Den umulige kommunikasjonen i Lene Asks "Det du ikke sier, er sant"

Sofija Christensen

doi:10.7557/13.6338

Forfattere

Sofija Christensen Universitetet i Stavanger

DOI:

https://doi.org/10.7557/13.6338

Emneord (Nøkkelord):

barnelitteratur, ungdomsroman, kommunikasjon, komplekse ungdomsromaner, utforskende litteraturundervisning

Sammendrag

Lene Asks roman Det du ikke sier, er sant (2017) handler om Kamran, en gutt i ungdomsskolealder som tyr til løgn når han ikke er sikker på hva han skal si. Romanen handler om hvordan protagonisten gradvis gjør språket til sitt og blir et autonomt handlende subjekt i kommunikasjon med andre. Både romanens hovedperson, og tema og måten temaet behandles på, gjør at dette er en bok som vil kunne appellere til unge lesere. Den tar opp språk, sannhet og løgn på en måte som inviterer leseren til å kritisk granske egne oppfatninger, særlig gjennom de eksplisitte koblingene til Henrik Ibsens Peer Gynt. Til en viss grad kan romanen sies å være et eksempel på såkalte komplekse eller utfordrende tekster. Artikkelen argumenterer for at den egner seg til bruk i utforskende litteraturundervisning. I artikkelen vil jeg også vise at det kan formuleres minst tre forskjellige hypoteser om romanens tittel, og at disse hypotesene gir hver sin inngang til lesingen av romanens beskrivelse av hvordan Kamran gradvis overvinner problemene sine med kommunikasjon og språk.

Referanser

Allan, Cherie. 2018. «Postmodern Picturebooks». I The Routledge Companion to Picturebooks, redigert av Bettina Kümmerling-Meibauer, 201–208. London & New York: Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315722986-21

Amalie. 2017. «Anmeldelse av Det du ikke sier, er sant.» Uprisen. https://uprisen.no/tekst/det-du-ikke-sier-er-sant/

Ask, Lene. 2017. Det du ikke sier, er sant. Oslo: Gyldendal.

Birkeland, Tone, Gunvor Risa og Karin Beate Vold. 2018. Norsk barnelitteraturhisto-rie, 3. utg. Oslo: Samlaget.

Bland, Janice. 2013. Children’s Literature and Learner Empowerment: Children and Teenagers in English Language Education. London: Bloomsbury Academic.

Daugaard, Line Møller og Martin Blok Johansen. 2011. «‘Der skal være detaljer, vi ikke forstår’ – tosprogede og børnelitteratur.» Børn & bøger 1. https://www.ucviden.dk/ws/portalfiles/portal/107150327/Der_skal_v_re_detaljer_vi_ikke_forst_r.pdf

Derrida, Jacques. 2000. «Lyotard and us.» Parallax 6 (4): 28–48. https://doi.org/10.1080/13534640050212617

Derrida, Jacques. 2002. «The Animal That Therefore I Am (More to Follow).» Critical Inquiry 28 (2): 369–418. https://doi.org/10.1086/449046

Gabrielsen, Ida L, Marte Blikstad-Balas og Michael Tengberg. 2019. «The role of literature in the classroom. How and for what purposes do teachers in lower secondary school use literary texts?» L1-Educational Studies in Language and Literature 19: 1–32. https://doi.org/10.17239/L1ESLL-2019.19.01.13

Ibsen, Henrik. 1876. Peer Gynt. I Henrik Ibsens skrifter. https://www.ibsen.uio.no/DRVIT_PG%7CPGht.pdf

Johansen, Martin Blok. 2015. «‘Jeg har forstået den sådan, at den ikke skal forstås’ – når 6.A. læser Franz Kafka.» Acta Didactica 9 (1). https://doi.org/10.5617/adno.1391

Kümmerling-Meibauer, Bettina. 2018. «Lying and the Arts». I The Oxford Handbook of Lying, redigert av Jörg Meierbauer, 554–564. Oxford: Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780198736578.013.44

Ommundsen, Åse Marie, Gunnar Haaland og Bettina Kümmerling-Meibauer. 2021. Exploring Challenging Picturebooks in Education: International Perspectives on Language and Literature Learning. London: Routledge.

Ommundsen, Åse Marie. 2017. «Utfordrende bildebøker i klasserommet». I Danne og utdanne: litteratur, språk og samtale, redigert av Nina Gram Garmann og Åse Marie Ommundsen, 119–140. Oslo: Novus.

Ringrose, Christopher. 2006. «Lying in Children’s Fiction: Morality and the Imagination.» Children's literature in education 37 (3): 229–236. https://doi.org/10.1007/s10583-006-9010-8

Schrijvers, Marloes, Tanja Janssen, Olivia Fialho, Rijlaarsdam Gert. 2018. «Gaining Insight Into Human Nature: A Review of Literature Classroom Intervention Studies.» Review of Educational Research 89 (1): 3-45. https://doi.org/10.3102/0034654318812914

Sønneland, Margrethe og Atle Skaftun. 2017. «Teksten som problem i 8A. Affinitet og tiltrekningskraft i samtaler om ‘Brønnen’.» Acta Didactica Norge 11 (2). https://doi.org/10.5617/adno.4725

Udir. 2019. «Hva er nytt i norsk?» Oppdatert 18.11.2019. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/hva-er-nytt-i-norsk/

Udir. 2020. «Læreplan i norsk.». Oppdatert 04.10.2021. https://www.udir.no/lk20/nor01-06

Waage, Lars Rune. 2018. «Multimodale og subjektive uttrykk i Helga Sætres Fallteknikk og Lene Asks Neste gang blir alt riktig». I Multimodalitet i skole- og fritidstekstar, redigert av Magne Rogne og Lars Rune Waage, 229–246. Bergen: Fagbokforlaget.