Pronomenet “hen” praktisk og politisk
Ei undersøking av meiningar blant høgskuletilsette om rettskrivingsendringa i 2022
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.6655Emneord (Nøkkelord):
hen, rettskrivingsendring, språkhaldningar, kjønnsnøytralt pronomenSammendrag
I 2022 vart hen innført som kjønnsnøytralt pronomen i nynorsk og bokmål. I denne artikkelen presenterer me funn frå ei spørjegransking om pronomenet hen som var sendt til alle tilsette ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) våren før rettskrivingsvedtaket. Analysen syner at det var høg grad av støtte mellom dei tilsette for innføringa av hen, på tvers av aldersgrupper, men med nokre skilnader mellom ulike grupper etter kjønn og fakultetstilhøyrsle. Den rapporterte bruken av pronomenet var også høg. I ein kvantitativ innhaldsanalyse av fritekstkommentarar som grunn-gjev støtte til innføringa av hen, dominerer to kategoriar: Den første er ein ‘politisk’ underkategori med vekt på rettane til personar som ikkje definerer seg som kvinne eller mann. Den andre er ein ‘pragmatisk’ underkategori der hen blir omtalt som eit praktisk alternativ til andre kjønnsnøytraliserande språklege uttrykk, utan at det nødvendigvis føreset ei kjønnsforståing ut over den binære. Argumentasjonen mot hen følgjer liknande skilje. I ein dominerande ‘pragmatisk’ underkategori legg ein vekt på at me ikkje treng hen fordi ein meiner det alt finst høvelege løysingar i språket, og i ein ‘politisk’ underkategori finn me ulike uttrykk for verdivurderingar. Artikkelen dokumenterer slik mønster i rapportert språkbruk og rapporterte haldningar til ei særskilt språkendring på eit avgrensa historisk tidspunkt frå ei avgrensa gruppe (høgskuletilsette), og dokumentasjonen legg eit grunnlag for framtidige undersøkingar av bruksmønstera og haldningane til pronomenet.
Referanser
Alminde, I.K. (2020, 6. mars). De, dem, hen, høn. Information. https://www.information.dk/kultur/2020/03/hen-hoen-saadan-kom-nye-pronominer-debatten-sproget
Blakar, R.M. (1973). Språk er makt. Pax.
Bokmålsordboka (u.å.). “Hen”. Språkrådet og Universitetet i Bergen. Henta 28. november 2023 frå https://ordbokene.no/bm/hen
Bugge, E. & í Jákupsstovu, B. (2012). Manningin av sjúkrarøktarfrøðingum. I E. Andreasen, M. Johannesen, A. Johansen & T. Sigurðardóttir (red.), Malunarmót (s. 143–168). Fróðskapur.
Bugge, E., Brunstad, E. & Ims, I.I. (2014). Pene piker sier ikke “døvetolk”. Språknytt, 42, 22–24.
Bull, T. (2021). Kjønna språk og språkbruk før og no. Målbryting, 12, 1–24. https://doi.org/10.7557/17.5787
Bull, T. & Swan, T. (2002). The representation of gender in Norwegian. I M. Hellinger & H. Bussmann (red.), Gender Across Languages (bd. 2, s. 219–249). John Benjamins. https://doi.org/10.1075/impact.10
Dahl, C. (2018). “Jeg sier ikke at vi skal kalle barna for ‘hen’ og kle dem i Mao-uniformer” – En korpusbasert undersøkelse av bruken av pronomenet hen i tolv norske aviser 2013–2017 i lys av språkendrings- og normerings-prinsipper [Masteroppgave, Universitetet i Oslo]. DUO vitenarkiv. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-65905
Database for statistikk om høyere utdanning. (2022). Høgskulen på Vestlandet. https://dbh.hkdir.no/tall-og-statistikk/nokkeltall?undermeny=nokkeltall_inst&sektorKode=0&valgtArstall=2022&ValgtinstDetail=0238
Didriksen, K. (1986). Færøerne: Sprog og køn. Husets forlag.
Doublet, M.-R. (2018, 8. mars). Det grammatiske hen – et kjønnsnøytralt pronomen. Språkprat. https://sprakprat.no/2018/03/08/det-grammatiske-hen-et-kjonnsnoytralt-pronomen/
Dunås, R. (1966, 30. november). Han eller hon. Språklåden. Uppsala nye tidning.
Eide, M.L. (2019, 3. januar). Hen, men også they, zie, xe og ey – kjønnsnøytrale pronomen i norsk, svensk og engelsk. Språkprat. https://sprakprat.no/2019/01/03/hen-men-ogsa-they-zie-xe-og-ey-kjonnsnoytrale-pronomen-i-norsk-svensk-og-engelsk%EF%BB%BF/
Fridtun, K. (2016). Kvar er du, hen? Samtiden, 124(1), 10–18.
Gomard, K. & Kunøe, M. (2003). Equal before the law – unequal in language. I M. Hellinger & H. Bussmann (red.), Gender Across Languages (bd. 3, s. 59–87). John Benjamins. https://doi.org/10.1075/impact.11
Grönberg, A.G. (2002). Masculine generics in current Icelandic. I M. Hellinger & H. Bussmann (red.), Gender Across Languages (bd. 2, s. 163–186). John Benjamins. https://doi.org/10.1075/impact.10
Hageberg, A. (1993). “Fylkesmannen, ka gjørr hu?” Noko om han og ho – før og no. Maal og Minne, 3(4), 189–121.
Hansen, K.D. (2003). Brugen af maskulinum i færøsk [Doktorgradsavhandling]. Göteborgs universitet.
Hornscheidt, L. (2003). Swedish. Linguistic and public attitudes towards gender in Swedish. I M. Hellinger & H. Bussmann (red.), Gender Across Languages (bd. 3, s. 339–368). John Benjamins. https://doi.org/10.1075/impact.11
Høgskulen på Vestlandet (2018, 26. april). Språkpolitiske retningslinjer for Høgskulen på Vestlandet. https://www.hvl.no/om/sentrale-dokument/reglar/sprakpolitiske-retningslinjer/
Høgskulen på Vestlandet (2021a, 12. februar). Kriterier for utdanningsfaglig basiskompetanse ved ansettelse og opprykk førsteamanuensis og professor-stilling, HVL. https://www.hvl.no/globalassets/hvl-internett/dokument/kriterier-for-utdanningsfaglig-basiskompetanse-ved-ansettelse-og-opprykk-i-forsteam-2020.pdf
Høgskulen på Vestlandet (2021b, 22. februar). Vilkår for studier med studieavgift ved Høgskulen på Vestlandet. https://www.hvl.no/globalassets/hvl-internett/dokument/evu/vilkar-for-studier-med-studieavgift-ved-hvl-bokmal.pdf
Johansen, M. (2022). “Hvorfor tåler vi så dårlig sånne endringer? Er jo ikke akkurat jordas undergang” – En kvalitativ studie av et ordskifte om kjønns-nøytrale yrkestitler. [Masteroppgave, NTNU]. NTNU Open. https://hdl.handle.net/11250/3002163
Kleiven, J. (1979). Språk og samfunn. Pax.
Krogsæter, S.M. (2015). Hen – et politisk pronomen. En diskursanalyse av kjønnsnøytralt personlig pronomen i norsk [Masteroppgave, Universitetet i Bergen]. Bergen Open Research Archive. https://hdl.handle.net/1956/11971
Ledin, P. & Lyngfeldt, B. (2013). Olika hen-syn. Om bruket av hen i bloggar, tidningstexter och studentuppsatser. Språk och stil: Tidskrift för svensk språkforskning, 23, 141–174. https://uu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A747824&dswid=-911
Milles, K. (2013). En öppning i en sluten ordklass? Den nya andvändningen av pronomenet hen. Språk och stil: Tidskrift för svensk språkforskning, 23, 107–140. https://uu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A747821&dswid=-96
Norsk språkråd og Kompetansesenter for likestilling. (1998). Kjønn, språk, likestilling. Henta 17. juli 2022 frå: https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Kjoenn/
Nynorskordboka. (u.å.). “Hen”. Språkrådet og Universitetet i Bergen. Henta 28. november 2023 frå https://ordbokene.no/nn/hen
Parker, I. (1992). Discovering discourses, tackling texts. I I. Parker (red.), Discourse Dynamics: Critical Analysis for Social and Individual Psychology. (s. 3–22). Routledge.
Parker, I. (1999). Tracing therapeutic discourse in material culture. British Journal of Medical Psychology, 72, 577–587.
Paterson, L.L. (2020). Non-sexist language policy and the rise (and fall?) of combined pronouns in British and American Written English. Journal of English Linguistics, 48(3), 258–281. https://doi.org/10.1177/0075424220938949
Patton, M.Q. (2015). Qualitative Research & Evaluation Methods. (4. utg.). Sage Publications.
Pétursdóttir, Á.N. (2021, 10. januar). Kynhlutlaus fornöfn. Vísir. Henta frå: https://www.visir.is/g/20212058480d
Ringdal, K. (2018). Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. (4. utg.). Fagbokforlaget.
Ryen, E. (1976). Det kvinnelige fravær. I E. Ryen (red.), Språk og kjønn (s. 71–82). Novus.
Rødli, E.J. (2019). “Vi finner jo bare opp alt sammen om språk, så hvorfor ikke finne opp noe som føles bra?” En kritisk diskursanalyse av forholdet mellom pronomenet “hen”, kjønn og samfunnsendringer [Masteroppgave, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet]. NTNU Open. http://hdl.handle.net/11250/2610081
Samuelsen, A.R. (2023). Røða á Altjóða Kvinnudegnum. Henta 4. april 2023 frå https://www.lgbt.fo/post/røðan-hjá-anniku-ró-samuelsen-á-altjóða-kvinnudegnum
Sandøy, H. (2004). Språkstyring og språkendring i Noreg. Politikk eller kulturelt hegemoni? I Norsk språkråds rapport Nye veier i norsk språkpolitikk? (s. 17–28). Norsk språkråd. https://www.sprakradet.no/localfiles/rapport06.pdf
Sendén, M.G., Bäck, E.A. & Lindqvist, A. (2015). Introducing a gender neutral pronoun in a natural gender language: the influence of time on attitudes and behavior. Frontiers in Psychology, 6(893). https://doi.org/10.3389/fpsyg.2015.00893
Sendén, M.G., Renström, E. & Lindqvist, A. (2021). Pronouns beyond the binary: The change of attitudes and use over time. Gender & Society, 35(4), 588–615. https://doi.org/10.1177/08912432211029226
Simonsen, T.G. (2006, 26. mai). Androgynt pronomen. Morgenbladet.
Språknytt (1976). Du spør. Vi svarer, 15–16.
Språkrådet (2022a). Høyringsnotat. Forslag til rettskrivingsendringer i bokmål og nynorsk februar 2022. Henta frå: https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/hoyringar/2022/horing-februar-2022--horingsnotat-med-vedlegg.pdf
Språkrådet (2022b). Sakspapir til Vedtakssak F3 16/21. Henta frå: https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/hoyringar/2022/sakspapir-juni-2022-normering-av-hen.pdf
Svendsrud, B.-K. (2013, 9. juli). Ja til han, hun og hin. Aftenposten. Henta frå https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Mg41J/ja-til-han-hun-og-hin
Vergoossen, H.P. (2021). Breaking the Binary: Attitudes towards and cognitive effects of gender-neutral pronouns. [Doktorgradsavhandling, Stockholm University]. DiVA. https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1585874/FULLTEXT01.pdf
Vikør, L.S. (1997). The relationship between norms, status and regulations in a theoretical perspective (s. 97–110). I U. Røyneland (red.), Language Contact and Language Conflict. Universitetet i Oslo / Høgskulen i Volda.
Vindenes, U. (2015, 1. juni). Bør vi begynne å si “hen” i tillegg til “hun” og “han” også i Norge? Aftenposten. Henta frå https://www.aftenposten.no/viten/i/pAm6/boer-vi-begynne-aa-si-hen-i-tillegg-til-hun-og-han-ogsaa-i-norge
Vinje, F.-E. (1999). Riktig norsk. Cappelen akademisk.
Wojahn, D. (2013). De personliga pronomenens makt. En studie av hur pronomen styr våra föreställningar om personer. I B. Bihl, P. Andersson & L. Lötmarker (red.), Svenskans beskrivning 32. (s. 356–367). Karlstads universitet, Institutionen för språk, litteratur och interkultur.
Wojahn, D. (2015). Språkaktivism. Diskussioner om feministiska språkförändringar i Sverige från 1960-talet till 2015 [Doktorgradsavhandling, Uppsala universitet].
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Edit Bugge, Trude Bukve, Hege Myklebust
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
