Praksisveiledernes stemme som grunnlag for utvikling av veiledermodell for sykepleiestudenter i kommunehelsetjenesten.

Wenche Wannebo; Grethe  Bøgh Næss; Hege Rasmussen Eid

doi:10.7557/14.8036

Authors

Wenche Wannebo Nord Universitet https://orcid.org/0000-0003-3190-1250
Grethe Bøgh Næss Nord Universitet https://orcid.org/0009-0003-4518-2776
Hege Rasmussen Eid Nord Universitet https://orcid.org/0000-0001-8636-8487

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.8036

Keywords:

education, nursing, professional, sustainable

Abstract

High-quality supervision during clinical placements is essential for nursing students’ learning process. At the same time, the municipal healthcare service faces increasing challenges related to nurse recruitment, which may limit access to qualified practice supervisors. This highlights the need for sustainable supervision models that support student learning while being feasible within the time constraints of clinical practice. To explore which factors supervisors themselves consider critical for effective supervision and should be included in such a model, we conducted focus group interviews with experienced practice supervisors. The results showed that organizational factors, frameworks and resources, as well as relational aspects within the supervision context, play an important role.

Author Biographies

Wenche Wannebo, Nord Universitet

Fakultet for sykepleie og helsefag, Namsos, førsteamanuensis
Grethe Bøgh Næss, Nord Universitet

Fakultet for sykepleie og helsefag, Namsos, førstelektor emerita
Hege Rasmussen Eid, Nord Universitet

Fakultet for sykepleie og helsefag, Namsos, førsteamanuensis

References

Aigeltinger, E., Haugan, G. & Sørlie, V. (2012). Utfordringer med å veilede sykepleierstudenter i praksisstudier. Sykepleien forskning (Oslo), (2), 160–166. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2012.0084

Antonsen, T., Paulsen, B. & Hynne, A. B. (2021). Praksisveiledning i team kan styrke sykepleieres veiledningskompetanse. Sykepleien forskning (Oslo), (83666), e–83666. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2021.83666

Bogsti, W. B., Solvik, E., Engelien, R. I., Moen, O. L., Nordhagen, S. S., Struksnes, S. & Arvidsson, B. (2013). Strengthened supervision during clinical practice in nursing education / Styrket veiledning i sykepleier-utdanningens praksisperioder. Vård i Norden, 33(1), 56.

Bos, E., Löfmark, A. & Törnkvist, L. (2009). District nurses’ experience of supervising nursing students in primary health care: A pre- and post-implementation questionnaire study. Nurse Education in Practice, 9(6), 361–366. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.nepr.2008.10.007

Drange, B. B. (2013). Utprøving av tospann som veiledningsmodell. Uniped (Lillehammer), 36(3), 46–59. https://doi.org/10.3402/uniped.v36i3.22725

Dyar, A., Stenfors, T., Lachmann, H. & Kiessling, A. (2021). What about the supervisor? Clinical supervisors’ role in student nurses’ peer learning: A phenomenographic study. Medical Education, 55(6), 713–723. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/medu.14436

Eick, S. A., Williamson, G. R. & Heath, V. (2012). A systematic review of placement-related attrition in nurse education. International Journal of Nursing Studies, 49(10), 1299–1309. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2011.12.004

Ekman, S., Fladeby,N.,Johansen,I.,Hardeland,C.,Leonardsen,A-C.,. (2019). Hvordan kan sykepleierstudenter får det bedre når de er i praksis? Sykepleien. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.74902

Ekstedt, M., Lindblad, M. & Löfmark, A. (2019). Nursing students’ perception of the clinical learning environment and supervision in relation to two different supervision models – a comparative cross-sectional study. BMC nursing, 18(1), 49. https://doi.org/10.1186/s12912-019-0375-6

Elo, S. & Kyngäs, H. (2008). The qualitative content analysis process. Journal of Advanced Nursing, 62(1), 107–115. https:/doi.org/10.1111/j.1365-2648.2007.04569.x

Graneheim & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24(2), 105–112. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2003.10.001

Gundersen, E. D. (2024). Trippel P-modellen styrker kvaliteten i praksisstudier. Sykepleien forskning (Oslo), (95361), e–95361. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2024.95361

Haugan, G., Aigeltinger,E. , Sørlie,V. (2012). Relasjonen til veileder betyr mye for sykepleierstudenter i sykehuspraksis. Sykepleien Forskning., 7(2):152-158. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2012.0083

Hegerstrøm, T. (2018). Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning. Analyse av studentenes kommentarer i Studiebarometeret 2016. (NOKUTs utredninger og analyser 3-2018) NOKUT. https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2018/hegerstrom_turid_til_glede_og_besvar_praksis_i_hoyere_utdanning_3-2018.pdf

Holden, S. (2020). NOU2020: 2 Fremtidige kompetansebehov III - Læring og kompetanse i alle ledd. Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-2/id2689744/

Ivarjord, L. & Kitzmüller, G. (2019). Veiledning av sykepleiestudenter i klinisk praksis – hva anser sykepleiere som viktig i utøvelsen av veilederrollen? Nordisk sygeplejeforskning, 9(1), 6–19. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2019-01-02

Jentoft, N., Gundersen,E.D,Hellang,Ø. (2021). Hvordan rekruttere nyutdannede sykepleiere? Praksis i studiet viser vei. NORCE Norwegian Research Center AS. https://www.ks.no/globalassets/regioner/ks-agder/Rapport-Hvordan-rekruttere-nyutdannede-sykepleiere-NORCE-UiA-KS-Agder.pdf

Kitzinger, J. (1995). Qualitative Research: Introducing focus groups. BMJ, 311(7000), 299–302. https://doi.org/10.1136/bmj.311.7000.299

Koch, T. B., Øgård-Repål, A., Knutson De Presno, Å. & Gundersen, E. D. (2023). Erfaringer med modeller for veiledet praksis i sykepleierutdanningen i Skandinavia: en scoping review. Nordisk sygeplejeforskning, 13(2), 1–15. https://doi.org/10.18261/nsf.13.2.1

Kunnskapsdepartementet. (2016). Meld. St. 16. Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/sec12016-2017

Kvilhaugsvik, B., Steinsland, R. A. B. & Almås, A. G. (2019). Sykepleierstudenter får praksisveiledning i virtuelle møter. Sykepleien forskning (Oslo), (78181), e–78181. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.78181

Nord Universitet. (2021). Praksismodellen "Kommunen som helhetlig praksisarena". https://www.sykepleierinord.no/kommunen-som-helhetlig-praksisarena

Norsk Sykepleierforbund. (2018). Stor vilje-lite ressurser. En kartlegging av rammebetingelser for veiledning av sykepleierstudenter i kommunehelsetjenesten. (NSF-rapport) /https://www.nsf.no/sites/default/files/2022-01/rammebetingelser-for-veiledning-av-sykepleierstudenter-i-kommunehelsetjenesten.-nsf-2018-pdf.pdf

Næss, G. B. (2006). Vil du være med, så heng på! Sykepleierstudentens utvikling av sin rolle gjennom praksisstudiene: først og fremst et spørsmål om dyder, ansvar og relasjon? (Rapport Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2006:33). https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120608131

Skagøy, B. S., Blindheim, K., Hunstad, I. & Dreyer, A. (2022). Utprøving av SVIP-modellen i praksisstudier i psykisk helsearbeid – en kvalitativ studie. Sykepleien forskning (Oslo), e–90821. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2022.90821

Stone, R., Cooper, S. & Cant, R. (2013). The Value of Peer Learning in Undergraduate Nursing Education: A Systematic Review. ISRN Nurs, 2013, 930901–930910. https://doi.org/10.1155/2013/930901

Tveiten, S. & Igland, O. (2020). Erfaringer med utprøving av en modell for praksisveiledning på masternivå. Sykepleien forskning (Oslo), (83026), 83026. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2020.83026

UHR. (2016). Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning – Praksisprosjektet. Universitets- og høgskolerådet. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.uhr.no/_f/p1/i0311e40a-4465-4a77-a3f3-565762627e15/2016-praksisprosjektet_sluttrapport.pdf