Det er trøst i regnbuens farger - omgivelsenes trøstende funksjon i sykepleien
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6502Emneord (Nøkkelord):
trøst, sykepleie, sykerom, hjem, omgivelser, naturenSammendrag
I dette essayet vil jeg belyse fenomenet trøst i sykepleien. Jeg tar utgangspunkt i min erfaring som pårørende til en kjær venninne som tilbragte sine siste dager på sykehus. Personalet på avdelingen ga oss anledning til å sette et hjemlig preg på hennes sykerom. Atmosfæren i dette rommet gjorde at vi som var der, følte trygghet, ro og velvære til tross for alvoret i situasjonen. Dette gjorde oss mere åpen for hverandre, ga oss trøst og bidro til en verdig avskjed. I essayet vil jeg reflektere over hvordan våre romlige omgivelser og naturens helende kraft kan bidra til at både pasient, pårørende og pleiepersonale føler seg hjemme, selv ansikt til ansikt med døden.
Statistikk
Referanser
Benner, P. (2004). Relational ethics of comfort, touch, and solace-endangered arts? American Journal of Critical Care, 13(4), 346-349. https://doi.org/10.4037/ajcc2004.13.4.346
Breistig, S., & Huser, B. (2019). Helsepersonell som kjelde til trøyst ved tilbakevendande eggstokkreft. Sykepleien forskning e-78182. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2019.78182
Clements-Croome, D. (2013). Why does the environment matter. I B. L. Ong (Red.), Beyond environmental comfort (s. 134-160). Routledge. https://doi.org/https://ebookcentral-proquest-com.mime.uit.no/lib/tromsoub-ebooks/detail.action?pq-origsite=primo&docID=1244711
Cross, L. A. (2019). Compassion Fatigue in Palliative Care Nursing: A Concept Analysis. Journal of Hospice & Palliative Nursing, 21(1), 21-28. https://doi.org/10.1097/NJH.0000000000000477
Fawcett, J. (2012). Contemporary nursing knowledge : analysis and evaluation of nursing models and theories (3.rev.utg.). F.A. Davis.
Fonn, M. (2022). Får ikke søkere på sengepost: Vi må snakke om hvor gøy yrket vårt er. Sykepleien, 2022. https://sykepleien.no/2022/06/far-ikke-sokere-pa-sengepost-vi-ma-snakke-om-hvor-goy-yrket-vart-er
Gadamer, H. G. (1960/1990). Wahrheit und Methode: Grundzüge einer philosophischen Hermeneutik. J.C.B.Mohr.
Hansen, F. T. (2007). Det personlige essay som en filosofisk praksis. Skriftsserie for Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge (Vol. 3/2007)
Hartig, T., Mang, M., & Evans, G. W. (1991). Restorative effects of natural environment experiences. Environment and Behavior, 23(1), 3-26. https://doi.org/info:doi/
Helse-og-omsorgsdepartementet. (2017). NOU, 2017:16 På liv og død — Palliasjon til alvorlig syke og døende Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-16/id2582548/
Helsedirektoratet. (2015). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Oslo: Helsedirektoratet Hentet fra; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-i-kreftomsorgen-handlingsprogram
Hilpert, K. (2017). Trost. Spiritual care : Zeitschrift für Spiritualität in den Gesundheitsberufen, 6(1), 133-134. https://doi.org/10.1515/spircare-2016-1011
Holter, I. (2017). Sykepleie er ikke industri. I T. B. Wyller & H. Haukelien (Red.), Ny helsepolitikk det finnes løsninger (s. 133-140). Dreyer Forlag.
Jedan, C. (2020). A New Model of Consolation. Religions, 11(12), 1-23. https://doi.org/10.3390/rel11120631
Kaplan, R., & Kaplan, S. (1989). The experience of nature : a psychological perspective. Cambridge University Press.
Kaplan, S. (1995). The restorative benefits of nature: Toward an integrative framework. Journal of Environmental Psychology, 15(3), 169-182. https://doi.org/10.1016/0272-4944(95)90001-2
Karoliussen, M. (2002). Sykepleie - tradisjon og forandring : en humanøkologisk tilnærming. Gyldendal akademisk.
Kitzmüller, G. (2018). Pasienters og pårørendes erfaringer i møte med systemfaktorene i helsevesenet - hva kan vi lære? I I. J. Danielsen & J. Alteren (Red.), Erfaring som kunnskapskilde i profesjonspraksis (s. 43-56). Novus forlag.
Klass, D. (2014). Grief, Consolation, and Religions: A Conceptual Framework. Omega, 69(1), 1-18. https://doi.org/10.2190/OM.69.1.a
Kvaal, G. A. (2003). Dagbok fra en avskjed Tromsø, Høgskolen i Tromsø, Avdeling for helsefag Eureka.
Martinsen, K. (2000). Øyet og kallet Fagbokforlaget.
Martinsen, K. (2002). Rommets tid, den sykes tid, pleiens tid. I I. T. Bjørk, S. Helseth, & F. Nortvedt (Red.), Møte mellom pasient og sykepleier (s. 250-271). Gyldendal akademisk.
Martinsen, K. (2015). Er sykeværelset med interiør og ting hjelpende? - om sted og stedstap i helsevesenet. I T. A. Kjær & K. Martinsen (Red.), Utenfor Tellekantene Essays om Rom og Rommelighet (s. 200-228). Fagbokforlaget.
Martinsen, K., & Kjær, T. A. (2012). Løgstrup og sykepleien. Akribe.
Martinsen, K., Kjær, T. A., & Bøe, H. (2018). Bevegelig berørt. Fagbokforlaget.
Mattsson-Lidsle, B., & Lindström, U. Å. (2001). Tröst - en begreppsanalys. Vård i Norden, 21(3), 47-50. https://doi.org/10.1177/010740830102100310
Molander, B. (1993). Kunskap i handling. Daidalos.
Morse, J. M., Bottorff, J. L., & Hutchinson, S. (1994). The phenomenology of comfort. Journal of Advanced Nursing, 20(1), 189-195. https://doi.org/10.1046/j.1365-2648.1994.20010189.x
Nightingale, F., Skretkowicz, V., & Mellbye, S. (1997). Notater om sykepleie (Revidert med tillegg, samlede utgaver.). Universitetsforlaget.
Norberg, A., Bergsten, M., & Lundman, B. (2001). A Model of Consolation. Nursing Ethics, 8(6), 544-553. https://doi.org/10.1177/096973300100800608
Pahuus, M. (2015). Det levede rum - med sideblik til sygepleje. I T. A. Kjær & K. Martinsen (Red.), Utenfor tellekantene essays om rom og rommelighet (s. 117-142). Fagbokforlaget.
Pallasmaa, J. (2013). Existential comfort Lived space and architecture. I B. L. Ong (Red.), Beyond environmental comfort (s. 81-96). Taylor & Francis Group. https://doi.org/https://ebookcentral-proquest-com.mime.uit.no/lib/tromsoub-ebooks/detail.action?pq-origsite=primo&docID=1244711
Pearson, D. G., & Craig, T. (2014). The great outdoors? Exploring the mental health benefits of natural environments. Frontiers in Psychology, 5, 1178-1178. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2014.01178
Rasmussen, B. H., & Edvardsson, D. (2007). The influence of environment in palliative care: supporting or hindering experiences of 'at-homeness'. Contemporary Nurse: A Journal for the Australian Nursing Profession, 27(1), 119-131. https://doi.org/10.5172/conu.2007.27.1.119
Rasmussen, B. H., Jansson, L., & Norberg, A. (2000). Striving for becoming at-home in the midst of dying. American Journal of Hospice & Palliative Care, 17(1), 31-43. https://doi.org/https://doi.org/10.1177/104990910001700109
Reppen, N. K., & Dolonen, K. (2022). Derfor slutter sykepleierne ved Sykehuset Innlandet. Sykepleien, 2022. https://sykepleien.no/2022/06/far-ikke-sokere-pa-sengepost-vi-ma-snakke-om-hvor-goy-yrket-vart-er
Ross, L., & Austin, J. (2015). Spiritual needs and spiritual support preferences of people with end-stage heart failure and their carers: implications for nurse managers. Journal of Nursing Management, 23(1), 87-95. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/jonm.12087
Schmykker, M., & Bjørn, A. (2006). At trøste - i professionel omsorg. Klinisk Sygepleje, 2006(3), 28-37. https://doi.org/https://doi.org/10.18261/ISSN1903-2285-2006-03-05
Solbakken, R. (2018). Er varme hender nok? Sykepleien, 2018. https://sykepleien.no/meninger/innspill/2018/03/er-varme-hender-nok
Storli, M., Elstad, T. A., & Haugan, G. (2021). Ingen søkere til ledig sykepleierstilling i sykehjem. Hvorfor? Sykepleien, 2021. https://sykepleien.no/meninger/2021/07/ingen-sokere-til-ledig-sykepleierstilling-i-sykehjem-hvorfor
Söderberg, A., Gilje, F., & Norberg, A. (1999). Transforming Desolation into Consolation: the meaning of being in situations of ethical difficulty in intensive care. Nursing Ethics, 6(5), 357-373. https://doi.org/10.1177/096973309900600502
Talseth, A., Gilje, F., & Norberg, A. (2003). Struggling to become ready for consolation: experiences of suicidal patients. Nursing Ethics, 10(6), 614-623. https://doi.org/https://doi-org.mime.uit.no/10.1191/0969733003ne651oa
Tarberg, A. S., Kvangarsnes, M., Hole, T., Thronæs, M., Madssen, T. S., & Landstad, B. J. (2019). Silent voices: Family caregivers' narratives of involvement in palliative care. Nursing Open, 6(4), 1446-1454. https://doi.org/10.1002/nop2.344
ter Bogt, T. F. M., Vieno, A., Doornwaard, S. M., Pastore, M., & van den Eijnden, R. J. J. M. (2017). “You’re not alone” : Music as a source of consolation among adolescents and young adults. Psychology of music, 45(2), 155-171. https://doi.org/10.1177/0305735616650029
Tornøe, K. A., Danbolt, L. J., Kvigne, K., & Sørlie, V. (2015). The challenge of consolation: nurses' experiences with spiritual and existential care for the dying-a phenomenological hermeneutical study. BMC Nursing, 14(1), 62-62. https://doi.org/10.1186/s12912-015-0114-6
Watson, J. (2012). Human caring science : a theory of nursing (2.utg.). Jones and Bartlett Learning.
Weymann, V. (2014). Trost, der nicht trügt, sondern trägt? Anstösse aus Philosophie und Literatur. Kerygma und Dogma, 60, 38-61.
Zingmark, K., Norberg, A., & Sandman, P.-O. (1995). The Experience of Being at Home Throughout the Life Span. Investigation of Persons Aged from 2 to 102. The International Journal of Aging and Human Development, 41(1), 47-62. https://doi.org/10.2190/n08l-42j5-31d2-juqa
Öhlén, J., Ekman, I., Zingmark, K., Bolmsjö, I., & Benzein, E. (2014). Conceptual development of "at-homeness" despite illness and disease: A review. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 9(1), 23677-23677. https://doi.org/10.3402/qhw.v9.23677
Århus, R. M., & Olsen, T. Å. (2020). Nyutdanna sjukepleiarar får realitetssjokk i yrkeskvardagen. Sykepleien. https://sykepleien.no/2022/06/far-ikke-sokere-pa-sengepost-vi-ma-snakke-om-hvor-goy-yrket-vart-er
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Gabriele Kitzmüller
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
