Praksisveilederes erfaring med lokale læreplaner for sykepleierstudenter

Författare

  • Bjørg Christiansen OsloMet-storbyuniversitetet https://orcid.org/0000-0001-7442-3266
  • Karin Blomberg Fakultetet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet
  • Katrin Lindeflaten Fakultetet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet
  • Monica Holm Larsen Fakultetet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet
  • Gertrud Averlid OsloMet-Storbyuniversitetet https://orcid.org/0000-0001-8739-0985
  • Deborah Salinas Fakultetet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet
  • Elisabeth Hessevaagbakke Fakultetet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.6860

Nyckelord:

Praksisstudier, praksisveileder, lokal læreplan, læringsutbytter, vurdering

Abstract

Flere studier har vist at praksisveiledere i sykepleierutdanningen opplever utdanningens læringsutbyttebeskrivelser som lite konkrete. Det ble derfor iverksatt et FoU-relatert samarbeidsprosjekt inndelt i to deler. Del 1 innebar utvikling av lokale læreplaner i samarbeid med praksisveiledere. Del 2 innebar en systematisk evalueringsstudie med fokus på bruken av lokale læreplaner. Hensikten var å undersøke hvilken betydning lokale læreplaner har som redskap for tydeliggjøring av læringsutbytter i praksisstudier. Forskningsspørsmål: Hvordan erfarer praksisveiledere bruken av lokale læreplaner? Studien er kvalitativ med et utforskende og beskrivende design basert på fire fokusgruppeintervju med praksisveiledere fra ulike nivå i bachelorutdanningen i sykepleie. Analyseprosessen tok utgangspunkt i tematisk innholdsanalyse, som resulterte i tre hovedtema: 1.Varierende erfaringer med implementering av lokal læreplan, 2.Tydeliggjør aktuelle læresituasjoner. 3.Varierende bruk i vurderingssituasjoner. Studien konkluderer med at praksisveilederne erfarte beskrivelsen av læresituasjoner som relevante og gjenkjennbare i forhold til eget praksissted, og at planen var et godt redskap i prosessvurderingen av studentene.

Statistik

Laddar statistik...

Författarbiografier

Bjørg Christiansen, OsloMet-storbyuniversitetet

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Fakultet for helsevitenskap, professor

Karin Blomberg, Fakultetet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, universitetslektor

Katrin Lindeflaten, Fakultetet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, førstelektor

Monica Holm Larsen, Fakultetet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, førstelektor

Gertrud Averlid, OsloMet-Storbyuniversitetet

fhv. førstelektor (pensjonist), Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, førstelektor

Deborah Salinas, Fakultetet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, universitetslektor

Elisabeth Hessevaagbakke, Fakultetet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, førsteamanuensis

Referenser

Almalkawi, I., Jester, R. & Terry, L. (2018). Exploring mentors' interpretation of terminology and levels of competence when assessing nursing students: An integrative review. Nurse education today, 69, 95–103. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2018.07.003

Amsrud, K. E., Skaug, E.-A., Saunes, J., Undheim, L.-T. & Lyberg, A. (2021). Sykepleierstudenters erfaringer med Respons – et nytt lærings- og vurderingsverktøy i praksisstudier. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 17(1). https://doi.org/10.7557/14.5620

Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium: Den salutogene modellen. Gyldendal Akademisk.

Benner, P., Sutphen, M., Leonard, V. & Day, L. (2010). Å utdanne sykepleiere: behov for radikale endringer. Akribe.

Biggs, J. B. (2003). Teaching for Quality Learning at University. 2. Utg. Society for Research into Higher Education & Open University Press.

Bjerknes, M.S & Christiansen, B. (2021). Praksis som arena for læring. I M.S.Bjerknes & B. Christiansen (Red.), Praksisveiledning med helsefagstudenter (2. utg., s. 11-36). Gyldendal.

Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative research in psychology, 3(2), 77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oaSL

Christiansen, B. (2021). Hva kjennetegner vurdering i praksisstudier? I M.S.Bjerknes & B. Christiansen (Red.), Praksisveiledning med helsefagstudenter (2. utg., s. 108-126). Gyldendal.

Christiansen, B. (2019). Særpreg og utfordringer i vurdering av kompetanse i praksisstudier. I B. Christiansen, K.T.J. Jensen & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1. utg., s. 14-27). Gyldendal.

Christiansen, B., Averlid, G., Baluyot, C, Blomberg, K., Eikeland, A., Finstad, I.R.S., Holm Larsen, M. & Lindeflaten, K. (2021). Challenges in the assessment of nursing students in clinical placements: Exploring perceptions among nurse mentors. Nursing open,8(3),1069-1076. https:doi.org/10.1002/nop2.717

Eikeland, A. & Averlid, G. (2019).Vurdering av studentenes handlingskompetanse i anestesi- og intensivsykepleie. I B. Christiansen, K.T. Jensen K.T & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1.utg., s. 146-160). Gyldendal.

Finstad, I.R.S. & Christiansen, B. (2019) Læresituasjoner og prosessvurdering i praksisstudier på sykehjem I B. Christiansen, K.T. Jensen K.T & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1.utg., s. 86-97). Gyldendal.

Finstad, I., Knutstad, U., Havnes, A. & Sagbakken, M. (2022). The paradox of an expected level: The assessment of nursing students during clinical practice - A qualitative study. Nurse education in practice, 61, 103332. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2022.103332

Forskrift om nasjonal rentningslinje for sykepleierutdanning, (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen. (FOR-2019-10-23-1405). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-412

Forskrift om NKR og EQF. (2017). Forskrift om Nasjonal kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og henvisning til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. (FOR-2017-11-08-1846). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-11-08-1846

Halkier, B. (2010). Fokusgrupper. Gyldendal akademisk.

Hatlevik, I.K.R. & Havnes, A. (2017). Perspektiver på læring i profesjonsutdanninger – fruktbare spenninger og meningsfulle sammenhenger. I S. Mausethagen & JC. Smeby (Red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse (s.191-203). Universitetsforlaget.

Hauge Westad, K. (2015). Veilederes beveggrunner for å unnlate å gi ikke-bestått i praksisstudier til tross for at læringsutbyttene ikke er nådd. Nordic Journal of Nursing Research. 35(1), 20-28. https://doi.org/10.1177/0107408314560325

Helminen, K., Coco, K., Johnson, M., Turunen, H. & Tossavainen, K. (2016). Summative assessment of clinical practice of student nurses: A review of the literature. International journal of nursing studies, 53, 308–319. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2015.09.014

Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2022-11-25-86). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30

Holm Larsen, M. & Christiansen, B. (2019). Hvordan oppfatter praksisveiledere læresituasjoner og læringsutbytter i psykisk helsearbeid. I B. Christiansen, K.T. Jensen K.T & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1.utg., s. 113-126). Gyldendal.

Hovdhaugen, E., Nesje, K. & Reegård, K. (2021). Hvordan sikre at sykepleierstudentene oppnår læringsutbytter i praksisstudiene: Jakten på gode eksempler. NIFU-rapport 2021:1 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://www.nifu.no/publications/1880712/

Julnes, S. G., Grønvik, C. K. U. & Eines, T. F. (2015). Praksisveilederes opplevelse av et nytt veilednings- og vurderingsverktøy for sykepleierstudenter i praksis – en evalueringsstudie. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 11(1), 122–136. https://doi.org/10.7557/14.3484

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. 3. utg. Oslo: Gyldendal akademisk.

Kydland, A, Nordstrøm, G. (2018).Nytt skjema er egnet til å vurdere praktiske studier i sykepleie. Sykepleien Forskning. 2018; 13(74323):e-74323. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2018.74323

Lauvås P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori. 3.utg. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Lave, J. & Wenger, E. (2003). Situeret læring - og andre tekster. Hans Reitzel Forlag.

Lindeflaten, K.& Christiansen, B.(2019). Praksisveilederes utfordringer med å vurdere sykepleierstudenter i spesialisthelsetjenesten. s. 129-143. I B. Christiansen, K.T. Jensen K.T & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1.utg., s. 129-143). Gyldendal.

Malones, B.D., Bergum, I.E., Inderhauf, H., Mongstad, W. & Eines, T.F. Hva kreves for å styrke sykepleierstudenter i praksis som ikke har oppnådd nødvendig læringsutbytte? En kvalitativ studie (2022). Nordisk Tidsskrift for Helseforskning. 18(2), 1-14. https://doi.org/10.7557/14.5544

Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag. Universitetsforlaget.

Mårtensson, G., Lind, V., Edin, K., Hedberg, P. & Löfmark, A. (2020). Development and validation of a clinical assessment tool for postgraduate nursing education: A consensus-group study. Nurse education in practice, 44, 102741. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2020.102741

NOKUT. (2011). Nasjonalt Kvalifikasjobsrammeverk for livslang læring. https://www.nokut.no/norsk-utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring/

Nordhagen, S. S., Kydland, A.G., Solbakken, F.-M., Rustad, I., Høvik, M. H. & Struksnes, S. (2021). Elektronisk studentvurdering i praksisstudier. Fremmer det kvalitet og effektivitet? Uniped, 44(1), 75-89. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2021-01-07

Patton, M. Q. (2015). Qualitative research & evaluation methods: integrating theory and practice. 4 utg. Sage.

Polit, D. F., & Beck, C. T. (2017). Nursing Research : generating and assessing evidence for nursing practice (10th ed.). Wolters Kluwer.

Prøitz, T. S. (2015). Læringsutbytte. Universitetsforlaget.

Skår, R. Praksis – en læringsarena som engasjerer. (2007). I H. Alvsvåg & O. Førland (Red). Engasjement og læring. Fagkritiske perspektiver på sykepleie (s.101-116). Akribe.

Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov om Spesialisthelsetjenesten m.m. (LOV-2022-11-25-86). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-61

Smeby, J.-C., & Heggen, K. (2014). Coherence and the development of professional knowledge and skills. Journal of Education and Work, 27(1), 71-91. https://doi.org/10.1080/13639080.2012.718749

St.meld. nr. 16 (2020-2021). Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20202021/id2838171/

Store norske leksikon. Nord Universitet. Hentet 1. november 2020. https://www.nord.no/no/forskning/snl

Wu, X. V., Enskär, K., Lee, C. C., & Wang, W. (2015). A systematic review of clinical assessment for undergraduate nursing students. Nurse education today, 35(2), 347–359.

Downloads

Publicerad

2023-10-26

Referera så här

Christiansen, B., Blomberg, K., Lindeflaten, K. ., Holm Larsen, M., Averlid, G., Salinas, D. ., & Hessevaagbakke, E. (2023). Praksisveilederes erfaring med lokale læreplaner for sykepleierstudenter. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 19(2). https://doi.org/10.7557/14.6860

Nummer

Sektion

Fagfellevurderte artikler