Å skrive om trøst og livsmot
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.7021Emneord (Nøkkelord):
livsmot, naturen, oppmerksomt nærvær, relasjoner, trøstSammendrag
I situasjoner hvor livet byr på utfordringer, motgang og lidelse har gode mellommenneskelige relasjoner som preges av et oppmerksomt nærvær stor betydning for hvordan vi mestrer livet. Trøsten som formidles i slike relasjoner kan få stor betydning for livsmot og håp. På lik linje kan naturen og steder som vi setter pris på, være et fristed hvor vi kan samle oss og finne trøst. Trøstens elementære betydning har vært gjenstand for filosofiske og religiøse betraktninger og har gitt opphav for litterære verk, billedkunst og musikk. I denne innledningen til temanummeret «Trøst» gir vi en kort beskrivelse av dette fenomenet. I tillegg oppsummeres temanummerets åtte bidrag, de fleste skrevet av medlemmer i forskningsgruppen Liv og Livsmot ved UiT, Norges arktiske universitet. Bidragsyterne beskriver sine erfaringer med trøst i en helsefaglig, sosialfaglig eller livsfilosofisk kontekst.
Statistikk
Referanser
Benner, P. (2004). Relational ethics of comfort, touch, and solace-endangered arts? Am J Crit Care, 13(4), 346-349. https://doi.org/10.4037/ajcc2004.13.4.346
Clancy, A. (2019). Steder, stedsfortellinger og livsmot. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 15(2), 13. https://doi.org/10.7557/14.4936
Clancy, A., & Thorsen, R. (2020). Å skrive om livsmot. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 15(2), 12. https://doi.org/10.7557/14.5116
Clancy, A. M. G., & Laholt, H. (2022). Trøstens stille stemme i helsesykepleiekonsultasjoner. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6501
Delmar, C. (2019). Nære relationers indvirkning på livsmodet. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 15(2), 14. https://doi.org/10.7557/14.4590
Fjelldal, S. S., & Bergvoll, L.-M. (2023). Tanker om trøst og urørlighetssonen ved spiralinnleggelse. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6504
Frankl, V. E., & Hygen, J. B. (1993). Kjempende livstro. Aventura.
Glad, T. (2023). En trøstende kontakt mellom sykepleier og pasient. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6508
Kitzmüller, G. (2007). Hvordan kan afasipasienters positive erfaringer i møte med helsepersonell påvirke mestring? . Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 6(2), 42-55.
Kitzmüller, G. (2019). Håp og livsmot i sykdomsfortellinger etter hjerneslag. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 15(2), 1-16. https://doi.org/10.7557/14.4938
Kitzmüller, G. (2022). Det er trøst i regnbuens farger» – omgivelsenes trøstende funksjon i sykepleien. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6502
Kitzmüller, G., & Asplund, K. (2018). Når livet blir snudd opp ned - familielivet etter hjerneslag sett i langsiktig perspektiv. Nordisk Sygeplejeforskning, 2018(01), 6-21. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2018-01-02
Kitzmüller, G., Asplund, K., & Häggström, T. (2012). The long-term experience of family life after stroke. Journal of Neuroscience Nursing, 44(1), E1-13. https://doi.org/10.1097/JNN.0b013e31823ae4a1
Laholt, H., & Clancy, A. M. G. (2023). En stein i lomma kan bidra til trøst: En kvalitativ studie av helsesykepleiers bruk av gjenstander i helsedialoger i skolehelsetjenesten. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6445
Landsem, I. P. (2022). Hvordan trøster du spedbarnet ditt? Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6437
Lévinas, E. (1969). Totality and infinity: an essay on exteriority. Duquesne University Press.
Løgstrup, K. E. (1956/1999). Den etiske fordring Gyldendal.
Marcel, G. (1950). The Mystery of Being, Vol.1: Reflection and Mystery, translated by G.S. Fraser. Henry Regnery.
Martinsen, K. (2002). Rommets tid, den sykes tid, pleiens tid. In (pp. 250-271). Gyldendal akademisk, 2002.
Mæhre, K. S., & Halås, C. T. (2022). Trøst som oppmerksomt nærvær i mellommenneskelig profesjonell praksis. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6498
Norberg, A., Bergsten, M., & Lundman, B. (2001). A Model of Consolation. Nursing Ethics, 8(6), 544-553. https://doi.org/10.1177/096973300100800608
Roxberg, Å. (2005). Vårdande och icke-vårdande tröst Åbo Akademi University]. Finland. urn:nbn:se:vxu:diva-2615
Roxberg, Å. (2010). Om tröst och att trösta. Michael (Oslo), 7(2), 282.
Roxberg, Å. (2022). Tröstande beröring och berörande tröst. In L. Wiklund Gustin & M. Asp (Eds.), Vårdvetenskapliga begrepp i teori och praktik, 3.utg. (pp. 205-216). Studentlitteratur AB.
Thorsen, R. (2023). Naturens trøst og trøstens natur. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6507
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Gabriele Kitzmüller, Åsa Roxberg, Anne Clancy
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
