in Europe: Bd. 6. Investigating English in Europe: Contexts and Agendas (s. 153–157). Berlin: Mouton De Gruyter. https://doi.org/10.1515/9781614518952

Hultgren, A.K., Gregersen, F. & Thøgersen, J. (2014). English at Nordic Universities: Ideologies and Practices. Amsterdam: Benjamins. https://doi.org/10.1075/wlp.5.01hul

Islands Universitet. (2016). University of Iceland Language Policy. https://english.hi.is/university/university_of_iceland_language_policy

Jensen, C., Denver, L., Mees, I.M. & Werther, C. (2013). Students’ attitudes to lecturers’ English in English-medium higher education in Denmark. Nordic Journal of English Studies, 12(1), 87–112. https://doi.org/10.35360/njes.277

Jónsson, S., Laurén, C., Myking, J. & Picht, H. (2013). Parallellspråk og domene: nordisk språkplanlegging på 2000-tallet, med særlig vekt på forskning- og utdannelsessektoren. Oslo: Novus forlag.

Josephson, O. (2005). Parallellspråkighet. Språkvård, 1(2005), 3.

Källkvist, M. & Hult, F.M. (2016). Discursive mechanisms and human agency in language policy formation: Negotiating bilingualism and parallel language use at a Swedish university. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism, 19(1), 1–17. https://doi.org/10.1080/13670050.2014.956044

Kloss, H. (1969). Research Possibilities on Group Bilingualism: A Report. Quebec: Center for Research on Bilingualism.

Kristinsson, A.P. (2014). Ideologies in Iceland: The protection of language forms. I A.K. Hultgren, F. Gregersen & J. Thøgersen (red.), English in Nordic Universities: Ideologies and Practices (s. 165–178). Amsterdam: Benjamins. https://doi.org/10.1075/wlp.5.08kri

Kuteeva, M. (2011). Teaching and learning in English in parallel-language and ELF settings: Debates, concerns and realities in higher education. Ibérica, 22, 5–12.

Kuteeva, M. (2014). The parallel language use of Swedish and English: The question of ‘nativeness’ in university policies and practices. Journal of Multi¬lingual and Multicultural Development, 35(4), 332–344. https://doi.org/10.1080/01434632.2013.874432

Mežek, Š. (2013). Multilingual reading proficiency in an emerging parallel-language environment. Journal of English for Academic Purposes, 12(3), 166–179. https://doi.org/10.1016/j.jeap.2013.02.001

Molde, E.B., Wunderlich, I., Olsen, A.-M.K. & Gujord, A.-K. (2021, 27. juni). Norskopplæring kan ikke være opp til den enkelte ansatte i akademia. Khrono. https://khrono.no/norskopplaering-kan-ikke-vaere-opp-til-den-enkelte-ansatte-i-akademia/591716

Nordisk Ministerråd. (2006). Deklaration om nordisk språkpolitik. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:700895/FULLTEXT01.pdf

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. (2009). Språkpolitiske retningslinjer. https://www.ntnu.no/sprakpolitiske-retningslinjer

Pantos, A.J. & Perkins, A.W. (2013). Measuring implicit and explicit attitudes toward foreign accented speech. Journal of Language and Social Psychology, 32(1), 3–20. https://doi.org/10.1177/0261927X12463005

Patton, M.Q. (2015). Qualitative Research & Evaluation Methods. (4. utg.). Thousand Oaks: Sage Publications.

Peled, Y. (2018). Language barriers and epistemic injustice in healthcare settings. Bioethics, 32(6), 360–367. https://doi.org/10.1111/bioe.12435

Preisler, B. (2009). Complementary languages: The national language and English as working languages in European universities. Angles on the English-Speaking World, 9, 10–28.

Rubin, D.L. & Smith, K.A. (1990). Effects of accent, ethnicity, and lecture topic on undergraduates’ perceptions of nonnative English-speaking teaching assistants. International Journal of Intercultural Relations, 14(3), 337–353. https://doi.org/10.1016/0147-1767(90)90019-S

Røyneland, U. (2017). Hva skal til for å høres ut som du hører til? Forestillinger om dialektale identiteter i det senmoderne Norge. I J.-O. Östman, C. Sand¬ström, P. Gustavsson & L. Södergård (red.), Ideologi, identitet, intervention. Nordisk dialektologi 10. Nordica Helsingiensia, 48 (s. 91–107). Helsingfors: Nordica vid Finska, finskugriska ogch nordiska institutionen, Helsingfors universitet. https://helda.helsinki.fi/handle/10138/224299

Saarinen, T. & Taalas, P. (2017). Nordic language policies for higher education and their multi-layered motivations. Higher Education, 73(4), 597–612. https://doi.org/10.1007/s10734-015-9981-8

Salö, L. (2016). Languages and Linguistic Exchanges in Swedish Academia: Practices, Processes, and Globalizing Markets. (Doktoravhandling) Department of Swedish Language and Multilingualism, Stockholm University.

Saunders, C. & Clarke, J. (1997). Negotiating academic genres in a multi‐ disciplinary context. Journal of Further and Higher Education, 21(3), 297–304. https://doi.org/10.1080/0309877970210302

Soler, J., Björkman, B. & Kuteeva, M. (2018). University language policies in Estonia and Sweden: Exploring the interplay between English and national languages in higher education. Journal of Multilingual and Multicultural Development, 39(1), 29–43. http://doi.org/10.1080/01434632.2017.1307844

Sollid, H. (2019). Språklig mangfold som språkpolitikk i klasserommet. Målbryting, 10, 1–21. https://doi.org/10.7557/17.4807

Universitetet i Bergen. (2010). Språkpolitikk ved UiB - Om UiBs språkpolitikk, språktenester, lov og retningslinjer. https://www.uib.no/ledelsen/74867/språkpolitikk-ved-uib

Universitetet i Oslo. (2010). Språkpolitiske retningslinjer for UiO. https://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/profil/sprak/retningslinjer/

Nedlastinger

Publisert

2021-12-19

Utgave

Seksjon

Artikler

Mest leste artikler av samme forfatter(e)