Forståelser, følelser og forhandlinger om flerspråklighet på førstetrinn

Eline Øien Haagensen; Irmelin Kjelaas

doi:10.7557/17.7496

Authors

Eline Haagensen Norwegian University of Science and Technology
Irmelin Kjelaas Norwegian University of Science and Technology https://orcid.org/0000-0001-8454-9604

DOI:

https://doi.org/10.7557/17.7496

Keywords:

multilingualism, language portrait, language repertoire, Linguistically Appropriate Practice, primary school

Abstract

This article examines how a group of first-grade students respond to a week-long teaching intervention that incorporates multilingualism, grounded in Linguistically Appropriate Practice (LAP) (Chumak-Horbatsch, 2019). The intervention focused on integrating students’ home languages into classroom activities. Drawing on classroom observations, conversations and student work, we analyse three students’ responses to instructional activities such as language portraits, discussions about language and the use of students’ first languages in teaching. The analysis builds on Brigitta Busch’s (2022) principles of biographical, social and visual approaches to examine students’ understandings, negotiations and emotions related to their own and others’ multilingualism. The findings show that students construct their language repertoires primarily on the basis of identification rather than competence, that they associate languages with national or ethnic background and that visualisations support their meaning-making about language and multilingualism. Furthermore, we find that students engage in negotiations with each other about language and language identity and that linguistic and social power relations are central to these negotiations. With regard to emotions, the students display both positive emotions – such as engagement and sense of mastery – and negative emotions related to the rejection of language identity. The findings emphasise the need for an inclusive language pedagogy in schools, a practice that is grounded in and strengthens a biographical understanding of language repertoires in which reflexive visualisation is employed as a pedagogical method.

Author Biographies

Eline Haagensen, Norwegian University of Science and Technology

Master of Norwegian Education, Department of Teacher Education
Irmelin Kjelaas, Norwegian University of Science and Technology

Associate Professor in Norwegian, Department of Teacher Education

References

Ahn, S.-Y. (2021). Visualizing the interplay of fear and desire in English learner’s imagined identities and communities. System, 102, 102598. https://doi.org/10.1016/j.system.2021.102598

Andreassen, U.S. (2024). “We don’t have it in my mother tongue”: A newly arrived student’s stance towards using his first language in the transition from introduction class to technical VET. Apples - Journal of Applied Language Studies, 18(1), 114–134. https://doi.org/10.47862/apples.136167

Beiler, I.M.R. (2021). Marked and unmarked translanguaging in accelerated, mainstream, and sheltered English classrooms. Multilingua, 40(1), 107–138. https://doi.org/10.1515/multi-2020-0022

Braun, V. & Clarke, V. (2022). Thematic analysis: A practical guide. SAGE.

Busch, B. (2015). Linguistic repertoire and Spracherleben – the lived experience of language. Working Papers in Urban Language & Literacies, 145, 2–16.

Busch, B. (2017). Expanding the notion of the linguistic repertoire: On the concept of Spracherleben: The lived experience of language. Applied Linguistics, 38(3), 340–358. https://doi.org/10.1093/applin/amv030

Busch, B. (2021). The body image: taking an evaluative stance towards semiotic resources. International Journal of Multilingualism, 18(2), 190–205. https://doi.org/10.1080/14790718.2021.1898618

Busch, B. (2022). Children’s perception of their multilingualism. I A. Stavans & U. Jessner (red.), The Cambridge Handbook of Childhood Multilingualism (s. 215–234). Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/9781108669771.012

Chumak-Horbatsch, R. (2019). Using Linguistically Appropriate Practice: A guide for teaching in multilingual classrooms. Multilingual Matters. https://doi.org/10.21832/CHUMAK4955

Cook, S.R. & Dewaele, J.M. (2026). “I own my life now”: Implications of trauma survivors’ language acquisition for a pedagogy of empowerment in TESOL. TESOL Quarterly. https://doi.org/10.1002/tesq.70068

Danbolt, A.M.V. (2020). Grammatikk og språklek i en språkheterogen elevgruppe. Viden om Literacy, 27, 84–91. https://videnomlaesning.dk/media/3311/27_anne-marit-vesteraas-danbolt.pdf

Daugaard, L.M. & Ladegaard, U. (2010). “Må jeg tegne et bogstav” - når børnehaveklassebørn skriver lige, hvad de vil. I H.P. Laursen (red.), Tegn på sprog (s. 31–36). Forlaget UCC.

Daugaard, L.M. & Østergaard, W. (2010). “Arabisk er en båd, kinesisk er musik” - når børnehavebørn udforsker tegn og skrift på tværs af sprog. I H.P. Laursen (red.), Tegn på sprog (s. 37–42). Forlaget UCC.

Gabrielsen, H.B. (2023). Synliggjøring av flerspråklighet: Kunnskapsdeling, nysgjerrighet og språklig identitet hos en gruppe førsteklassinger. [Masteroppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Nasjonalt vitenarkiv. https://hdl.handle.net/11250/3080374

García, O. & Wei, L. (2019). Transspråking. Språk, tospråklighet og opplæring (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk.

Green, B.L., McAllister, C.I. & Tarte, J.M. (2004). The strengths-based practices inventory: A tool for measuring strengths-based service delivery in early childhood and family support programs. Families in Society, 85(3), 326–334. https://doi.org/10.1177/104438940408500310

Haagensen, E.Ø. (2023). Med et ressursorientert blikk på språk: En gruppe førsteklassingers respons på eksplisitt tematisering av språk og språklig mangfold i skolen. En neksusanalyse. [Masteroppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Nasjonalt vitenarkiv. https://hdl.handle.net/11250/3081525

Hansen, S. & Sollied, S.N. (2019). Flerspråklighet – en lite utvunnet ressurs. En kvalitativ studie av bruk av flerspråklighet som ressurs i undervisning, ved hjelp av drama som metode. [Masteroppgave]. UiT Norges arktiske universitet. Nasjonalt vitenarkiv. https://hdl.handle.net/10037/15629

Johannessen, A., Tufte, P.A. & Christoffersen, L. (2021). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (6. utg.). Abstrakt forlag.

Kesselring, T. & Müller, U. (2011). The concept of egocentrism in the context of Piaget’s theory. New Ideas in Psychology, 29(3), 327–345. https://doi.org/10.1016/j.newideapsych.2010.03.008

Kjelaas, I. & Brekke, A.L. (2024). “Uvant og litt flaut å bruke morsmålet i skolesammenheng”. Læreres refleksjoner om elevers ambivalens til bruk av flere språk i opplæringen. Ella – utdanning, litteratur, språk, 2(1). https://doi.org/10.58215/ella.31

Krulatz, A. & Iversen, J. (2020). Building inclusive language classroom spaces through multilingual writing practices for newly-arrived students in Norway. Scandinavian Journal of Educational Research, 64(3), 372–388. https://doi.org/10.1080/00313831.2018.1557741

Laursen, H.P. (red.). (2010). Tegn på sprog – Skrift og betydning i flersprogede klasserum. Forlaget UCC.

Myklevold, G.-A. & Speitz, H. (2021). Multilingualism in curriculum reform (LK20) and teachers’ perceptions: Mind the gap? Nordic Journal of Language Teaching and Learning, 9(2). https://doi.org/10.46364/njltl.v9i2.947

Norton, B. (2013). Identity and Language: Extending the conversation (2. utg.). Multilingual Matters.

Norton, B. (2016). Identity and language learning: Back to the future. TESOL Quarterly, 50(2), 475–479. https://doi.org/10.1002/tesq.293

Nowell, L.S., Norris, J.M., White, D.E. & Moules, N.J. (2017). Thematic analysis: Striving to meet the trustworthiness criteria. International Journal of Qualitative Methods, 16(1), 1–13. https://doi.org/10.1177/1609406917733847

Olaussen, A.H. & Kjelaas, I. (2020). “De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei”: Norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. Målbryting, 11, 53–80. https://doi.org/10.7557/17.5589

Opplæringslova. (2024). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (LOV-2024-06-21-77). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30

Palm, K. (2021). Flerspråklighet som ressurs for de yngste elevene i barneskolen - pedagogisk transspråking i norskfaget. I L. Jølle, A.S. Larsen, H. Otnes & L.I. Aa (red.), Morsmålsfaget som fag og forskningsfelt i Norden (s. 46–65). Scandinavian University Press. https://doi.org/10.18261/9788215050997-2021-04

Postholm, B.M. & Jacobsen, I.D. (2017). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk.

Pratt, T. (2023). Affect in sociolinguistic style. Language in Society, 52(1), 1–26. https://doi.org/10.1017/S0047404521000774

Randen, G.T. & Danbolt, A.M. (2018). Metaspråklig bevissthet og andrespråkslæring i skolen. I A.-K.H. Gujord, & G.T. Randen (red.), Norsk som andrespråk – perspektiver på læring og utvikling (s. 331–335). Cappelen Damm Akademisk.

Sollid, H. (2019). Språklig mangfold som språkpolitikk i klasserommet. Målbryting, 10, 1–21. https://doi.org/10.7557/17.4807

Sollid, H. (2024). Det er kult å lære samisk: Om investering og affekt i samisk språkutdanningspolitikk. Målbryting, 14, 53–73. https://doi.org/10.7557/17.7239

Statistisk sentralbyrå. (2024). Statistikk: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. [Statistikk]. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre

Steien, G.B. (2021). Morsmål, navngitte språk, språklige repertoarer og transspråking: om språkbakgrunnene til voksne som lærer norsk. I V. Pájaro & M. Monsen (red.), Andrespråkslæring hos voksne: vitenskapelige innsikter og didaktiske refleksjoner (s. 29–46). Cappelen Damm akademisk.

Svendsen, B.A. (2021). Flerspråklighet – til begeistring og besvær. Gyldendal.

Tellevik, S. (2023). Bruk av språkportrett i en flerspråklig førsteklasse. En sosiolingvistisk studie av et utvalg elever sine opplevelser, refleksjoner og forståelser. [Masteroppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Utdanningsdirektoratet https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Vikøy, Aa. & Haukås, Å. (2021). Norwegian L1 teachers’ beliefs about a multilingual approach in increasingly diverse classrooms. International Journal of Multilingualism, 20(3), 912–931. https://doi.org/10.1080/14790718.2021.1961779

Øverbekk, M. & Kjelaas, I. (2022). En studie av sju polskspråklige elevers erfaringer med innpass, identitet og investering i norskspråklige fellesskap. NOA – Norsk som andrespråk, 38(1), 65–96. https://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/2105

Øzerk, K. (2019). Grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Sett i lys av fagfornyelsen og konstruktivistisk læringsteori. I E. Selj & E. Ryen (red.), Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer (s. 279–296). Cappelen Damm Akademisk.