Omtrentlighetens kunst : Transkripsjonsstrategier i sosiolingvistiske masteroppgaver

Rikke van Ommeren; Stian Hårstad

doi:10.7557/17.8088

Forfattere

Rikke van Ommeren Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) https://orcid.org/0000-0001-5147-0828
Stian Hårstad Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) https://orcid.org/0000-0003-1219-9718

DOI:

https://doi.org/10.7557/17.8088

Emneord (Nøkkelord):

transkribering, metodologi, språkideologier, forskningsetikk, grafosentrisme

Sammendrag

Sosiolingvistisk forskning med utgangspunkt i talespråklige data innebærer i de fleste tilfeller skriftfesting av lydmaterialet. Denne prosessen involverer valg med sosiolingvistiske konsekvenser, foruten å berøre vitenskapsteoretiske forhold ved omgang med empiri. Denne problematikken belyses her på grunnlag av 20 sosiolingvistisk orienterte masteroppgaver i nordisk-/norskfaget. De utvalgte eksempelstudiene er levert ved norske universitet i tidsrommet 2014–2024 og har blitt analysert med vekt på to forhold: Hvordan gjør studentene rede for sine transkripsjonsstrategier i form av metodologisk refleksjon, og hvordan går de fram med konkret transkriberingspraksis? Funna fra den kvalitative analysen av materialet blir drøfta og problematisert i lys av sentrale forskningsetiske prinsipp og sosiolingvistisk forskning og teori knytta til skriftspråkets indeksikalitet og språkideologier. Vi argumenterer for at det er behov for økt bevissthet og refleksjon omkring transkripsjon som en del av forskningsprosessen. Transkripsjonstekniske valg har konsekvenser for forskningas vitenskapelige kvalitet, men slike valg er også virkelighetskonstituerende; som refleksjoner av teoretiske slutninger og autoritative språkideologier kan de også bidra til å (re)produsere marginaliserte identitetsposisjoner.

Forfatterbiografier

Rikke van Ommeren, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Institutt for språk og litteratur, førsteamanuensis
Stian Hårstad, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Institutt for språk og litteratur, professor

Referanser

Andersen, P. (1954). Tabel til sammenligning af forskellige lydskriftsystemer. Nordisk Lærebog for Talepædagoger. 1: Almindelig del. (s. 306–307). Rosenkilde og Baggers.

Beito, O.T. (1967). Norske målføretekster. Andre reviderte utgåva. Skrifter frå Norsk målførearkiv ved Olav T. Beito, XVIII. Universitetsforlaget.

Berg, I. & Aa, L.I. (2021). Palatalisering av velarer. Historie, variasjon og normering. I K. Hagen, G. Kristoffersen, Ø.A. Vangsnes & T.A. Åfarli (red.), Språk i arkiva: Ny forsking om eldre talemål frå LIA-prosjektet (s. 19–40). Novus.

Blommaert, J. (2004), Grassroots historiography and the problem of voice: Tshibumba’s Histoire du Zaïre. Journal of Linguistic Anthropology, 14(1), 6–23. https://doi.org/10.1525/jlin.2004.14.1.6

Borg, A. (1995). Lydskrift. I K. Strømshaug, A. Borg & J. Øverby (red.), Mål i Østfold (s. XXVI–XXX). Norske Studiar VIII utg. av Avdeling for målføregransking, Universitetet i Oslo. Novus.

Bucholtz, M. (2000). The politics of transcription. Journal of Pragmatics, 32(10), 1439–1465. https://doi.org/10.1016/S0378-2166(99)00094-6

Bucholtz, M. (2003). Sociolinguistic nostalgia and the authentication of identity. Journal of Sociolinguistics, 7(3), 398–416. https://doi.org/10.1111/1467-9481.00232

Christiansen, H. (1933). Gimsøy-målet. Fonologi og orddannelse. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, II. Hist.-Filos. Klasse 1932, 2. Jacob Dybwad.

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora [NESH] (2021). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. 5. utgave. De nasjonale forskningsetiske komiteene. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/

Eckert, P. (2003). Sociolinguistics and authenticity: An elephant in the room. Journal of Sociolinguistics, 7(3), 392–397. https://doi.org/10.1111/1467-9481.00231

Fintoft, K. & Mjaavatn, P.E. (1980). Språksosiologiske forhold i Trondheim bymål. Tapir.

Foldvik, A.K. (1975). Fonetisk transkripsjon og norsk målføregransking. I R. Guldal, F. Hertzberg & E. Lundeby (red.), Rapport fra faglig konferanse innen nordisk språkvitenskap, Ås 17.–18. april 1975 (s. 163–170). [Universitetet i Oslo, Institutt for nordisk språk og litteratur.]

Foldvik, A.K. (1981). Vokalnotasjon i Norvegia-lydskrift. Maal og Minne, 3–4, 182–193.

Foldvik, A.K. (1987). Norvegia eller IPA-alfabetet som framtidig fonetisk notasjonssystem. I B. Helleland (red.), Den 4. nasjonale konferansen i namnegransking. Blindern 22. november 1985. Innleiingar og diskusjon (s. 31–33). Institutt for namnegransking, Universitetet i Oslo.

Folkvord, M.S. (2020). Normer i et ikke-normert skriftspråk – en studie av talemålsnær skriving på Facebook Messenger blant trondheimere [Masteroppgave, Universitetet i Bergen]. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/22890

Green, J., Franquiz, M. & Dixon, C. (1997). The myth of the objective transcript: Transcribing as a situated act. TESOL Quarterly, 31(1), 172–176. https://www.jstor.org/stable/3587984

Hanssen, E. (1975). Talemålsundersøkelsen i Oslo. I R. Guldal, F. Hertzberg & E. Lundeby (red.), Rapport fra faglig konferanse innen nordisk språkvitenskap, Ås 17.–18. april 1975 (s. 148–162). [Universitetet i Oslo, Institutt for nordisk språk og litteratur.]

Hanssen, E., Hoel, T., Jahr, E.H., Rekdal, O. & Wiggen, G. (1978). Oslomål. Prosjektbeskrivelse og syntaktisk analyse av oslomål med henblikk på sosiale skilnader. Talemålsundersøkelsen i Oslo (TAUS). Skrift nr. 6. Hovedrapport. Novus.

Haugen, E. (1939). Om en samlet fremstilling av norsk-amerikansk sprog-utvikling. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-Filos. Klasse 1938, 4. Jacob Dybwad.

Haugen, E. (1988). Hvordan skal en dialekt skrives? I A. Bjørkum & A. Borg (red.), Nordiske studiar: Innlegg på den tredje nordiske dialektkonferansen 1986. Skrifter frå Norsk målførearkiv XL (s. 213–218). Universitetsforlaget.

Hazen, K. (2014). A historical assessment of research questions in socio-linguistics. I J. Holmes & K. Hazen (red.), Research Methods in Sociolinguistics: A Practical Guide (s. 7–22). John Wiley & Sons. https://doi.org/10.1002/9781394260867.ch1

Hoff, I. (1968). Om målføreoppskriving. Merknader til ei melding av H. [sic] T. Beito: Norske målføretekster. Maal og Minne, 169–174.

Honkanen, M. (2023). Orthography and the Sociolinguistics of Writing. I Oxford Research Encyclopedia of Linguistics. https://doi.org/10.1093/acrefore/9780199384655.013.998

Hårstad, S. (2004). “Ikke så typisk trøndersk” – En sosiolingvistisk studie av ungdoms talemål i Oppdal [Hovedfagsoppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Hårstad, S. (2023). Språkkulturar i endring: Oppmoding om ein norsk skrift-sosiolingvistikk. Skriftkultur, 5. Nynorsk samtidslitteratur og skriftkultur. Festskrift til Geir Hjorthol (red. av A. Neple, S.J. Helset & E. Brunstad) (s. 189–216). https://doi.org/10.23865/noasp.204.ch9

Hårstad, S. & Johansen, Å.M. (2024). “Æg e no pærre et stakkars finn”: Skriftbasert karikering av samiske språkbrukeres norsk i aviser på 1900-tallet. NOA – norsk som andrespråk, 40(2), 67–97. https://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/2350

Hårstad, S. & Opsahl, T. (2013). Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge. Fagbokforlaget.

Jaffe, A. (2008). Transcription in practice: Nonstandard orthography. Journal of Applied Linguistics, 3(2), 163–183.

Jaffe, A. & Walton, S. (2000). The voices people read: Orthography and the representation of non-standard speech. Journal of Sociolinguistics, 4(4), 561–587. https://doi.org/10.1111/1467-9481.00130

Jahr, E.H. (1975). l-fonemet i Oslo bymål. Norskrift, 1, 3–15.

Jahr, E.H. (1996). Nynorsk språkforskning – en historisk oversikt. I C. Henriksen, E. Hovdhaugen, F. Karlsson & B. Sigurd (red.), Studies in the development of linguistics in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden (s. 84–101). Novus.

Kerswill, P. & Wright, S. (1990). The validity of phonetic transcription: Limitations of a sociolinguistic research tool. Language Variation and Change, 2(3), 255–275. https://doi.org/10.1017/S0954394500000363

Kristoffersen, G. (1980). Dialektutvikling hos skolebarn. Tromsø-studier i språkvitenskap, I. Novus.

Labov, W. (1972). Sociolinguistic Patterns. University of Pennsylvania Press.

Larsen, A.B. (1926). Sognemålene. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo (Jacob Dybwad).

Léglise, I. & Alby, S. (2006). Minorization and the process of (de)minoritization: The case of Kali’na in French Guiana. International Journal of the Sociology of Language, 182, 67–86. https://doi.org/10.1515/IJSL.2006.069

McGroarty, M.E. (2010). Language and ideologies. I H.H. Nancy & M. Sandra Lee (red.), Sociolinguistics and Language Education (s. 3–39). Multilingual Matters. https://doi.org/10.21832/9781847692849-003

Mishler, E.G. (1991). Representing discourse: The rhetoric of transcription. Journal of Narrative and Life History, 1(4), 255–280. https://doi.org/10.1075/jnlh.1.4.01rep

Mæhlum, B. (1986). Språklige variasjonsmønstre hos innflyttere i Oslo. Novus.

Mæhlum, B. (2011). Det “ureine” språket. Forsøk på en kultursemiotisk og vitenskapsteoretisk analyse. Maal og Minne, 103(1), 1–31. https://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/333

Mæhlum, B. (2020). Konfrontasjoner: Når språk møtes (2. utg.). Novus.

Mæhlum, B. & Røyneland, U. (2023). Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. 2. utg. Cappelen Damm Akademisk.

Nes, O. (1982). Storms norske lydskriftsystem (med tillegg) definert ved hjelp av IPA’s lydskriftsystem. Skriftserie nr. 8. Serie B. Universitetet i Bergen, Fonetisk institutt.

Ochs, E. (1979). Transcription as Theory. I E. Ochs & B.B. Schieffelin (red.), Developmental Pragmatics (s. 43–72). Academic Press.

Oliver, D.G., Serovich, J.M., & Mason, T.L. (2005). Constraints and opportunities with interview transcription: Towards reflection in qualitative research. Social Forces, 84(2), 1273–1289. https://doi.org/10.1353/sof.2006.0023

Omdal, H. (1968). [Melding av] Olav T. Beito: Norske Målføretekster. Andre reviderte utgåva (Skrifter frå Norsk Målførearkiv ved Olav T. Beito, XVIII.) Maal og Minne, 162–169.

Omdal, H. (1975). Talemålsforskning. Generelle synspunkter. I R. Guldal, F. Hertzberg & E. Lundeby (red.), Rapport fra faglig konferanse innen nordisk språkvitenskap, Ås 17.–18. april 1975 (s. 125–135). [Universitetet i Oslo, Institutt for nordisk språk og litteratur.]

Omdal, H. (1994). Med språket på flyttefot. Språkvariasjon og språkstrategier blant setesdøler i Kristiansand. Skrifter utgivna av Institutionen för nordiska språk vid Uppsala universitet 35. Uppsala universitet.

Papazian, E. (1971). En fonologisk analyse av Valdresmålet. I H. Magerøy & K. Venås (red.), Mål og namn. Studiar i nordisk mål- og namnegransking. Heidersskrift til Olav T. Beito (s. 237–263). Universitetsforlaget.

Preston, D.R. (1982). ‘Ritin’ fowklower daun ‘rong: Folklorists’ failures in phonology. The Journal of American Folklore, 95(377), 304–326. https://doi.org/10.2307/539912

Preston, D.R. (1985). The Li’l Abner syndrome: Written representations of speech. American Speech, 60(4), 328–336. https://www.jstor.org/stable/454910

Røyneland, U. & Vangsnes, Ø.A. (2020). Joina du kino imårgå? Ungdommars dialektskriving på sosiale medium. Oslo Studies in Language, 11(2), 357–392. https://doi.org/10.5617/osla.8508

Sandøy, H. (1985). Norsk dialektkunnskap. Novus.

Sandøy, H. (1987). Lydskriftstandard til stadnamnregistrering. I B. Helleland (red.), Den 4. nasjonale konferansen i namnegransking. Blindern 22. november 1985. Innleiingar og diskusjon (s. 34–56). Institutt for namnegransking, Universitetet i Oslo.

Sandøy, H. (red.) (1983). Kort orientering om prosjektet “Talemål hos ungdom i Bergen” [usignert innledning]. Talemål i Bergen 1 (s. 1–4). Nordisk institutt, Universitetet i Bergen.

Sebba, M. (2007). Spelling and Society: The Culture and Politics of Orthography around the World. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511486739

Selmer, E.W. (1951). Norsk lydskrift. En historisk-kritisk oversikt. Det Norske Videnskaps-Akademi. II. Hist.-Filos. Klasse, nr. 2. Jacob Dybwad.

Skjekkeland, M. (1980). Bø-målet i går og i dag. Rapport frå ei språkgeografisk og språksosiologisk gransking. Skrifter 56. Telemark distriktshøgskole.

Storm, J. ([1884] 1908). Norsk Lydskrift med Omrids af Fonetiken. Norvegia, I, 19–132.

Torp, A. (1976). Taksonomisk-strukturalistisk og generativ fonologisk analyse: ei praktisk jamføring. Norskrift, 8, 1–14.

Torp, A. (1982). Norsk og nordisk før og no. Universitetsforlaget.

Ulset, K.A.V. (2002). Språklig regionalisering i Trøndelag? En studie av ungdommers talemål i nedre Melhus [Hovedoppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Vikør, L.S. (2004). Dialektar som skriftspråk i tre norske distrikt. Novus.

Woolard, K.A. (1998). Introduction: Language ideology as a field of inquiry. I B.B. Schieffelin, K.A. Woolard, & P.V. Kroskrity (red.), Language Ideologies. Practice and Theory (s. 3–47). Oxford University Press.

Øverby, J. (1987a). Lydskriftstandard til stadnamnregistrering – kommentarar til framlegget frå Helge Sandøy. I B. Helleland (red.), Den 4. nasjonale konferansen i namnegransking. Blindern 22. november 1985. Innleiingar og diskusjon (s. 115–144). Institutt for namnegransking, Universitetet i Oslo.

Øverby, J. (1987b). Meir om lydskriftstandarden. (Svar på svaret frå Helge Sandøy.) I B. Helleland (red.), Den 4. nasjonale konferansen i namnegransking. Blindern 22. november 1985. Innleiingar og diskusjon (s. 164–190). Institutt for namnegransking, Universitetet i Oslo.

Øverby, J. (1991). Lydskriftfonten “Norvegia”. Talatrosten. Skrifter frå Målførearkivet, 5–14.