Arkiv
-
Samfunnsplanlegging gjennom 50 år. Tverrfagleg utdanning for lokal og regional utvikling
Nr. 2 (2024)I 1974 starta undervisninga i “Samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsforsking” ved det nye Universitetet i Tromsø. Få år seinare kom liknande studiar i gang ved høgskolane i Volda og Lillehammer. Inspirert av Ottar Brox og hans oppgjer med den statleg styrte planlegginga blei det utvikla eit tverrfagleg og praktisk retta studium, meint å skulle tilføre ein alternativ plankompetanse, til nytte for kommunar og fylke.
Å drive eit tverrfagleg studietilbod har ikkje vore enkelt i eit akademisk system som er bygd på fagdisiplinar. I boka kjem det fram kor viktig engasjementet til studentane har vore, og likeins korleis samarbeidet med praksisfeltet har prega undervisning og forsking.
-
Nr. 1 (2024)
Dette er en samleutgave for enkeltstående rapporter som blir publisert i løpet av 2024.
-
Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi: Årsrapporter 2010–2020
Nr. 2 (2023)Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er alle pasienter som blir operert for degenerative tilstander i ryggraden ved offentlige og private sykehus. Hensikten er at det enkelte sykehus skal kunne holde oversikt over egne resultater, både ønskede og uønskede behandlingseffekter. Nasjonale, aggregerte registerdata vil være referansen for det enkelte sykehus. Registeret har bred støtte i fagmiljøet og kommer pasientene til nytte i form av en bedre og mer oversiktlig helsetjeneste. Dataansvarlig og eier av registeret er Universitetssykehuset Nord-Norge HF.
Årsrapporter for 2020 og tidligere publiseres i denne utgaven. Se åpne utgaver av Septentrio Reports for nyere rapporter.
-
Nr. 1 (2023)
Dette er en samleutgave for enkeltstående rapporter som blir publisert i løpet av 2023.
-
Stone Age Demographics
Nr. 3 (2022)Rapporter fra feltarbeid under prosjektet «Stone Age Demographics: multi-scale exploration of population variations and dynamics» (2017–2022), finansiert av Norges Forskningsråd, prosjektnummer 261760.
-
Hvordan har vi det?
Nr. 2 (2022)Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet feirer 20 år og utgir i den forbindelse denne jubileumsboka. Boka inneholder 12 populærvitenskapelige kapitler som belyser helse og levekår i vårt flerkulturelle samfunn i Sápmi.
-
Nr. 1 (2022)
Dette er en samleutgave for enkeltstående rapporter som blir publisert i løpet av 2022.
-
Sluttrapport prosjekt Intensivere implementeringen av åpen vitenskap ved UiT
Nr. 14 (2021)Det ettårige prosjektet hadde tre hovedkomponenter: 1) Produsere informasjonsvideoer om eksisterende støttetjenester for åpen vitenskap ved UiT, med brukerfortellinger fra fagmiljø; 2) Implementering av den elektroniske labnotatboken Research Space (RSpace) og tilhørende støttetjenester og 3) Uttesting av det åpne samhandlingsverktøyet Open Science Framework Institutions (OSF).
-
Artful Dementia Research Lab: Progress report 2017-2021
Nr. 13 (2021) -
Det juridiske fakultet og Handelshøgskolen ved UiT tester ut kontraktsforhandlinger på digitale plattformer høsten 2020: Design og gjennomføring
Nr. 11 (2021)Synkron digital undervisning (DigiPS-undervisning) i faget kontraktsforhandlinger er ikke gjennomført tidligere ved UiT. Undervisningen høsten 2020 var dermed første mulighet ved UiT for å samle erfaring og kunnskap om planlegging av undervisning og bruk av simulering og rollespill med DigiPS som ramme. Vi har siden 2011 samarbeidet om felles undervisning over to dager for studenter ved Det juridiske fakultet (Jurfak) og Handelshøgskolen i Tromsø (HHT). Fellesundervisningen har frem til 2020 vært gjennomført ved fysisk oppmøte, og hvor lokalene ved Jurfak har blitt brukt. Coronasituasjonen trigget planleggingen og gjennomføringen av forhandlingene som heldigitale løsninger. Vi gir en redegjørelse for planleggingen og undervisningen. Å lære studentene hvordan digitale plattformer kan brukes med det formål å samarbeide med andre samsvarer med hva næringslivet ønsker seg av egenskaper hos kandidater som utdanner seg; å beherske digitale løsninger. Næringslivet etterlyser også kandidater som har tilegnet seg «soft skills»; å kunne jobbe i grupper og på tvers av teams, noe forhandlingsøvelser tilrettelegger for. Det er derfor særskilt viktig at den forhandlingskompetansen som Jurfak og HHT har etablert blir ytterligere utviklet.
-
Gender balance in Research Group Leadership at UiT
Nr. 10 (2021) -
iKomp i VGS – Sluttrapport
Nr. 8 (2021) -
Hvordan blir demens forstått? En dokumentanalyse
Nr. 7 (2021) -
Aldring i et samisk samfunn
Nr. 5 (2021) -
Heterogeneous Change Detection on Remote Sensing Data with Self-Supervised Deep Canonically Correlated Autoencoders
Nr. 4 (2021)Master thesis submitted to the Electrical, Electronics and Telecommunications Engineering and Naval Architecture Department, University of Genoa, March 2020.
The main part of the work was carried out during the author’s exchange as an Erasmus student to UiT The Arctic University of Norway, where he was supervised by members of the Machine Learning Group in the Department of Physics and Technology. The thesis has later resulted in a conference paper presented at the IEEE International Geoscience and Remote Sensing Symposium 2020. It was also awarded the Premio Nazionale di Laurea ”Euginio Zilioli” (”Euginio Zilioli” national thesis award) for 2020 by the Italian Association of Remote Sensing (AIT) and the Institute for Electromagnetic Sensing of the Environment of the Italian National Research Council (CNR-IREA).
The work is published to serve as a reference for further publications fostered through the collaboration between the author and the thesis supervisors at the University of Genoa and UiT The Arctic University of Norway.
-
Stone Age Demographics
Nr. 3 (2021)Rapporter fra feltarbeid under prosjektet «Stone Age Demographics: multi-scale exploration of population variations and dynamics» (2017–2022), finansiert av Norges Forskningsråd, prosjektnummer 261760.
-
Handlings- og løsningsdyktige NAV-kontor – Forståelser av lokalt handlingsrom og ansvar ved arbeidsrettet bistand
Nr. 9 (2020)I arbeidspakken «Handlings- og løsningsdyktige NAV-kontor» har forskerne ut fra ulike perspektiver undersøkt hvordan ansatte på NAV-kontor opplever og vurderer sitt handlingsrom for å komme fram til formålstjenlige løsninger i sitt brukerrettede arbeid. For å belyse ulike områder og implikasjoner for handlingsrom forskerne utarbeidet til sammen sju vitenskapelige arbeider. To vitenskapelige artikler er publisert i et norsk tidsskrift (Tidsskrift for velferdsforskning), mens et større komparativt arbeid er publisert i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift (European Journal of Comparative Law and Governance). Fire arbeider vil inngå i en antologi i regi av forskningsprosjektet Arbeidsinkludering, læring og innovasjon i NAV (ALIN)[1].
De vitenskapelige arbeidene framviser ulike innfallsvinkler for å undersøke NAV-ansattes erfaringer og vurderinger av ulike forhold som påvirker deres profesjonelle handlingsrom i ulike deler av deres arbeid. Kort oppsummert har vårt samlede forskningsarbeid synliggjort at NAV-ansattes handlingsrom påvirkes i mange ledd av deres brukerrettede arbeid, herunder vurdering av brukeres bistandsbehov, aktivisering av unge arbeidsledige, begrunnelser av enkeltvedtak, samarbeid med andre aktører, og i møtet med utsatte grupper som ungdom og flyktninger. Videre er det synliggjort hvordan NAV-ansattes handlingsrom for skjønnsutøvelse har ulike forutsetninger og implikasjoner. Ulike forhold påvirker dette handlingsrommet, herunder hvilke velferdspolitiske føringer som gjelder, hvordan lovgivningens ordlyd og utforming fremstår, og hvilke prosedyrer, instrukser og kulturer som råder innenfor NAV som instans. Forskningsarbeidene fremviser hvordan NAVs innsats innenfor arbeidsinkludering påvirkes av og fordrer ulike kunnskaper, ferdigheter og egenskaper hos de ansatte, og handlingsrom for den enkelte til å ta i bruk sin kompetanse. Videre fremviser forskningsarbeidene hvordan borgernes rettssikkerhet
[1] Antologien Arbeidsinkludering og læring i NAV - med forskningsarbeider fra alle fem arbeidspakkene i UniversitetsNAV- samarbeidets forskningsprosjekt ALIN).
-
Gender distribution beyond coarse measurements
Nr. 8 (2020)Balancing gender distribution in professor positions at the UiT from 2020 onwards
-
Dokumentasjon av tuftefelt i Hasvik kommune, Sørøya 2017, under forskningsprosjektet «Stone Age Demographics»
Nr. 7 (2020)Arkeologisk registreringsrapport fra feltarbeid I Hasvik kommune 2017. Kartfesting og dokumentasjon av boplasser med hustufter fra steinalderen.
-
Den sovjetiske Nordflåtens operasjonsplaner (1939 -1940)
Nr. 6 (2020)Siden lenge før krigsutbruddet i 1939 har det versert påstander i skandinavisk offentlighet om russiske ekspansjonsplaner i nord. Det underliggende motivet skulle være etableringen av nye «isfrie havner» for på den måten å styrke Russlands stilling som verdensmakt. Det har hittil ikke fremkommet kilder som belegg for disse påstandene. Forskningsprosjektet «I en verden av total krig: Norge 1939–1945» ved UiT Norges arktiske universitet er spesielt opptatt av Nordkalottens betydning under andre verdenskrig. Sovjetunionens rolle i nord under Ribbentrop-Molotov-pakten 1939–1941, samt krigen på Litsa-fronten fram til høsten 1944 er blant de temaene forskerne på prosjektet arbeider med.
Den foreliggende utgivelsen av Nordflåtens operasjonsplaner, hentet fra Det statlige russiske marinearkiv, er den første som gir et relativt tydelig innblikk i sovjetisk sjøstrategisk tenkning og planlegging i nordvest i tiden umiddelbart før utbruddet av Vinterkrigen. Vi håper den vil representere et slags fastpunkt i vurderingen av sovjetisk krigspolitikk i regionen. Professor Rolf H. Hobson ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole tok initiativet til utgivelsen, basert på hans omfattende arkivstudier i Russland under arbeid med Norden i paktperioden 1939–1941.
Utgivelsen er et norsk-russisk samarbeidsprosjekt. Norsk deltaker i prosjektet har vært professor Sven G. Holtsmark, Institutt for forsvarsstudier, Forsvaret høgskole. Han har siden 1990-årene arbeidet med russisk sikkerhetspolitisk historie basert på særlig sovjetiske arkiver. På russisk side har dr. Pavel Petrov, leder for forskningsavdelingen ved Peterhof statlige museum og naturreservat, deltatt. Blant hans spesialfelt er Nordflåtens historie.