Forståelser, følelser og forhandlinger om flerspråklighet på førstetrinn

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/17.7496

Emneord (Nøkkelord):

flerspråklighet, språkportrett, språkrepertoar, Linguistically Appropriate Practice, småtrinnet

Sammendrag

Denne artikkelen undersøker hvordan ei gruppe førstetrinnselever responderer på et undervisningsopplegg som synliggjør og inkluderer flerspråklighet. Studien trekker veksler på Linguistically Appropriate Practice (LAP) (Chumak-Horbatsch, 2019) og Brigitta Buschs (2022) prinsipp om biografiske, sosiale og visuelle tilnærminger for å belyse elevenes forståelser, forhandlinger og følelser rundt egen og andres flerspråklighet. Med utgangspunkt i observasjoner, samtaler og elevarbeid, analyseres tre elevers responser på undervisningsaktiviteter som språkportrett, samtaler om språk og bruk av morsmål i undervisninga. Funna viser at elevene konstruerer sine språkrepertoar på bakgrunn av identifikasjon, framfor kompetanse, at de knytter språk til nasjonal eller etnisk bakgrunn, og at de har god støtte i visualiseringer i sin meningsskaping om språk og flerspråklighet. Vi finner dessuten at elevene inngår i forhandlinger med hverandre om språk og språkidentitet, og at språklige og sosiale maktforhold er sentrale i disse forhandlingene. Når det gjelder følelser, viser elevene både positive følelser som engasjement og mestringsopplevelser, og negative følelser knytta til avvisning av språkidentitet. Funna understreker behovet for en inkluderende språkpedagogikk i skolen, der en tar utgangspunkt i og styrker en biografisk forståelse av språkrepertoar, og der refleksiv visualisering inngår som metode.

Forfatterbiografier

  • Eline Øien Haagensen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

    Master i norskdidaktikk, Institutt for lærerutdanning

  • Irmelin Kjelaas, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

    Førsteamanuensis i norskdidaktikk, Institutt for lærerutdanning

Referanser

Ahn, S.-Y. (2021). Visualizing the interplay of fear and desire in English learner’s imagined identities and communities. System, 102, 102598. https://doi.org/10.1016/j.system.2021.102598

Andreassen, U.S. (2024). “We don’t have it in my mother tongue”: A newly arrived student’s stance towards using his first language in the transition from introduction class to technical VET. Apples - Journal of Applied Language Studies, 18(1), 114–134. https://doi.org/10.47862/apples.136167

Beiler, I.M.R. (2021). Marked and unmarked translanguaging in accelerated, mainstream, and sheltered English classrooms. Multilingua, 40(1), 107–138. https://doi.org/10.1515/multi-2020-0022

Braun, V. & Clarke, V. (2022). Thematic analysis: A practical guide. SAGE.

Busch, B. (2015). Linguistic repertoire and Spracherleben – the lived experience of language. Working Papers in Urban Language & Literacies, 145, 2–16.

Busch, B. (2017). Expanding the notion of the linguistic repertoire: On the concept of Spracherleben: The lived experience of language. Applied Linguistics, 38(3), 340–358. https://doi.org/10.1093/applin/amv030

Busch, B. (2021). The body image: taking an evaluative stance towards semiotic resources. International Journal of Multilingualism, 18(2), 190–205. https://doi.org/10.1080/14790718.2021.1898618

Busch, B. (2022). Children’s perception of their multilingualism. I A. Stavans & U. Jessner (red.), The Cambridge Handbook of Childhood Multilingualism (s. 215–234). Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/9781108669771.012

Chumak-Horbatsch, R. (2019). Using Linguistically Appropriate Practice: A guide for teaching in multilingual classrooms. Multilingual Matters. https://doi.org/10.21832/CHUMAK4955

Cook, S.R. & Dewaele, J.M. (2026). “I own my life now”: Implications of trauma survivors’ language acquisition for a pedagogy of empowerment in TESOL. TESOL Quarterly. https://doi.org/10.1002/tesq.70068

Danbolt, A.M.V. (2020). Grammatikk og språklek i en språkheterogen elevgruppe. Viden om Literacy, 27, 84–91. https://videnomlaesning.dk/media/3311/27_anne-marit-vesteraas-danbolt.pdf

Daugaard, L.M. & Ladegaard, U. (2010). “Må jeg tegne et bogstav” - når børnehaveklassebørn skriver lige, hvad de vil. I H.P. Laursen (red.), Tegn på sprog (s. 31–36). Forlaget UCC.

Daugaard, L.M. & Østergaard, W. (2010). “Arabisk er en båd, kinesisk er musik” - når børnehavebørn udforsker tegn og skrift på tværs af sprog. I H.P. Laursen (red.), Tegn på sprog (s. 37–42). Forlaget UCC.

Gabrielsen, H.B. (2023). Synliggjøring av flerspråklighet: Kunnskapsdeling, nysgjerrighet og språklig identitet hos en gruppe førsteklassinger. [Masteroppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Nasjonalt vitenarkiv. https://hdl.handle.net/11250/3080374

García, O. & Wei, L. (2019). Transspråking. Språk, tospråklighet og opplæring (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk.

Green, B.L., McAllister, C.I. & Tarte, J.M. (2004). The strengths-based practices inventory: A tool for measuring strengths-based service delivery in early childhood and family support programs. Families in Society, 85(3), 326–334. https://doi.org/10.1177/104438940408500310

Haagensen, E.Ø. (2023). Med et ressursorientert blikk på språk: En gruppe førsteklassingers respons på eksplisitt tematisering av språk og språklig mangfold i skolen. En neksusanalyse. [Masteroppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Nasjonalt vitenarkiv. https://hdl.handle.net/11250/3081525

Hansen, S. & Sollied, S.N. (2019). Flerspråklighet – en lite utvunnet ressurs. En kvalitativ studie av bruk av flerspråklighet som ressurs i undervisning, ved hjelp av drama som metode. [Masteroppgave]. UiT Norges arktiske universitet. Nasjonalt vitenarkiv. https://hdl.handle.net/10037/15629

Johannessen, A., Tufte, P.A. & Christoffersen, L. (2021). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (6. utg.). Abstrakt forlag.

Kesselring, T. & Müller, U. (2011). The concept of egocentrism in the context of Piaget’s theory. New Ideas in Psychology, 29(3), 327–345. https://doi.org/10.1016/j.newideapsych.2010.03.008

Kjelaas, I. & Brekke, A.L. (2024). “Uvant og litt flaut å bruke morsmålet i skolesammenheng”. Læreres refleksjoner om elevers ambivalens til bruk av flere språk i opplæringen. Ella – utdanning, litteratur, språk, 2(1). https://doi.org/10.58215/ella.31

Krulatz, A. & Iversen, J. (2020). Building inclusive language classroom spaces through multilingual writing practices for newly-arrived students in Norway. Scandinavian Journal of Educational Research, 64(3), 372–388. https://doi.org/10.1080/00313831.2018.1557741

Laursen, H.P. (red.). (2010). Tegn på sprog – Skrift og betydning i flersprogede klasserum. Forlaget UCC.

Myklevold, G.-A. & Speitz, H. (2021). Multilingualism in curriculum reform (LK20) and teachers’ perceptions: Mind the gap? Nordic Journal of Language Teaching and Learning, 9(2). https://doi.org/10.46364/njltl.v9i2.947

Norton, B. (2013). Identity and Language: Extending the conversation (2. utg.). Multilingual Matters.

Norton, B. (2016). Identity and language learning: Back to the future. TESOL Quarterly, 50(2), 475–479. https://doi.org/10.1002/tesq.293

Nowell, L.S., Norris, J.M., White, D.E. & Moules, N.J. (2017). Thematic analysis: Striving to meet the trustworthiness criteria. International Journal of Qualitative Methods, 16(1), 1–13. https://doi.org/10.1177/1609406917733847

Olaussen, A.H. & Kjelaas, I. (2020). “De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei”: Norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. Målbryting, 11, 53–80. https://doi.org/10.7557/17.5589

Opplæringslova. (2024). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (LOV-2024-06-21-77). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30

Palm, K. (2021). Flerspråklighet som ressurs for de yngste elevene i barneskolen - pedagogisk transspråking i norskfaget. I L. Jølle, A.S. Larsen, H. Otnes & L.I. Aa (red.), Morsmålsfaget som fag og forskningsfelt i Norden (s. 46–65). Scandinavian University Press. https://doi.org/10.18261/9788215050997-2021-04

Postholm, B.M. & Jacobsen, I.D. (2017). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk.

Pratt, T. (2023). Affect in sociolinguistic style. Language in Society, 52(1), 1–26. https://doi.org/10.1017/S0047404521000774

Randen, G.T. & Danbolt, A.M. (2018). Metaspråklig bevissthet og andrespråkslæring i skolen. I A.-K.H. Gujord, & G.T. Randen (red.), Norsk som andrespråk – perspektiver på læring og utvikling (s. 331–335). Cappelen Damm Akademisk.

Sollid, H. (2019). Språklig mangfold som språkpolitikk i klasserommet. Målbryting, 10, 1–21. https://doi.org/10.7557/17.4807

Sollid, H. (2024). Det er kult å lære samisk: Om investering og affekt i samisk språkutdanningspolitikk. Målbryting, 14, 53–73. https://doi.org/10.7557/17.7239

Statistisk sentralbyrå. (2024). Statistikk: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. [Statistikk]. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre

Steien, G.B. (2021). Morsmål, navngitte språk, språklige repertoarer og transspråking: om språkbakgrunnene til voksne som lærer norsk. I V. Pájaro & M. Monsen (red.), Andrespråkslæring hos voksne: vitenskapelige innsikter og didaktiske refleksjoner (s. 29–46). Cappelen Damm akademisk.

Svendsen, B.A. (2021). Flerspråklighet – til begeistring og besvær. Gyldendal.

Tellevik, S. (2023). Bruk av språkportrett i en flerspråklig førsteklasse. En sosiolingvistisk studie av et utvalg elever sine opplevelser, refleksjoner og forståelser. [Masteroppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Utdanningsdirektoratet https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Vikøy, Aa. & Haukås, Å. (2021). Norwegian L1 teachers’ beliefs about a multilingual approach in increasingly diverse classrooms. International Journal of Multilingualism, 20(3), 912–931. https://doi.org/10.1080/14790718.2021.1961779

Øverbekk, M. & Kjelaas, I. (2022). En studie av sju polskspråklige elevers erfaringer med innpass, identitet og investering i norskspråklige fellesskap. NOA – Norsk som andrespråk, 38(1), 65–96. https://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/2105

Øzerk, K. (2019). Grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Sett i lys av fagfornyelsen og konstruktivistisk læringsteori. I E. Selj & E. Ryen (red.), Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer (s. 279–296). Cappelen Damm Akademisk.

Nedlastinger

Publisert

2026-05-26

Utgave

Seksjon

Artikler

Hvordan referere

Haagensen, E. Øien, & Kjelaas, I. (2026). Forståelser, følelser og forhandlinger om flerspråklighet på førstetrinn. Målbryting, (17), 1–22. https://doi.org/10.7557/17.7496

Mest leste artikler av samme forfatter(e)