En stein i lomma kan bidra til trøst: En kvalitativ studie av helsesykepleiers bruk av gjenstander i helsedialoger i skolehelsetjenesten

Hilde Laholt; Anne Mary Gerard Clancy

doi:10.7557/14.6445

Forfattere

Hilde Laholt UiT Norges arktiske universitet https://orcid.org/0000-0001-9169-6813
Anne Clancy UiT Norges arktiske universitet https://orcid.org/0000-0003-0805-2588

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.6445

Emneord (Nøkkelord):

helsesykepleie, trøst, artefacts, visuelle metoder, helsefremmende arbeid

Sammendrag

Helsesykepleieres mandat er å arbeide helsefremmende og forebyggende basert på retningslinjer for skolehelsetjenesten. Retningslinjene viser at helsedialoger i skolehelsetjenesten kan bidra til sunne helsevalg hos skoleelever. De fleste norske tenåringer rapporterer om god fysisk og psykisk helse. Likevel kan utfordringer tilknyttet ungdomsalderen, være starten på psykiske helseplager inn i voksenlivet. Behovet for trøst og støtte vil alltid være der. Hensikten med artikkelen er å belyse hvordan visuelle metoder og konkrete gjenstander kan bidra til trøst i helsesykepleiers helsedialog i skolehelsetjenesten. Artikkelen tar utgangspunkt i empiriske eksempler fra et kvalitativt doktorgradsprosjekt med 40 helsesykepleiere i skolehelsetjenesten. Relevante empiriske eksempler av doktorgradsprosjektet ble tolket på nytt med søkelys på trøst. Funnene viste at visuelle metoder som gjenstander kan tilbys skolelever for støtte og hjelp, noe som kan bidra til trøst og mestring. Konklusjon: En god relasjon er grunnleggende i helsesykepleiers helsedialog i skolehelsetjenesten. I tillegg kan gjenstander være nyttige verktøy i dialogen og i etterkant av møtet.

Statistikk

Laster statistikk…

Forfatterbiografier

Hilde Laholt, UiT Norges arktiske universitet

helsesykepleier, ph.d., førsteamanuensis, fagansvarlig master i helsesykepleie
Institutt for helse- og omsorgsfag
Det helsevitenskapelige fakultet
campus Tromsø

Anne Clancy, UiT Norges arktiske universitet

Professor
Institutt for helse og omsorgsfag
Det helsevitenskapelige fakultet
Campus Harstad

Referanser

Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1), 11-18. https://doi.org/10.1093/heapro/11.1.11.

Barbour, R. (2007). Doing focus groups. Sage.

Bauer, G. F. (2017). The Application of Salutogenesis in Everyday Settings. In M. B. Mittelmark, S. Sagy, M. Eriksson, G. F. Bauer, J. M. Pelikan, B. Lindström, & G. A. Espnes (Eds.), The Handbook of Salutogenesis (pp. 153-158). Cham: Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-319-04600-6_16.

Borup, I. (2002). The school health nurse's assessment of a successful health dialogue. Health and Social Care in the community, 10(1), 10-19. https://doi.org/10.1046/j.0966-0410.2001.00337.x.

Clancy, A. (2010). Perceptions of public health nursing consultations: tacit understanding of the importance of relationships. Primary Health Care Research & Development, 11(04), 363-373. https://doi.org/10.1017/S1463423610000137.

Clancy, A. (2012). Dybden i et helsesøstermøte. I R Thorsen, KS Mæhre & K Martinsen (Red.), Fortellinger om etikk (s. 63-83). Fagbokforlaget.

Clancy, A. & Laholt H. (2022). Trøstens stille stemme i helsesykepleiekonsultasjoner. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 3-22-18. årgang. Spesialnummer «Trøst».

https://doi.org/10.7557/14.6501.

De nasjonale forskningsetiske komiteer - NEM. (2010). Veiledning for forskningsetisk og vitenskapelig vurdering av kvalitative forskningsprosjekt innen medisin og helsefag. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/med-helse/vurdering-av-kvalitative-forskningsprosjekt-innen-medisin-og-helsefag/.

Edwards, D. (2014). Art therapy: Sage. DOI: https://dx.doi.org/10.4135/9781526401533.

Eriksson, M., & Lindstrom, B. (2008). A salutogenic interpretation of the Ottawa Charter. Health Promotion International, 23(2), 190-199. https://doi.org/10.1093/heapro/dan014.

Ginicola, M. (2012). Counseling Through Images: Using Photography to Guide the Counseling Process and Achieve Treatment Goals. Journal of Creativity in Mental Health, 7(4), 310-329. https://doi.org/10.1080/15401383.2012.739955.

Guillemin, M. (2004). Understanding Illness: Using Drawings as a Research Method. Qualitative Health Research, 14(2), 272-289. https://doi.org/10.1177/1049732303260445.

Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Sist faglig oppdatert: 10. juni 2022. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten.

Jensen, B. B., Dür, W., & Buijs, G. (2017). The Application of Salutogenesis in Schools. In M. B. Mittelmark, S. Sagy, M. Eriksson, G. F. Bauer, J. M. Pelikan, B. Lindström, & G. A. Espnes (Eds.), The Handbook of Salutogenesis (pp. 225-235). Cham: Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-319-04600-6_22.

Kolcaba, K. (2003). Comfort theory and practice: a vision for holistic health care and research: Springer Publishing Company.

Krueger, R. A., & Casey, M. A. (2014). Focus groups: A practical guide for applied research. Sage Publications.

Laholt, H., Guillemin, M., Mcleod, K., Olsen, R.E., Lorem, G.F. (2017). Visual methods in health dialogues: A qualitative study of public health nurse practice in schools. Journal of Advanced Nursing, 73(12), 3070-3078. https://doi.org/10.1111/jan.13371.

Laholt, H., McLeod, K., Guillemin, M., Beddari, E., Lorem, G.F. (2019). Ethical challenges experienced by public health nurses related to adolescents’ use of visual technologies. Nursing Ethics, 26(6):1822-1833.

https://doi.org/10.1177/0969733018779179.

Laholt. (2020). Visual methods in health dialogue and public health work. An action research approach to improve school nurses’ work with adolescents. Doktorgradsavhandling.

Lindström, B., & Eriksson, M. (2015). Haikerens guide til salutogenese: helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv: Gyldendal Norsk Forlag A/S.

Pinto, S., Fumincelli, L., Mazzo, A., Caldeira, S., & Martins, J. C. (2017). Comfort, well-being and quality of life: Discussion of the differences and similarities among the concepts. Porto Biomedical Journal, 2(1), 6-12. https://doi.org/10.1016/j.pbj.2016.11.003.

Raknes, S., Finne, P., & Haugland, B. S. M. (2013). Psykologisk førstehjelp; veiledning for bruk i førstelinjen. Gyldendal akademisk.

Raknes, S., & Peterson, Å. (2014). Grønne tanker - glade barn Barn 4-7 år. Gyldendal akademisk.

Rose, G. (2012). Visual methodologies: an introduction to researching with visual materials. (3rd ed.). Sage.

Skogen, J. C., Smith, O. R. F., Aarø, L., Edvard, Siqveland, J., & Øverland, S. (2018). Barn og unges psykiske helse: Forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak. En kunnskapsoversikt. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/barn_og_unges_psykiske_helse_forebyggende.pdf.

Tetzchner, S. v. (2012). Utviklingspsykologi. (2. utg.). Gyldendal akademisk.

Tong, A., Sainsbury, P., & Craig, J. (2007). Consolidated criteria for reporting qualitative research (COREQ): a 32-item checklist for interviews and focus groups. International Journal for Quality in Health Care, 19(6), 349-357. https://doi.org/10.1093/intqhc/mzm042.

Ungdatasenteret. (2020). Stress, press og psykiske plager blant unge. https://www.ungdata.no/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge/.

World Health Organization (WHO). (1986) Ottawa Charter for Health Promotion. https://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/129532/Ottawa_Charter.pdf.

Walters, D. A. (2020). Art as therapy; museums and galleries as places for psychodynamic art therapy. Asia Pacific Journal of Counselling and Psychotherapy, 11(1), 3-22.

https://doi.org/10.1080/21507686.2019.1703773.

Wensley, C., Botti, M., McKillop, A., & Merry, A. F. (2017). A framework of comfort for practice: An integrative review identifying the multiple influences on patients’ experience of comfort in healthcare settings. International Journal for Quality in Health Care, 29(2), 151-162.

https://doi.org/10.1093/intqhc/mzw158.