Praksisveilederes erfaring med lokale læreplaner for sykepleierstudenter
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6860Emneord (Nøkkelord):
Praksisstudier, praksisveileder, lokal læreplan, læringsutbytter, vurderingSammendrag
Flere studier har vist at praksisveiledere i sykepleierutdanningen opplever utdanningens læringsutbyttebeskrivelser som lite konkrete. Det ble derfor iverksatt et FoU-relatert samarbeidsprosjekt inndelt i to deler. Del 1 innebar utvikling av lokale læreplaner i samarbeid med praksisveiledere. Del 2 innebar en systematisk evalueringsstudie med fokus på bruken av lokale læreplaner. Hensikten var å undersøke hvilken betydning lokale læreplaner har som redskap for tydeliggjøring av læringsutbytter i praksisstudier. Forskningsspørsmål: Hvordan erfarer praksisveiledere bruken av lokale læreplaner? Studien er kvalitativ med et utforskende og beskrivende design basert på fire fokusgruppeintervju med praksisveiledere fra ulike nivå i bachelorutdanningen i sykepleie. Analyseprosessen tok utgangspunkt i tematisk innholdsanalyse, som resulterte i tre hovedtema: 1.Varierende erfaringer med implementering av lokal læreplan, 2.Tydeliggjør aktuelle læresituasjoner. 3.Varierende bruk i vurderingssituasjoner. Studien konkluderer med at praksisveilederne erfarte beskrivelsen av læresituasjoner som relevante og gjenkjennbare i forhold til eget praksissted, og at planen var et godt redskap i prosessvurderingen av studentene.
Statistikk
Referanser
Almalkawi, I., Jester, R. & Terry, L. (2018). Exploring mentors' interpretation of terminology and levels of competence when assessing nursing students: An integrative review. Nurse education today, 69, 95–103. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2018.07.003
Amsrud, K. E., Skaug, E.-A., Saunes, J., Undheim, L.-T. & Lyberg, A. (2021). Sykepleierstudenters erfaringer med Respons – et nytt lærings- og vurderingsverktøy i praksisstudier. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 17(1). https://doi.org/10.7557/14.5620
Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium: Den salutogene modellen. Gyldendal Akademisk.
Benner, P., Sutphen, M., Leonard, V. & Day, L. (2010). Å utdanne sykepleiere: behov for radikale endringer. Akribe.
Biggs, J. B. (2003). Teaching for Quality Learning at University. 2. Utg. Society for Research into Higher Education & Open University Press.
Bjerknes, M.S & Christiansen, B. (2021). Praksis som arena for læring. I M.S.Bjerknes & B. Christiansen (Red.), Praksisveiledning med helsefagstudenter (2. utg., s. 11-36). Gyldendal.
Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative research in psychology, 3(2), 77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oaSL
Christiansen, B. (2021). Hva kjennetegner vurdering i praksisstudier? I M.S.Bjerknes & B. Christiansen (Red.), Praksisveiledning med helsefagstudenter (2. utg., s. 108-126). Gyldendal.
Christiansen, B. (2019). Særpreg og utfordringer i vurdering av kompetanse i praksisstudier. I B. Christiansen, K.T.J. Jensen & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1. utg., s. 14-27). Gyldendal.
Christiansen, B., Averlid, G., Baluyot, C, Blomberg, K., Eikeland, A., Finstad, I.R.S., Holm Larsen, M. & Lindeflaten, K. (2021). Challenges in the assessment of nursing students in clinical placements: Exploring perceptions among nurse mentors. Nursing open,8(3),1069-1076. https:doi.org/10.1002/nop2.717
Eikeland, A. & Averlid, G. (2019).Vurdering av studentenes handlingskompetanse i anestesi- og intensivsykepleie. I B. Christiansen, K.T. Jensen K.T & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1.utg., s. 146-160). Gyldendal.
Finstad, I.R.S. & Christiansen, B. (2019) Læresituasjoner og prosessvurdering i praksisstudier på sykehjem I B. Christiansen, K.T. Jensen K.T & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1.utg., s. 86-97). Gyldendal.
Finstad, I., Knutstad, U., Havnes, A. & Sagbakken, M. (2022). The paradox of an expected level: The assessment of nursing students during clinical practice - A qualitative study. Nurse education in practice, 61, 103332. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2022.103332
Forskrift om nasjonal rentningslinje for sykepleierutdanning, (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen. (FOR-2019-10-23-1405). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-412
Forskrift om NKR og EQF. (2017). Forskrift om Nasjonal kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og henvisning til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. (FOR-2017-11-08-1846). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-11-08-1846
Halkier, B. (2010). Fokusgrupper. Gyldendal akademisk.
Hatlevik, I.K.R. & Havnes, A. (2017). Perspektiver på læring i profesjonsutdanninger – fruktbare spenninger og meningsfulle sammenhenger. I S. Mausethagen & JC. Smeby (Red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse (s.191-203). Universitetsforlaget.
Hauge Westad, K. (2015). Veilederes beveggrunner for å unnlate å gi ikke-bestått i praksisstudier til tross for at læringsutbyttene ikke er nådd. Nordic Journal of Nursing Research. 35(1), 20-28. https://doi.org/10.1177/0107408314560325
Helminen, K., Coco, K., Johnson, M., Turunen, H. & Tossavainen, K. (2016). Summative assessment of clinical practice of student nurses: A review of the literature. International journal of nursing studies, 53, 308–319. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2015.09.014
Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2022-11-25-86). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30
Holm Larsen, M. & Christiansen, B. (2019). Hvordan oppfatter praksisveiledere læresituasjoner og læringsutbytter i psykisk helsearbeid. I B. Christiansen, K.T. Jensen K.T & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1.utg., s. 113-126). Gyldendal.
Hovdhaugen, E., Nesje, K. & Reegård, K. (2021). Hvordan sikre at sykepleierstudentene oppnår læringsutbytter i praksisstudiene: Jakten på gode eksempler. NIFU-rapport 2021:1 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://www.nifu.no/publications/1880712/
Julnes, S. G., Grønvik, C. K. U. & Eines, T. F. (2015). Praksisveilederes opplevelse av et nytt veilednings- og vurderingsverktøy for sykepleierstudenter i praksis – en evalueringsstudie. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 11(1), 122–136. https://doi.org/10.7557/14.3484
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. 3. utg. Oslo: Gyldendal akademisk.
Kydland, A, Nordstrøm, G. (2018).Nytt skjema er egnet til å vurdere praktiske studier i sykepleie. Sykepleien Forskning. 2018; 13(74323):e-74323. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2018.74323
Lauvås P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori. 3.utg. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Lave, J. & Wenger, E. (2003). Situeret læring - og andre tekster. Hans Reitzel Forlag.
Lindeflaten, K.& Christiansen, B.(2019). Praksisveilederes utfordringer med å vurdere sykepleierstudenter i spesialisthelsetjenesten. s. 129-143. I B. Christiansen, K.T. Jensen K.T & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1.utg., s. 129-143). Gyldendal.
Malones, B.D., Bergum, I.E., Inderhauf, H., Mongstad, W. & Eines, T.F. Hva kreves for å styrke sykepleierstudenter i praksis som ikke har oppnådd nødvendig læringsutbytte? En kvalitativ studie (2022). Nordisk Tidsskrift for Helseforskning. 18(2), 1-14. https://doi.org/10.7557/14.5544
Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag. Universitetsforlaget.
Mårtensson, G., Lind, V., Edin, K., Hedberg, P. & Löfmark, A. (2020). Development and validation of a clinical assessment tool for postgraduate nursing education: A consensus-group study. Nurse education in practice, 44, 102741. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2020.102741
NOKUT. (2011). Nasjonalt Kvalifikasjobsrammeverk for livslang læring. https://www.nokut.no/norsk-utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring/
Nordhagen, S. S., Kydland, A.G., Solbakken, F.-M., Rustad, I., Høvik, M. H. & Struksnes, S. (2021). Elektronisk studentvurdering i praksisstudier. Fremmer det kvalitet og effektivitet? Uniped, 44(1), 75-89. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2021-01-07
Patton, M. Q. (2015). Qualitative research & evaluation methods: integrating theory and practice. 4 utg. Sage.
Polit, D. F., & Beck, C. T. (2017). Nursing Research : generating and assessing evidence for nursing practice (10th ed.). Wolters Kluwer.
Prøitz, T. S. (2015). Læringsutbytte. Universitetsforlaget.
Skår, R. Praksis – en læringsarena som engasjerer. (2007). I H. Alvsvåg & O. Førland (Red). Engasjement og læring. Fagkritiske perspektiver på sykepleie (s.101-116). Akribe.
Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov om Spesialisthelsetjenesten m.m. (LOV-2022-11-25-86). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-61
Smeby, J.-C., & Heggen, K. (2014). Coherence and the development of professional knowledge and skills. Journal of Education and Work, 27(1), 71-91. https://doi.org/10.1080/13639080.2012.718749
St.meld. nr. 16 (2020-2021). Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20202021/id2838171/
Store norske leksikon. Nord Universitet. Hentet 1. november 2020. https://www.nord.no/no/forskning/snl
Wu, X. V., Enskär, K., Lee, C. C., & Wang, W. (2015). A systematic review of clinical assessment for undergraduate nursing students. Nurse education today, 35(2), 347–359.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Bjørg Christiansen, Karin Blomberg, Katrin Lindeflaten, Monica Holm Larsen, Gertrud Averlid, Deborah Salinas, Elisabeth Hessevaagbakke
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).
