Jødetysk, jargon, jiddisk
Et språknavns historie i lys av språkskapingsprosesser på norsk grunn
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.6628Emneord (Nøkkelord):
språknavn, jiddisk, språkskaping, minoritetsspråk, glottonym, jødisk kulturSammendrag
Et sentralt element i den kulturimporten som ledsaga innvandringa av såkalte østjøder til Norge i siste halvdel av 1800-tallet, var språket som blei brukt av det store flertallet av denne gruppa, det vi i dag kaller jiddisk. Mye tyder imidlertid på at både språket og språknavnet var relativt vage begrep for nordmenn flest langt inn på 1900-tallet, og artikkelen forsøker å kartlegge hvordan “jødenes språk” blei omtalt i denne nasjonale minoritetens tidlige fase. Dermed får vi et innblikk i hvilke sosiolingvistiske konseptualiseringer som oppsto i møte med et – for mange – ukjent språklig fenomen. Ei lang rekke skriftlige kjelder, med hovedvekt på massemedier som aviser, blad og tidsskrifter, er granska med særlig blikk for de benevnelsene som blei brukt om “jøders språk” i en norsk sammenheng. Denne kartlegginga tegner et bilde av en langtrukken språkskapingsprosess der et mer entydig glottonym, språknavn, ikke blir etablert før etter flere tiår. Dette kan ses som en følge av at denne språkpraksisens status som språk vedvarende har blitt trukket i tvil fra ulike hold. Materialet får også fram at den trege konsolideringa av jiddisk i Norge har sammenheng med internasjonale tendenser i diskusjonen om jødisk språk og kultur fra samme tid.
Referanser
Abrahamsen, D. (1935). Jeg er jøde: en norsk jøde om jødene i Norge og om folket uten landegrenser. J. Grundt Tanum.
Acher, M. [pseudonym for Nathan Birnbaum]. (1902). Hebraeisch und Juedisch. Ost und West. Illustrierte Monatsschrift für das gesamte Judentum, 7, 457–464.
Alberti, E. (1868). Lexicon der Schleswig-Holstein-Laugenburgischen und Eutinischen Schriftsteller von 1829 bis Mitte 1866. 2. Abteilung. M–Z. Akademische Buchhandlung.
Aptroot, M. & Gruschka, R. (2010). Jiddisch. Geschichte und Kultur einer Weltsprache. Verlag C.H. Beck.
Beckerman, G. (2016). A promised land in the U.S.S.R. The New Republic (31. august 2016). https://newrepublic.com/article/136493/promised-land-ussr
Blangstrup, C. (1904). Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon. En nordisk Encyklopædi. XV. Bind Richter–Sjögren. Brødrene Salmonsen.
Blangstrup, C. (red.). (1922). Salmonsens Konversations-Leksikon. 2. utgave. Bind XIII: Jernbaneret–Kirkeskat. J.H. Schultz Forlagsboghandel.
Blommaert, J. (2008). Artefactual ideologies and the textual production of African languages. Language & Communication, 28(4), 291–307. https://doi.org/10.1016/j.langcom.2008.02.003
Bright, W. (1997). Notes. Language in Society, 26(3), 469–470. https://doi.org/10.1017/S0047404500019679
Bruland, B. (2010). Norske jøder – historie og kultur. I A.B. Lund & B.B. Moen (red.), Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge (s. 69–84). Tapir akademisk forlag.
Christensen, C.A.R. (red.). (1939). Familieboken: verket om virkelighetens eventyr. 5. bind: Is–Løvtrær. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).
Christensen, C.A.R. & Lid, J. (red.). (1951). Familieboka: verket om virkelig-hetens eventyr. Bind 5: Intelligens–Løver (2. utg.). H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).
Dahl, J.P.F.D. & Dahl F.V. (1924). Ludvig Meyers Fremmedordbog (8. utg.). Gyldendalske Boghandel – Nordisk Forlag.
Dahl, B.T. & Hammer, H. (1907). Dansk Ordbog for Folket. Første Bind A–L. Gyldendalske Boghandel.
Dansk Ordbog (1820). Tredie Tome: I–L. Videnskabernes Selskabs Bestyrelse.
Duden Onlinewörterbuch (2022). Cornelsen Verlag. www.duden.de
[DWDS] Digitales Wörterbuch der deutschen Sprache. (U.å.). Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften. http://www.dwds.de
Daae, P. (1903). Om Chicago: Amerikas mest amerikanske by og den tredje største norske by i verden. Alb. Cammermeyers Forlag.
Eberhard, D.M., Simons, G.F. & Fennig, C.D. (red.). (2022). Ethnologue: Languages of the World (25. utg.). SIL International. Nettversjon: https://www.ethnologue.com/language/yid
Elyada, A. (2012). A Goy Who Speaks Yiddish: Christians and the Jewish Language in Early Modern Germany. Stanford University Press.
Even-Zohar, I. (1990). Aspects of the Hebrew-Yiddish polysystem. A case of a multilingual polysystem. Poetics Today, 11(1), 121–130. https://doi.org/10.2307/1772675
Fishman, J.A. (1985). The sociology of Jewish languages from a general sociolinguistic point of view. I J.A. Fishman (red.), Readings in the Sociology of Jewish Languages (s. 3–21). Brill.
Friis, J. & Hegna T. (red.). (1934). Arbeidernes leksikon. Bind IV. Arbeider-magasinets forlag.
Gal, S. (2009). Migration, minorities and multilingualism: Language ideologies in Europe. I C. Mar-Molinero & P. Stevenson (red.), Language Ideologies, Policies and Practices. Language and the Future of Europe (s. 13–27). Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1057/9780230523883_2
Geller, E. & Gajek, M. (2022). Yiddish in the framework of the Mixed Language debate. I E. Geller, M. Gajek & A. Reibach (red.), Yiddish as a Mixed Language. Yiddish-Slavic Language Contact and Its Linguistic Outcome (s. 23–87). Brill. https://doi.org/10.1163/9789004525214_003
Grenoble, L.A. (2003). Language Policy in the Soviet Union. Springer. https://doi.org/10.1007/0-306-48083-2
Guttu, T. (red.). (1977). Riksmålsordboken. Kunnskapsforlaget.
Guttu, T. (red.). (2017). Kunnskapsforlagets store norske ordbok (3. utg.). Kunnskapsforlaget.
Hansen, H. (1918). Landstrykerliv i Amerika. Det Norske Arbeiderpartis forlag.
Hellevik, A. (1980). Nynorsk ordliste. Større utgåve (4. utg.). Det Norske Samlaget.
Horn, F.W. (red.). (1896). Illustreret Konversationsleksikon: En Haandbog for alle. Bind 5: Irving–Kvægpest. H. Hagerups Boghandel. I kommisjon i Norge hos H. Aschehoug & Co (W. Nygaard).
Hovdenak, M., Killingbergtrø, L., Lauvhjell, A., Nordlie, S., Rommetveit, M. & Worren, D. (red.). (1986). Nynorskordboka. Definisjons- og rettskrivingsordbok. Det Norske Samlaget.
Hårstad, S. (2022). “Norsk er nu det eneste sprog vi virkelig kan” – om språklig praksis i jødiske miljøer i Norge 1880–1940. Maal og Minne, 114(1), 45–83. https://doi.org/10.52145/mom.v114i1.2084
Irvine, J. & Gal, S. (2001). Language ideology and linguistic differentiation. I P. Kroskrity (red.), Regimes of Language: Ideology, Polities, and Identities (s. 35–83). School of American Research Press.
Johnsen, C. (1881). Norsk Haandlexikon for almennyttige Kundskaber. Første bind: A–J. Chr. Johnsens Forlag.
Joseph, J.E. (2006). Language and Politics. Edinburgh University Press.
Katz, D. (2011). Language: Yiddish. YIVO Encyclopedia of Jews in Eastern Europe. Digitalt tilgjengelig: https://yivoencyclopedia.org/article.aspx/Language/Yiddish
Katz, P.B. (1988). De første jøder i Danmark. I G. Broberg, H. Runblom & M. Tydén (red.), Judiskt liv i Norden (s. 71–98). Studia Multiethnica Uppsaliensia 6. Uppsala Universitet.
Kjeldstadli, K. (2003). Mange samfunn i samfunnet? I E. Niemi, J.E. Myhre & K. Kjeldstadli (red.), Norsk innvandringshistorie, bind 2: I nasjonalstatens tid 1814–1940 (s. 392–431). Pax forlag.
Kofod, H.A. (1827). Conversations-Lexicon, eller Encyclopædisk Haandbog over de i selskabelig Underholdning og ved Læsning forekommende Gjenstande, Navne og Begreber. 27: Supplement Sch–The. A. Soldin.
Krogvig, A. (red.). (1922). Aschehougs konversationsleksikon. Bind V. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).
Krämer, P., Vogl, U. & Kolehmainen, L. (2022). What is “Language Making”? International Journal of the Sociology of Language, 274, 1–27. https://doi.org/10.1515/ijsl-2021-0016
Kuznitz, C.E. (2014). YIVO and the Making of Modern Jewish Culture: Scholarship for the Yiddish Nation. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781139013604
Léglise, I. & Migge, B. (2006). Language-naming practices, ideologies and linguistic practices: Toward a comprehensive description of language varieties. Language in Society, 35(3), 313–339. https://doi.org/10.1017/S0047404506060155
Lindner, N. (1884). Nordisk familjebok – Konversationslexikon och real-encyklopedi. 7. Hufvudskål–Kaffraria. Expeditionen af Nordisk Familjebok.
Lionæs, E. & Stene, A. (1935). Tidens fremmedordbok. Tiden Norsk Forlag.
Matras, Y. & Bakker, P. (2008). The study of mixed languages. I Y. Matras & P. Bakker (red.), The Mixed Language Debate. Theoretical and Empirical Advances (s. 1–20). De Gruyter Mouton. https://doi.org/10.1515/9783110197242.1
Meyer, K. (red.). (1921). Karl Meyers Konversationsleksikon. Dansk-norsk Haandbog. Bind 2. Steen Hasselbalchs Forlag.
Molbech, C. (1833). Dansk Ordbog indeholdende det danske Sprogs Stammeord, tilligemed afledede og sammensatte Ord efter den nuværende Sprogbrug forklarede i deres forskiellige Betydninger, og ved Talemaader og Exempler Oplyste. Gyldendalske Boghandlings Forlag.
Myhre, J.E. (2003). Å leve i det nye landet, Norge. I E. Niemi, J.E. Myhre & K. Kjeldstadli (red.), Norsk innvandringshistorie, bind 2: I nasjonalstatens tid 1814–1940 (s. 255–294). Pax forlag.
Nahon, P. (2017). Notes lexicologiques sur des interférences entre yidich et français modern. Revue de Linguistique Romane, 81, 139–155.
Olszewska, I. (2013). Ostjuden vs. Westjuden: Zu den kulturellen Differenzen innerhalb des europäischen Judentums am Beispiel der Flugschrift von Nathan Birnbaum Was sind die Ostjuden: Zur ersten Information (1916). I A. Kątny, I. Olszewska & A. Twardowska (red.), Ashkenazim and Sephardim: A European perspective (s. 113–126). Peter Lang Verlag. https://doi.org/10.3726/978-3-653-03216-1
Olszewska, I. & Twardowska, A. (2016). Yiddish and Judeo-Spanish as Determinants of Identity: As Illustrated in the Jewish Press of the First Half of the Twentieth Century. Colloquia Humanistica, 5, 79–103. https://doi.org/10.11649/ch.2016.007
Olszewska, I. & Twardowska, A. (2019). A positive image of Yiddish and Judeo-Spanish in the Jewish press of the first half of the 20th century: An overview. I A. Kątny, I. Olszewska & A. Twardowska (red.), Ashkenazim and Sephardim: Language Miscellanea (s. 23–42). Peter Lang Verlag. https://doi.org/10.3726/b14945
Oxford English Dictionary Online (2022). Oxford University Press. https://www.oed.com/
Piller, I. (2015). Language ideologies. I K. Tracy, C. Ilie & T. Sandel (red.), The International Encyclopedia of Language and Social Interaction, Vol. II (s. 917–927). Wiley-Blackwell. https://doi.org/10.1002/9781118611463.wbielsi140
Plotkin, V. (2001). Über die Rolle von genetischen, arealen und ethnokulturellen Faktoren in Entstehung und Evolution des Jiddischen. ELiSe: Essener Linguistische Skripte, 2, 55–66. Digital versjon: https://www.uni-due.de/imperia/md/content/elise/ausgabe_2_2001_plotkin.pdf
Raknes, O. (1927). Engelsk–norsk ordbok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).
Ramer, A.M. & Wolf, M. (1996). Yiddish origins: The Austro-Bavarian problem. Folia Linguistica Historica, 30, 193–210. https://doi.org/10.1515/flih.1996.17.1-2.193
Schieldrop, E.B. (red.). (1933). Gyldendals konversasjonsleksikon. Bind VII Japan–Krysshode. Gyldendal Norsk Forlag.
Shandler, J. (2020). Yiddish. Biography of a Language. Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oso/9780190651961.001.0001
Siful-Sifadda [pseudonym for Henrik Wergeland]. (1827). “Ah!” En Farce. Schiwe. Digital versjon: https://www.dokpro.uio.no/wergeland/WII1/WII1013.html
Simon, B. (1993). Jiddische Sprachgeschichte. Versuch einer neuen Grund-legung. Jüdischer Verlag.
Skautrup, P. (1953). Det danske sprogs historie. Tredie bind: Fra Holbergs komedier til H.C. Andersens eventyr. Gyldendalske boghandel / Nordisk forlag.
Spolsky, B. (2014). The Languages of the Jews: A Sociolinguistic History. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781107295292
Sudmann, A. (1954). Norsk allkunnebok. VI. bandet. Fonna forlag.
Sverdrup, J. (1933). Tysk–norsk ordbok. Første bind A–O. Nasjonalforlaget.
Sverdrup, J. (1936). Tysk–norsk ordbok. Annet bind P–Z. Nasjonalforlaget.
Sverdrup, J. & Sandvei, M. (1940). Norsk rettskrivningsordbok. J.G. Tanum.
Thing, M. (2007). Yiddish in Denmark. The Mendele Review: Yiddish Literature and Language, 11(6). http://yiddish.haifa.ac.il/tmr/tmr11/tmr11006.htm
Thing, M. (2008). De russiske jøder i København 1882–1943. Gyldendal.
Timme, F. (1841). Kongelige Forordninger, aabne Breve og andre trykte Anordninger for Norge i Tidsrummet 1648–1814. 1. bind 1648–1770. Cappelen.
Tønnessen, S.J. (1910). Retskrivingsordbog over det norske riksmaal. Gyldendalske Boghandel.
Ulvund, F. (2014). Fridomens grenser 1814–1851. Handhevinga av den norske “jødeparagrafen”. Scandinavian Academic Press.
Vaughan, J., Singer, R. & Garde, M. (2022). Language naming in Indigenous Australia: a view from western Arnhem Land. Multilingua, 1–36. https://doi.org/10.1515/multi-2021-0005
Weinreich, M. (2006). History of the Yiddish Language. Yale University Press. [Først utgitt på jiddisk i 1973.]
Zuckermann, G. (2012). Introduction to the Joshua A. Fishman comprehensive bibliography. International Journal of the Sociology of Language, 213, 149–152. https://doi.org/10.1515/ijsl-2012-0014
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Stian Hårstad
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
