The pronoun ‘hen’ – practical and political
A survey of opinions among HE staff on the 2022 language/spelling reform of Norwegian
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.6655Keywords:
'hen', spelling reform, language attitudes, gender neutral pronounAbstract
In 2022 a gender-neutral singular pronoun hen was introduced through a spelling reform of Norwegian Nynorsk and Bokmål (origin: from Finnish trad. hän via Swedish hen, officially introduced into Swedish in 2015). In this article, we present findings from a survey on hen sent to all employees at the Western Norway University of Applied Sciences during the public hearing period prior to the spelling reform. The analysis shows a majority of the respondents (N=645) supporting the introduction of hen, across age groups (range 20–70), but with some differences according to gender and department affiliation. The reported use of hen was also high. In a quantitative content analysis of free text comments, we see that two categories of arguments dominate among respondents supporting the introduction of hen: The first is a ‘political’ subcategory with comments emphasizing the rights of persons who do not define themselves as female or male. The second is a ‘pragmatic’ subcategory where hen is referred to as a practical alternative to other gender-neutralizing Norwegian expressions, but in which respondents do not necessarily presuppose an understanding of gender beyond the binary. The arguments against hen follow a similar divide. In a dominant ‘pragmatic’ subcategory, respondents express that the new pronoun is an unnecessary addition to the current range of gender-neutral expressions, and in a ‘political’ subcategory respondents express negative value assessments of the reform and pronoun. The article documents patterns in reported language use and reported attitudes about a particular language change at a particular point in time, from a particular social group (HE employees), and the results provide a starting point for future investigations of the usage pattern and attitudes to the pronoun hen in Norwegian.
References
Alminde, I.K. (2020, 6. mars). De, dem, hen, høn. Information. https://www.information.dk/kultur/2020/03/hen-hoen-saadan-kom-nye-pronominer-debatten-sproget
Blakar, R.M. (1973). Språk er makt. Pax.
Bokmålsordboka (u.å.). “Hen”. Språkrådet og Universitetet i Bergen. Henta 28. november 2023 frå https://ordbokene.no/bm/hen
Bugge, E. & í Jákupsstovu, B. (2012). Manningin av sjúkrarøktarfrøðingum. I E. Andreasen, M. Johannesen, A. Johansen & T. Sigurðardóttir (red.), Malunarmót (s. 143–168). Fróðskapur.
Bugge, E., Brunstad, E. & Ims, I.I. (2014). Pene piker sier ikke “døvetolk”. Språknytt, 42, 22–24.
Bull, T. (2021). Kjønna språk og språkbruk før og no. Målbryting, 12, 1–24. https://doi.org/10.7557/17.5787
Bull, T. & Swan, T. (2002). The representation of gender in Norwegian. I M. Hellinger & H. Bussmann (red.), Gender Across Languages (bd. 2, s. 219–249). John Benjamins. https://doi.org/10.1075/impact.10
Dahl, C. (2018). “Jeg sier ikke at vi skal kalle barna for ‘hen’ og kle dem i Mao-uniformer” – En korpusbasert undersøkelse av bruken av pronomenet hen i tolv norske aviser 2013–2017 i lys av språkendrings- og normerings-prinsipper [Masteroppgave, Universitetet i Oslo]. DUO vitenarkiv. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-65905
Database for statistikk om høyere utdanning. (2022). Høgskulen på Vestlandet. https://dbh.hkdir.no/tall-og-statistikk/nokkeltall?undermeny=nokkeltall_inst&sektorKode=0&valgtArstall=2022&ValgtinstDetail=0238
Didriksen, K. (1986). Færøerne: Sprog og køn. Husets forlag.
Doublet, M.-R. (2018, 8. mars). Det grammatiske hen – et kjønnsnøytralt pronomen. Språkprat. https://sprakprat.no/2018/03/08/det-grammatiske-hen-et-kjonnsnoytralt-pronomen/
Dunås, R. (1966, 30. november). Han eller hon. Språklåden. Uppsala nye tidning.
Eide, M.L. (2019, 3. januar). Hen, men også they, zie, xe og ey – kjønnsnøytrale pronomen i norsk, svensk og engelsk. Språkprat. https://sprakprat.no/2019/01/03/hen-men-ogsa-they-zie-xe-og-ey-kjonnsnoytrale-pronomen-i-norsk-svensk-og-engelsk%EF%BB%BF/
Fridtun, K. (2016). Kvar er du, hen? Samtiden, 124(1), 10–18.
Gomard, K. & Kunøe, M. (2003). Equal before the law – unequal in language. I M. Hellinger & H. Bussmann (red.), Gender Across Languages (bd. 3, s. 59–87). John Benjamins. https://doi.org/10.1075/impact.11
Grönberg, A.G. (2002). Masculine generics in current Icelandic. I M. Hellinger & H. Bussmann (red.), Gender Across Languages (bd. 2, s. 163–186). John Benjamins. https://doi.org/10.1075/impact.10
Hageberg, A. (1993). “Fylkesmannen, ka gjørr hu?” Noko om han og ho – før og no. Maal og Minne, 3(4), 189–121.
Hansen, K.D. (2003). Brugen af maskulinum i færøsk [Doktorgradsavhandling]. Göteborgs universitet.
Hornscheidt, L. (2003). Swedish. Linguistic and public attitudes towards gender in Swedish. I M. Hellinger & H. Bussmann (red.), Gender Across Languages (bd. 3, s. 339–368). John Benjamins. https://doi.org/10.1075/impact.11
Høgskulen på Vestlandet (2018, 26. april). Språkpolitiske retningslinjer for Høgskulen på Vestlandet. https://www.hvl.no/om/sentrale-dokument/reglar/sprakpolitiske-retningslinjer/
Høgskulen på Vestlandet (2021a, 12. februar). Kriterier for utdanningsfaglig basiskompetanse ved ansettelse og opprykk førsteamanuensis og professor-stilling, HVL. https://www.hvl.no/globalassets/hvl-internett/dokument/kriterier-for-utdanningsfaglig-basiskompetanse-ved-ansettelse-og-opprykk-i-forsteam-2020.pdf
Høgskulen på Vestlandet (2021b, 22. februar). Vilkår for studier med studieavgift ved Høgskulen på Vestlandet. https://www.hvl.no/globalassets/hvl-internett/dokument/evu/vilkar-for-studier-med-studieavgift-ved-hvl-bokmal.pdf
Johansen, M. (2022). “Hvorfor tåler vi så dårlig sånne endringer? Er jo ikke akkurat jordas undergang” – En kvalitativ studie av et ordskifte om kjønns-nøytrale yrkestitler. [Masteroppgave, NTNU]. NTNU Open. https://hdl.handle.net/11250/3002163
Kleiven, J. (1979). Språk og samfunn. Pax.
Krogsæter, S.M. (2015). Hen – et politisk pronomen. En diskursanalyse av kjønnsnøytralt personlig pronomen i norsk [Masteroppgave, Universitetet i Bergen]. Bergen Open Research Archive. https://hdl.handle.net/1956/11971
Ledin, P. & Lyngfeldt, B. (2013). Olika hen-syn. Om bruket av hen i bloggar, tidningstexter och studentuppsatser. Språk och stil: Tidskrift för svensk språkforskning, 23, 141–174. https://uu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A747824&dswid=-911
Milles, K. (2013). En öppning i en sluten ordklass? Den nya andvändningen av pronomenet hen. Språk och stil: Tidskrift för svensk språkforskning, 23, 107–140. https://uu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A747821&dswid=-96
Norsk språkråd og Kompetansesenter for likestilling. (1998). Kjønn, språk, likestilling. Henta 17. juli 2022 frå: https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Kjoenn/
Nynorskordboka. (u.å.). “Hen”. Språkrådet og Universitetet i Bergen. Henta 28. november 2023 frå https://ordbokene.no/nn/hen
Parker, I. (1992). Discovering discourses, tackling texts. I I. Parker (red.), Discourse Dynamics: Critical Analysis for Social and Individual Psychology. (s. 3–22). Routledge.
Parker, I. (1999). Tracing therapeutic discourse in material culture. British Journal of Medical Psychology, 72, 577–587.
Paterson, L.L. (2020). Non-sexist language policy and the rise (and fall?) of combined pronouns in British and American Written English. Journal of English Linguistics, 48(3), 258–281. https://doi.org/10.1177/0075424220938949
Patton, M.Q. (2015). Qualitative Research & Evaluation Methods. (4. utg.). Sage Publications.
Pétursdóttir, Á.N. (2021, 10. januar). Kynhlutlaus fornöfn. Vísir. Henta frå: https://www.visir.is/g/20212058480d
Ringdal, K. (2018). Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. (4. utg.). Fagbokforlaget.
Ryen, E. (1976). Det kvinnelige fravær. I E. Ryen (red.), Språk og kjønn (s. 71–82). Novus.
Rødli, E.J. (2019). “Vi finner jo bare opp alt sammen om språk, så hvorfor ikke finne opp noe som føles bra?” En kritisk diskursanalyse av forholdet mellom pronomenet “hen”, kjønn og samfunnsendringer [Masteroppgave, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet]. NTNU Open. http://hdl.handle.net/11250/2610081
Samuelsen, A.R. (2023). Røða á Altjóða Kvinnudegnum. Henta 4. april 2023 frå https://www.lgbt.fo/post/røðan-hjá-anniku-ró-samuelsen-á-altjóða-kvinnudegnum
Sandøy, H. (2004). Språkstyring og språkendring i Noreg. Politikk eller kulturelt hegemoni? I Norsk språkråds rapport Nye veier i norsk språkpolitikk? (s. 17–28). Norsk språkråd. https://www.sprakradet.no/localfiles/rapport06.pdf
Sendén, M.G., Bäck, E.A. & Lindqvist, A. (2015). Introducing a gender neutral pronoun in a natural gender language: the influence of time on attitudes and behavior. Frontiers in Psychology, 6(893). https://doi.org/10.3389/fpsyg.2015.00893
Sendén, M.G., Renström, E. & Lindqvist, A. (2021). Pronouns beyond the binary: The change of attitudes and use over time. Gender & Society, 35(4), 588–615. https://doi.org/10.1177/08912432211029226
Simonsen, T.G. (2006, 26. mai). Androgynt pronomen. Morgenbladet.
Språknytt (1976). Du spør. Vi svarer, 15–16.
Språkrådet (2022a). Høyringsnotat. Forslag til rettskrivingsendringer i bokmål og nynorsk februar 2022. Henta frå: https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/hoyringar/2022/horing-februar-2022--horingsnotat-med-vedlegg.pdf
Språkrådet (2022b). Sakspapir til Vedtakssak F3 16/21. Henta frå: https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/hoyringar/2022/sakspapir-juni-2022-normering-av-hen.pdf
Svendsrud, B.-K. (2013, 9. juli). Ja til han, hun og hin. Aftenposten. Henta frå https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Mg41J/ja-til-han-hun-og-hin
Vergoossen, H.P. (2021). Breaking the Binary: Attitudes towards and cognitive effects of gender-neutral pronouns. [Doktorgradsavhandling, Stockholm University]. DiVA. https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1585874/FULLTEXT01.pdf
Vikør, L.S. (1997). The relationship between norms, status and regulations in a theoretical perspective (s. 97–110). I U. Røyneland (red.), Language Contact and Language Conflict. Universitetet i Oslo / Høgskulen i Volda.
Vindenes, U. (2015, 1. juni). Bør vi begynne å si “hen” i tillegg til “hun” og “han” også i Norge? Aftenposten. Henta frå https://www.aftenposten.no/viten/i/pAm6/boer-vi-begynne-aa-si-hen-i-tillegg-til-hun-og-han-ogsaa-i-norge
Vinje, F.-E. (1999). Riktig norsk. Cappelen akademisk.
Wojahn, D. (2013). De personliga pronomenens makt. En studie av hur pronomen styr våra föreställningar om personer. I B. Bihl, P. Andersson & L. Lötmarker (red.), Svenskans beskrivning 32. (s. 356–367). Karlstads universitet, Institutionen för språk, litteratur och interkultur.
Wojahn, D. (2015). Språkaktivism. Diskussioner om feministiska språkförändringar i Sverige från 1960-talet till 2015 [Doktorgradsavhandling, Uppsala universitet].
Downloads
Published
Issue
Section
License
Copyright (c) 2023 Edit Bugge, Trude Bukve, Hege Myklebust
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
