The art of approximation
Transcription strategies in sociolinguistic Master’s theses
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.8088Keywords:
transcription, methodology, language ideologies, research ethics, graphocentrismAbstract
Sociolinguistic research based on spoken language data usually involves creating a written record of the audio material. This process involves making a number of choices that in themselves may have sociolinguistic consequences, in addition to touching upon issues of theory of science when dealing with data. This issue is explored in an examination of 20 sociolinguistic master’s theses in the field of Nordic/Norwegian studies. The selected sample studies have been submitted at Norwegian universities in the period 2014–2024 and have been analysed with particular attention to two issues: How do the students account for their transcription strategies in terms of methodological deliberation, and how do they proceed in terms of actual transcription practice? The findings from the qualitative analysis of the material are discussed and problematized in light of key principles of research ethics and sociolinguistic research and theory related to the indexicality of written language and language ideologies. Based on this, we argue that there is a need for increased awareness and reflection on transcription as an essential part of the research process. Choices regarding transcription have consequences for the scientific quality of the research, but they are also fundamentally constitutive of reality; as reflections of theoretical assumptions and authoritative language ideologies, they can also contribute to (re)producing marginalized identity positions.
References
Andersen, P. (1954). Tabel til sammenligning af forskellige lydskriftsystemer. Nordisk Lærebog for Talepædagoger. 1: Almindelig del. (s. 306–307). Rosenkilde og Baggers.
Beito, O.T. (1967). Norske målføretekster. Andre reviderte utgåva. Skrifter frå Norsk målførearkiv ved Olav T. Beito, XVIII. Universitetsforlaget.
Berg, I. & Aa, L.I. (2021). Palatalisering av velarer. Historie, variasjon og normering. I K. Hagen, G. Kristoffersen, Ø.A. Vangsnes & T.A. Åfarli (red.), Språk i arkiva: Ny forsking om eldre talemål frå LIA-prosjektet (s. 19–40). Novus.
Blommaert, J. (2004), Grassroots historiography and the problem of voice: Tshibumba’s Histoire du Zaïre. Journal of Linguistic Anthropology, 14(1), 6–23. https://doi.org/10.1525/jlin.2004.14.1.6
Borg, A. (1995). Lydskrift. I K. Strømshaug, A. Borg & J. Øverby (red.), Mål i Østfold (s. XXVI–XXX). Norske Studiar VIII utg. av Avdeling for målføregransking, Universitetet i Oslo. Novus.
Bucholtz, M. (2000). The politics of transcription. Journal of Pragmatics, 32(10), 1439–1465. https://doi.org/10.1016/S0378-2166(99)00094-6
Bucholtz, M. (2003). Sociolinguistic nostalgia and the authentication of identity. Journal of Sociolinguistics, 7(3), 398–416. https://doi.org/10.1111/1467-9481.00232
Christiansen, H. (1933). Gimsøy-målet. Fonologi og orddannelse. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, II. Hist.-Filos. Klasse 1932, 2. Jacob Dybwad.
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora [NESH] (2021). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. 5. utgave. De nasjonale forskningsetiske komiteene. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/
Eckert, P. (2003). Sociolinguistics and authenticity: An elephant in the room. Journal of Sociolinguistics, 7(3), 392–397. https://doi.org/10.1111/1467-9481.00231
Fintoft, K. & Mjaavatn, P.E. (1980). Språksosiologiske forhold i Trondheim bymål. Tapir.
Foldvik, A.K. (1975). Fonetisk transkripsjon og norsk målføregransking. I R. Guldal, F. Hertzberg & E. Lundeby (red.), Rapport fra faglig konferanse innen nordisk språkvitenskap, Ås 17.–18. april 1975 (s. 163–170). [Universitetet i Oslo, Institutt for nordisk språk og litteratur.]
Foldvik, A.K. (1981). Vokalnotasjon i Norvegia-lydskrift. Maal og Minne, 3–4, 182–193.
Foldvik, A.K. (1987). Norvegia eller IPA-alfabetet som framtidig fonetisk notasjonssystem. I B. Helleland (red.), Den 4. nasjonale konferansen i namnegransking. Blindern 22. november 1985. Innleiingar og diskusjon (s. 31–33). Institutt for namnegransking, Universitetet i Oslo.
Folkvord, M.S. (2020). Normer i et ikke-normert skriftspråk – en studie av talemålsnær skriving på Facebook Messenger blant trondheimere [Masteroppgave, Universitetet i Bergen]. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/22890
Green, J., Franquiz, M. & Dixon, C. (1997). The myth of the objective transcript: Transcribing as a situated act. TESOL Quarterly, 31(1), 172–176. https://www.jstor.org/stable/3587984
Hanssen, E. (1975). Talemålsundersøkelsen i Oslo. I R. Guldal, F. Hertzberg & E. Lundeby (red.), Rapport fra faglig konferanse innen nordisk språkvitenskap, Ås 17.–18. april 1975 (s. 148–162). [Universitetet i Oslo, Institutt for nordisk språk og litteratur.]
Hanssen, E., Hoel, T., Jahr, E.H., Rekdal, O. & Wiggen, G. (1978). Oslomål. Prosjektbeskrivelse og syntaktisk analyse av oslomål med henblikk på sosiale skilnader. Talemålsundersøkelsen i Oslo (TAUS). Skrift nr. 6. Hovedrapport. Novus.
Haugen, E. (1939). Om en samlet fremstilling av norsk-amerikansk sprog-utvikling. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-Filos. Klasse 1938, 4. Jacob Dybwad.
Haugen, E. (1988). Hvordan skal en dialekt skrives? I A. Bjørkum & A. Borg (red.), Nordiske studiar: Innlegg på den tredje nordiske dialektkonferansen 1986. Skrifter frå Norsk målførearkiv XL (s. 213–218). Universitetsforlaget.
Hazen, K. (2014). A historical assessment of research questions in socio-linguistics. I J. Holmes & K. Hazen (red.), Research Methods in Sociolinguistics: A Practical Guide (s. 7–22). John Wiley & Sons. https://doi.org/10.1002/9781394260867.ch1
Hoff, I. (1968). Om målføreoppskriving. Merknader til ei melding av H. [sic] T. Beito: Norske målføretekster. Maal og Minne, 169–174.
Honkanen, M. (2023). Orthography and the Sociolinguistics of Writing. I Oxford Research Encyclopedia of Linguistics. https://doi.org/10.1093/acrefore/9780199384655.013.998
Hårstad, S. (2004). “Ikke så typisk trøndersk” – En sosiolingvistisk studie av ungdoms talemål i Oppdal [Hovedfagsoppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Hårstad, S. (2023). Språkkulturar i endring: Oppmoding om ein norsk skrift-sosiolingvistikk. Skriftkultur, 5. Nynorsk samtidslitteratur og skriftkultur. Festskrift til Geir Hjorthol (red. av A. Neple, S.J. Helset & E. Brunstad) (s. 189–216). https://doi.org/10.23865/noasp.204.ch9
Hårstad, S. & Johansen, Å.M. (2024). “Æg e no pærre et stakkars finn”: Skriftbasert karikering av samiske språkbrukeres norsk i aviser på 1900-tallet. NOA – norsk som andrespråk, 40(2), 67–97. https://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/2350
Hårstad, S. & Opsahl, T. (2013). Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge. Fagbokforlaget.
Jaffe, A. (2008). Transcription in practice: Nonstandard orthography. Journal of Applied Linguistics, 3(2), 163–183.
Jaffe, A. & Walton, S. (2000). The voices people read: Orthography and the representation of non-standard speech. Journal of Sociolinguistics, 4(4), 561–587. https://doi.org/10.1111/1467-9481.00130
Jahr, E.H. (1975). l-fonemet i Oslo bymål. Norskrift, 1, 3–15.
Jahr, E.H. (1996). Nynorsk språkforskning – en historisk oversikt. I C. Henriksen, E. Hovdhaugen, F. Karlsson & B. Sigurd (red.), Studies in the development of linguistics in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden (s. 84–101). Novus.
Kerswill, P. & Wright, S. (1990). The validity of phonetic transcription: Limitations of a sociolinguistic research tool. Language Variation and Change, 2(3), 255–275. https://doi.org/10.1017/S0954394500000363
Kristoffersen, G. (1980). Dialektutvikling hos skolebarn. Tromsø-studier i språkvitenskap, I. Novus.
Labov, W. (1972). Sociolinguistic Patterns. University of Pennsylvania Press.
Larsen, A.B. (1926). Sognemålene. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo (Jacob Dybwad).
Léglise, I. & Alby, S. (2006). Minorization and the process of (de)minoritization: The case of Kali’na in French Guiana. International Journal of the Sociology of Language, 182, 67–86. https://doi.org/10.1515/IJSL.2006.069
McGroarty, M.E. (2010). Language and ideologies. I H.H. Nancy & M. Sandra Lee (red.), Sociolinguistics and Language Education (s. 3–39). Multilingual Matters. https://doi.org/10.21832/9781847692849-003
Mishler, E.G. (1991). Representing discourse: The rhetoric of transcription. Journal of Narrative and Life History, 1(4), 255–280. https://doi.org/10.1075/jnlh.1.4.01rep
Mæhlum, B. (1986). Språklige variasjonsmønstre hos innflyttere i Oslo. Novus.
Mæhlum, B. (2011). Det “ureine” språket. Forsøk på en kultursemiotisk og vitenskapsteoretisk analyse. Maal og Minne, 103(1), 1–31. https://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/333
Mæhlum, B. (2020). Konfrontasjoner: Når språk møtes (2. utg.). Novus.
Mæhlum, B. & Røyneland, U. (2023). Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. 2. utg. Cappelen Damm Akademisk.
Nes, O. (1982). Storms norske lydskriftsystem (med tillegg) definert ved hjelp av IPA’s lydskriftsystem. Skriftserie nr. 8. Serie B. Universitetet i Bergen, Fonetisk institutt.
Ochs, E. (1979). Transcription as Theory. I E. Ochs & B.B. Schieffelin (red.), Developmental Pragmatics (s. 43–72). Academic Press.
Oliver, D.G., Serovich, J.M., & Mason, T.L. (2005). Constraints and opportunities with interview transcription: Towards reflection in qualitative research. Social Forces, 84(2), 1273–1289. https://doi.org/10.1353/sof.2006.0023
Omdal, H. (1968). [Melding av] Olav T. Beito: Norske Målføretekster. Andre reviderte utgåva (Skrifter frå Norsk Målførearkiv ved Olav T. Beito, XVIII.) Maal og Minne, 162–169.
Omdal, H. (1975). Talemålsforskning. Generelle synspunkter. I R. Guldal, F. Hertzberg & E. Lundeby (red.), Rapport fra faglig konferanse innen nordisk språkvitenskap, Ås 17.–18. april 1975 (s. 125–135). [Universitetet i Oslo, Institutt for nordisk språk og litteratur.]
Omdal, H. (1994). Med språket på flyttefot. Språkvariasjon og språkstrategier blant setesdøler i Kristiansand. Skrifter utgivna av Institutionen för nordiska språk vid Uppsala universitet 35. Uppsala universitet.
Papazian, E. (1971). En fonologisk analyse av Valdresmålet. I H. Magerøy & K. Venås (red.), Mål og namn. Studiar i nordisk mål- og namnegransking. Heidersskrift til Olav T. Beito (s. 237–263). Universitetsforlaget.
Preston, D.R. (1982). ‘Ritin’ fowklower daun ‘rong: Folklorists’ failures in phonology. The Journal of American Folklore, 95(377), 304–326. https://doi.org/10.2307/539912
Preston, D.R. (1985). The Li’l Abner syndrome: Written representations of speech. American Speech, 60(4), 328–336. https://www.jstor.org/stable/454910
Røyneland, U. & Vangsnes, Ø.A. (2020). Joina du kino imårgå? Ungdommars dialektskriving på sosiale medium. Oslo Studies in Language, 11(2), 357–392. https://doi.org/10.5617/osla.8508
Sandøy, H. (1985). Norsk dialektkunnskap. Novus.
Sandøy, H. (1987). Lydskriftstandard til stadnamnregistrering. I B. Helleland (red.), Den 4. nasjonale konferansen i namnegransking. Blindern 22. november 1985. Innleiingar og diskusjon (s. 34–56). Institutt for namnegransking, Universitetet i Oslo.
Sandøy, H. (red.) (1983). Kort orientering om prosjektet “Talemål hos ungdom i Bergen” [usignert innledning]. Talemål i Bergen 1 (s. 1–4). Nordisk institutt, Universitetet i Bergen.
Sebba, M. (2007). Spelling and Society: The Culture and Politics of Orthography around the World. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511486739
Selmer, E.W. (1951). Norsk lydskrift. En historisk-kritisk oversikt. Det Norske Videnskaps-Akademi. II. Hist.-Filos. Klasse, nr. 2. Jacob Dybwad.
Skjekkeland, M. (1980). Bø-målet i går og i dag. Rapport frå ei språkgeografisk og språksosiologisk gransking. Skrifter 56. Telemark distriktshøgskole.
Storm, J. ([1884] 1908). Norsk Lydskrift med Omrids af Fonetiken. Norvegia, I, 19–132.
Torp, A. (1976). Taksonomisk-strukturalistisk og generativ fonologisk analyse: ei praktisk jamføring. Norskrift, 8, 1–14.
Torp, A. (1982). Norsk og nordisk før og no. Universitetsforlaget.
Ulset, K.A.V. (2002). Språklig regionalisering i Trøndelag? En studie av ungdommers talemål i nedre Melhus [Hovedoppgave]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Vikør, L.S. (2004). Dialektar som skriftspråk i tre norske distrikt. Novus.
Woolard, K.A. (1998). Introduction: Language ideology as a field of inquiry. I B.B. Schieffelin, K.A. Woolard, & P.V. Kroskrity (red.), Language Ideologies. Practice and Theory (s. 3–47). Oxford University Press.
Øverby, J. (1987a). Lydskriftstandard til stadnamnregistrering – kommentarar til framlegget frå Helge Sandøy. I B. Helleland (red.), Den 4. nasjonale konferansen i namnegransking. Blindern 22. november 1985. Innleiingar og diskusjon (s. 115–144). Institutt for namnegransking, Universitetet i Oslo.
Øverby, J. (1987b). Meir om lydskriftstandarden. (Svar på svaret frå Helge Sandøy.) I B. Helleland (red.), Den 4. nasjonale konferansen i namnegransking. Blindern 22. november 1985. Innleiingar og diskusjon (s. 164–190). Institutt for namnegransking, Universitetet i Oslo.
Øverby, J. (1991). Lydskriftfonten “Norvegia”. Talatrosten. Skrifter frå Målførearkivet, 5–14.
Downloads
Published
Issue
Section
License
Copyright (c) 2025 Rikke van Ommeren, Stian Hårstad
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
How to Cite
