Nurse mentors' experience with local curricula for nursing students
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.6860Keywords:
Clinical practice, nurse mentor, local curriculum, learning outcomes, assessmentAbstract
Several studies have shown that nurse mentors experience the education's learning outcomes as generally defined. An R&D-related collaborative project was therefore launched. Part 1 involved the development of a local curriculum in collaboration with nurse mentors. Part 2 involved a systematic evaluation study focusing on the use of local curricula.
The aim was to investigate the importance of local curricula as a tool for clarifying learning outcomes in clinical studies. The study is qualitative with an exploratory and descriptive design based on four focus group interviews with nurse mentors from different levels of the bachelor's education. The analysis process was based on thematic analysis. The findings were: Varying experiences with implementation of local curriculumClarify current learning situationsVarying use in assessment situationsThe nurse mentors experienced the description of learning situations as relevant and recognizable. The local curricula was a good tool in the process assessment of the students.
Metrics
References
Almalkawi, I., Jester, R. & Terry, L. (2018). Exploring mentors' interpretation of terminology and levels of competence when assessing nursing students: An integrative review. Nurse education today, 69, 95–103. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2018.07.003
Amsrud, K. E., Skaug, E.-A., Saunes, J., Undheim, L.-T. & Lyberg, A. (2021). Sykepleierstudenters erfaringer med Respons – et nytt lærings- og vurderingsverktøy i praksisstudier. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 17(1). https://doi.org/10.7557/14.5620
Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium: Den salutogene modellen. Gyldendal Akademisk.
Benner, P., Sutphen, M., Leonard, V. & Day, L. (2010). Å utdanne sykepleiere: behov for radikale endringer. Akribe.
Biggs, J. B. (2003). Teaching for Quality Learning at University. 2. Utg. Society for Research into Higher Education & Open University Press.
Bjerknes, M.S & Christiansen, B. (2021). Praksis som arena for læring. I M.S.Bjerknes & B. Christiansen (Red.), Praksisveiledning med helsefagstudenter (2. utg., s. 11-36). Gyldendal.
Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative research in psychology, 3(2), 77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oaSL
Christiansen, B. (2021). Hva kjennetegner vurdering i praksisstudier? I M.S.Bjerknes & B. Christiansen (Red.), Praksisveiledning med helsefagstudenter (2. utg., s. 108-126). Gyldendal.
Christiansen, B. (2019). Særpreg og utfordringer i vurdering av kompetanse i praksisstudier. I B. Christiansen, K.T.J. Jensen & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1. utg., s. 14-27). Gyldendal.
Christiansen, B., Averlid, G., Baluyot, C, Blomberg, K., Eikeland, A., Finstad, I.R.S., Holm Larsen, M. & Lindeflaten, K. (2021). Challenges in the assessment of nursing students in clinical placements: Exploring perceptions among nurse mentors. Nursing open,8(3),1069-1076. https:doi.org/10.1002/nop2.717
Eikeland, A. & Averlid, G. (2019).Vurdering av studentenes handlingskompetanse i anestesi- og intensivsykepleie. I B. Christiansen, K.T. Jensen K.T & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1.utg., s. 146-160). Gyldendal.
Finstad, I.R.S. & Christiansen, B. (2019) Læresituasjoner og prosessvurdering i praksisstudier på sykehjem I B. Christiansen, K.T. Jensen K.T & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1.utg., s. 86-97). Gyldendal.
Finstad, I., Knutstad, U., Havnes, A. & Sagbakken, M. (2022). The paradox of an expected level: The assessment of nursing students during clinical practice - A qualitative study. Nurse education in practice, 61, 103332. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2022.103332
Forskrift om nasjonal rentningslinje for sykepleierutdanning, (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen. (FOR-2019-10-23-1405). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-412
Forskrift om NKR og EQF. (2017). Forskrift om Nasjonal kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og henvisning til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. (FOR-2017-11-08-1846). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-11-08-1846
Halkier, B. (2010). Fokusgrupper. Gyldendal akademisk.
Hatlevik, I.K.R. & Havnes, A. (2017). Perspektiver på læring i profesjonsutdanninger – fruktbare spenninger og meningsfulle sammenhenger. I S. Mausethagen & JC. Smeby (Red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse (s.191-203). Universitetsforlaget.
Hauge Westad, K. (2015). Veilederes beveggrunner for å unnlate å gi ikke-bestått i praksisstudier til tross for at læringsutbyttene ikke er nådd. Nordic Journal of Nursing Research. 35(1), 20-28. https://doi.org/10.1177/0107408314560325
Helminen, K., Coco, K., Johnson, M., Turunen, H. & Tossavainen, K. (2016). Summative assessment of clinical practice of student nurses: A review of the literature. International journal of nursing studies, 53, 308–319. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2015.09.014
Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2022-11-25-86). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30
Holm Larsen, M. & Christiansen, B. (2019). Hvordan oppfatter praksisveiledere læresituasjoner og læringsutbytter i psykisk helsearbeid. I B. Christiansen, K.T. Jensen K.T & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1.utg., s. 113-126). Gyldendal.
Hovdhaugen, E., Nesje, K. & Reegård, K. (2021). Hvordan sikre at sykepleierstudentene oppnår læringsutbytter i praksisstudiene: Jakten på gode eksempler. NIFU-rapport 2021:1 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://www.nifu.no/publications/1880712/
Julnes, S. G., Grønvik, C. K. U. & Eines, T. F. (2015). Praksisveilederes opplevelse av et nytt veilednings- og vurderingsverktøy for sykepleierstudenter i praksis – en evalueringsstudie. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 11(1), 122–136. https://doi.org/10.7557/14.3484
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. 3. utg. Oslo: Gyldendal akademisk.
Kydland, A, Nordstrøm, G. (2018).Nytt skjema er egnet til å vurdere praktiske studier i sykepleie. Sykepleien Forskning. 2018; 13(74323):e-74323. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2018.74323
Lauvås P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori. 3.utg. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Lave, J. & Wenger, E. (2003). Situeret læring - og andre tekster. Hans Reitzel Forlag.
Lindeflaten, K.& Christiansen, B.(2019). Praksisveilederes utfordringer med å vurdere sykepleierstudenter i spesialisthelsetjenesten. s. 129-143. I B. Christiansen, K.T. Jensen K.T & K. Larsen (Red.), Vurdering av kompetanse i praksisstudier: en vitenskapelig antologi (1.utg., s. 129-143). Gyldendal.
Malones, B.D., Bergum, I.E., Inderhauf, H., Mongstad, W. & Eines, T.F. Hva kreves for å styrke sykepleierstudenter i praksis som ikke har oppnådd nødvendig læringsutbytte? En kvalitativ studie (2022). Nordisk Tidsskrift for Helseforskning. 18(2), 1-14. https://doi.org/10.7557/14.5544
Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag. Universitetsforlaget.
Mårtensson, G., Lind, V., Edin, K., Hedberg, P. & Löfmark, A. (2020). Development and validation of a clinical assessment tool for postgraduate nursing education: A consensus-group study. Nurse education in practice, 44, 102741. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2020.102741
NOKUT. (2011). Nasjonalt Kvalifikasjobsrammeverk for livslang læring. https://www.nokut.no/norsk-utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring/
Nordhagen, S. S., Kydland, A.G., Solbakken, F.-M., Rustad, I., Høvik, M. H. & Struksnes, S. (2021). Elektronisk studentvurdering i praksisstudier. Fremmer det kvalitet og effektivitet? Uniped, 44(1), 75-89. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2021-01-07
Patton, M. Q. (2015). Qualitative research & evaluation methods: integrating theory and practice. 4 utg. Sage.
Polit, D. F., & Beck, C. T. (2017). Nursing Research : generating and assessing evidence for nursing practice (10th ed.). Wolters Kluwer.
Prøitz, T. S. (2015). Læringsutbytte. Universitetsforlaget.
Skår, R. Praksis – en læringsarena som engasjerer. (2007). I H. Alvsvåg & O. Førland (Red). Engasjement og læring. Fagkritiske perspektiver på sykepleie (s.101-116). Akribe.
Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov om Spesialisthelsetjenesten m.m. (LOV-2022-11-25-86). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-61
Smeby, J.-C., & Heggen, K. (2014). Coherence and the development of professional knowledge and skills. Journal of Education and Work, 27(1), 71-91. https://doi.org/10.1080/13639080.2012.718749
St.meld. nr. 16 (2020-2021). Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20202021/id2838171/
Store norske leksikon. Nord Universitet. Hentet 1. november 2020. https://www.nord.no/no/forskning/snl
Wu, X. V., Enskär, K., Lee, C. C., & Wang, W. (2015). A systematic review of clinical assessment for undergraduate nursing students. Nurse education today, 35(2), 347–359.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2023 Bjørg Christiansen, Karin Blomberg, Katrin Lindeflaten, Monica Holm Larsen, Gertrud Averlid, Deborah Salinas, Elisabeth Hessevaagbakke
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Authors who publish with this journal agree to the following terms:- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.
- Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).
