Linda Hamrin Nesby: Hamsundisputas: ”En analyse av Knut Hamsuns romaner Pan, Markens grøde og Landstrykere med utgangspunkt i kronotopbegrepet."

Linda Nesby

doi:10.7557/13.831

Linda Hamrin Nesby: Hamsundisputas:
”En analyse av Knut Hamsuns romaner Pan, Markens grøde og Landstrykere med utgangspunkt i kronotopbegrepet."

Authors

Linda Nesby NAFKAM (Nasjonalt senter for alternativ og komplementær medisin), Universitetet i Tromsø

DOI:

https://doi.org/10.7557/13.831

Keywords:

litteratur, kronotop, Knut Hamsun, Pan, Markens grøde, Landstrykere

Abstract

Disputas avholdt ved Universitetet i Tromsø, 17. juni 2009. Avhandlingen er tilgjengelig i vitenarkivet Munin.

Author Biography

Linda Nesby, NAFKAM (Nasjonalt senter for alternativ og komplementær medisin), Universitetet i Tromsø

Linda Nesby (f. 1972) disputerte i 2009 med avhandlingen "En analyse av Knut Hamsuns romaner Pan, Markens Grøde og Landstrykere med utgangspunkt i kronotopbegrepet". Hun har gitt ut flere artikler om Knut Hamsuns forfatterskap, og har jobbet som web-redaktør for Hamsun-senteret på Hamarøy. For tiden jobber hun som forskningsrådgiver ved NAFKAM (Nasjonalt senter for alternativ og komplementær medisin) ved Universitetet i Tromsø.

Published

2010-08-19

How to Cite

Nesby, Linda. 2010. “Linda Hamrin Nesby: Hamsundisputas: ”En analyse av Knut Hamsuns romaner Pan, Markens grøde og Landstrykere med utgangspunkt i kronotopbegrepet."”. Nordlit, no. 25 (August):291-328. https://doi.org/10.7557/13.831.

Download Citation

Issue

No. 25 (2009): Hamsun-nummer

Section

Doktordisputaser

License

Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:

Forfattere beholder copyright og gir tidsskriftet retten til første publisering samtidig som verket lisensieres med en Creative Commons Attribution 4.0 International lisens som tillater andre å dele verket, forutsatt at verkets forfatter og første publisering i tidsskriftet erkjennes.
Forfattere kan inngå separate, ikke-eksklusive avtaler om annen distribusjon av tidsskriftets publiserte utgave av verket (f.eks. egenarkivering i et vitenarkiv eller publisering i en bok), så lenge førstepubliseringen i tidsskriftet erkjennes.
Forfattere tillates og oppmuntres til å gjøre verket tilgjengelig på nettet (f.eks. i et vitenarkiv eller på andre nettsider) før og under innlevering, da dette kan lede til nyttige menings- og kunnskapsutvekslinger og til tidligere og mer sitering av det publiserte verket. (Se The Effect of Open Access).