Statuens indre liv. En tolkning av Juan Muñoz' kunst

Svein Aamold

doi:10.7557/13.1090

Authors

Svein Aamold Universitetet i Tromsø Institutt for kultur og litteratur

DOI:

https://doi.org/10.7557/13.1090

Keywords:

Juan Muñoz, figurativ skulptur, installasjon, statue, tableau vivant, simulakrum, aura, allegori

Abstract

From the mid-1980's until his untimely death in 2001, the Spanish-born artist
Juan Muñoz gained international acclaim for his sculptures, installations and
multimedia projects. This article discusses and interprets some of his figurative
sculptural works, using concepts such as simulacrum, alienation, allegory, the
statue as an autonomous entity, and Walter Benjamin's notion of aura. Muñoz's
sculptures strongly invite us into illusionary settings and situations while at the
same time leaving us on the outside, as strangers in awkward situations. The
theatrical, or performative, character of his larger installations, or tableaux
vivants, such as Many Times (1999), questions not only our social and
environmental relations, but also our individuality, as if we are confronting
mirrors that uncover our vulnerable subjectivity in highly disturbing ways.

Author Biography

Svein Aamold, Universitetet i Tromsø Institutt for kultur og litteratur

Svein Aamold er professor i kunstvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han tok sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Han har bl.a. skrevet bidrag til bøkene Kommunikasjon: Humanistiske perspektiver (Sypress, 1998), Stortinget og kunsten (Stortinget, 2000), ulike leksika, tidsskrifter som Kunst og Kultur og Prosa, og diverse utstillingskataloger. Han var ansvarlig kurator for utstillingen Dialoger: Arnold Haukeland og Nils Aas (Nils Aas Kunstverksted, 2006). For tiden leder han et internasjonalt forskningsprosjekt om samisk kunst ved Universitetet i Tromsø og arbeider med et forskningsprosjekt om Antoni Tàpies.