Praksisveiledernes stemme som grunnlag for utvikling av veiledermodell for sykepleiestudenter i kommunehelsetjenesten.

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.8036

Emneord (Nøkkelord):

sykepleierutdanning, profesjonsutdanning, bærekraftig utvikling

Sammendrag

Høy kvalitet på veiledning i praksisperioder er avgjørende for sykepleierstudentenes læringsprosess. Samtidig står kommunehelsetjenesten overfor økende utfordringer knyttet til rekruttering av sykepleiere, noe som kan begrense tilgangen på kvalifiserte praksisveiledere. Dette aktualiserer behovet for bærekraftige veiledermodeller som både ivaretar studentenes læring og er tidsmessig gjennomførbare for veilederne. For å utforske hvilke faktorer veiledere selv anser som kritiske for god veiledning og som bør inngå i en ny veiledermodell, gjennomførte vi fokusgruppeintervjuer med erfarne praksisveiledere. Resultatene viste at faktorer i organisasjonen, rammer og ressurser samt relasjonelle forhold i veiledersituasjon har betydning.

Statistikk

Laster statistikk…

Forfatterbiografier

  • Wenche Wannebo, Nord Universitet

    Fakultet for sykepleie og helsefag, Namsos, førsteamanuensis

  • Grethe Bøgh Næss, Nord Universitet

    Fakultet for sykepleie og helsefag, Namsos, førstelektor emerita

  • Hege Rasmussen Eid, Nord Universitet

    Fakultet for sykepleie og helsefag, Namsos, førsteamanuensis

Referanser

Aigeltinger, E., Haugan, G. & Sørlie, V. (2012). Utfordringer med å veilede sykepleierstudenter i praksisstudier. Sykepleien forskning (Oslo), (2), 160–166. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2012.0084

Antonsen, T., Paulsen, B. & Hynne, A. B. (2021). Praksisveiledning i team kan styrke sykepleieres veiledningskompetanse. Sykepleien forskning (Oslo), (83666), e–83666. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2021.83666

Bogsti, W. B., Solvik, E., Engelien, R. I., Moen, O. L., Nordhagen, S. S., Struksnes, S. & Arvidsson, B. (2013). Strengthened supervision during clinical practice in nursing education / Styrket veiledning i sykepleier-utdanningens praksisperioder. Vård i Norden, 33(1), 56.

Bos, E., Löfmark, A. & Törnkvist, L. (2009). District nurses’ experience of supervising nursing students in primary health care: A pre- and post-implementation questionnaire study. Nurse Education in Practice, 9(6), 361–366. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.nepr.2008.10.007

Drange, B. B. (2013). Utprøving av tospann som veiledningsmodell. Uniped (Lillehammer), 36(3), 46–59. https://doi.org/10.3402/uniped.v36i3.22725

Dyar, A., Stenfors, T., Lachmann, H. & Kiessling, A. (2021). What about the supervisor? Clinical supervisors’ role in student nurses’ peer learning: A phenomenographic study. Medical Education, 55(6), 713–723. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/medu.14436

Eick, S. A., Williamson, G. R. & Heath, V. (2012). A systematic review of placement-related attrition in nurse education. International Journal of Nursing Studies, 49(10), 1299–1309. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2011.12.004

Ekman, S., Fladeby,N.,Johansen,I.,Hardeland,C.,Leonardsen,A-C.,. (2019). Hvordan kan sykepleierstudenter får det bedre når de er i praksis? Sykepleien. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.74902

Ekstedt, M., Lindblad, M. & Löfmark, A. (2019). Nursing students’ perception of the clinical learning environment and supervision in relation to two different supervision models – a comparative cross-sectional study. BMC nursing, 18(1), 49. https://doi.org/10.1186/s12912-019-0375-6

Elo, S. & Kyngäs, H. (2008). The qualitative content analysis process. Journal of Advanced Nursing, 62(1), 107–115. https:/doi.org/10.1111/j.1365-2648.2007.04569.x

Graneheim & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24(2), 105–112. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2003.10.001

Gundersen, E. D. (2024). Trippel P-modellen styrker kvaliteten i praksisstudier. Sykepleien forskning (Oslo), (95361), e–95361. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2024.95361

Haugan, G., Aigeltinger,E. , Sørlie,V. (2012). Relasjonen til veileder betyr mye for sykepleierstudenter i sykehuspraksis. Sykepleien Forskning., 7(2):152-158. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2012.0083

Hegerstrøm, T. (2018). Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning. Analyse av studentenes kommentarer i Studiebarometeret 2016. (NOKUTs utredninger og analyser 3-2018) NOKUT. https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2018/hegerstrom_turid_til_glede_og_besvar_praksis_i_hoyere_utdanning_3-2018.pdf

Holden, S. (2020). NOU2020: 2 Fremtidige kompetansebehov III - Læring og kompetanse i alle ledd. Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-2/id2689744/

Ivarjord, L. & Kitzmüller, G. (2019). Veiledning av sykepleiestudenter i klinisk praksis – hva anser sykepleiere som viktig i utøvelsen av veilederrollen? Nordisk sygeplejeforskning, 9(1), 6–19. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2019-01-02

Jentoft, N., Gundersen,E.D,Hellang,Ø. (2021). Hvordan rekruttere nyutdannede sykepleiere? Praksis i studiet viser vei. NORCE Norwegian Research Center AS. https://www.ks.no/globalassets/regioner/ks-agder/Rapport-Hvordan-rekruttere-nyutdannede-sykepleiere-NORCE-UiA-KS-Agder.pdf

Kitzinger, J. (1995). Qualitative Research: Introducing focus groups. BMJ, 311(7000), 299–302. https://doi.org/10.1136/bmj.311.7000.299

Koch, T. B., Øgård-Repål, A., Knutson De Presno, Å. & Gundersen, E. D. (2023). Erfaringer med modeller for veiledet praksis i sykepleierutdanningen i Skandinavia: en scoping review. Nordisk sygeplejeforskning, 13(2), 1–15. https://doi.org/10.18261/nsf.13.2.1

Kunnskapsdepartementet. (2016). Meld. St. 16. Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/sec12016-2017

Kvilhaugsvik, B., Steinsland, R. A. B. & Almås, A. G. (2019). Sykepleierstudenter får praksisveiledning i virtuelle møter. Sykepleien forskning (Oslo), (78181), e–78181. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.78181

Nord Universitet. (2021). Praksismodellen "Kommunen som helhetlig praksisarena". https://www.sykepleierinord.no/kommunen-som-helhetlig-praksisarena

Norsk Sykepleierforbund. (2018). Stor vilje-lite ressurser. En kartlegging av rammebetingelser for veiledning av sykepleierstudenter i kommunehelsetjenesten. (NSF-rapport) /https://www.nsf.no/sites/default/files/2022-01/rammebetingelser-for-veiledning-av-sykepleierstudenter-i-kommunehelsetjenesten.-nsf-2018-pdf.pdf

Næss, G. B. (2006). Vil du være med, så heng på! Sykepleierstudentens utvikling av sin rolle gjennom praksisstudiene: først og fremst et spørsmål om dyder, ansvar og relasjon? (Rapport Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2006:33). https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120608131

Skagøy, B. S., Blindheim, K., Hunstad, I. & Dreyer, A. (2022). Utprøving av SVIP-modellen i praksisstudier i psykisk helsearbeid – en kvalitativ studie. Sykepleien forskning (Oslo), e–90821. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2022.90821

Stone, R., Cooper, S. & Cant, R. (2013). The Value of Peer Learning in Undergraduate Nursing Education: A Systematic Review. ISRN Nurs, 2013, 930901–930910. https://doi.org/10.1155/2013/930901

Tveiten, S. & Igland, O. (2020). Erfaringer med utprøving av en modell for praksisveiledning på masternivå. Sykepleien forskning (Oslo), (83026), 83026. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2020.83026

UHR. (2016). Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning – Praksisprosjektet. Universitets- og høgskolerådet. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.uhr.no/_f/p1/i0311e40a-4465-4a77-a3f3-565762627e15/2016-praksisprosjektet_sluttrapport.pdf

Nedlastinger

Publisert

04.11.2025

Utgave

Seksjon

Fagartikler

Hvordan referere

Wannebo, W., Bøgh Næss, G. ., & Eid, H. R. (2025). Praksisveiledernes stemme som grunnlag for utvikling av veiledermodell for sykepleiestudenter i kommunehelsetjenesten. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 21(2). https://doi.org/10.7557/14.8036