“Det er kult å lære samisk”
Om investering og affekt i samisk språkutdanningspolitikk
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.7239Emneord (Nøkkelord):
samisk språkutdanningspolitikk, investering, affekt, neksusanalyse, fornorskingSammendrag
Gjennom offisiell språkpolitikk har skolen i Norge fått en viktig rolle i prosessen med å revitalisere og ta tilbake samiske språk. Tema i denne artikkelen er samisk språkutdanningspolitikk og skolen som språklæringsarena for barn og unge utenfor forvaltningsområdet for samisk språk som ønsker å lære samisk, men som har liten tilgang til språket i familien eller i lokalsamfunnet. Målet er å gå i dybden på en elevs erfaringer med å velge og velge bort samisk som fag på skolen i disse omstendighetene. Eleven, som jeg kaller Sunniva, hadde nordsamisk som andrespråk i fem år på grunnskolen, og i analysen ser jeg nærmere på hva som gjorde hennes valg om å få opplæring i samisk ønskelig og mulig, og etter hvert også vanskelig. Forskningsspørsmålet er hvilke sosiale og historiske diskurser som sirkulerer i Sunnivas valg om å lære samisk på skolen og seinere velge bort samisk som skolefag. Datainnsamling og analyse av hennes språkutdanningsvalg er gjort innenfor ramma av neksusanalyse, og sentrale teoretiske perspektiv er i tillegg investering og affekt. Analysen viser at til tross for at Sunniva ville investere i å lære samisk på skolen, skaper forhold rundt opplæringa negative opplevelser, og hun velger til slutt å slutte med samiskopplæring. Det er særlig organisatoriske forhold som skaper affektive reaksjoner, og disse forholdene viser i neste omgang hvordan samiskfaget er merka av fornorskingspolitikken.
Referanser
Ahmed, S. (2004). Affective economies. Social Text, 22(2), 117–139. https://doi.org/10.1215/01642472-22-2_79-117
Ahmed, S. (2014). The Cultural Politics of Emotion. Edinburgh University Press. https://www.jstor.org/stable/10.3366/j.ctt1g09x4q
Albury, N.J. (2016). Holding them at arm’s length: A critical review of Norway’s policy on Sámi language maintenance. Journal of Home Language Research, 1, 1–16. https://doi.org/10.16993/jhlr.25
Andresen, A., Evjen, B. & Ryymin, T. (2021). Samenes historie fra 1751 til 2010. Cappelen Damm akademisk.
Andersen, A.-M. & Olsen, K. (2018). “Det stikker så smertelig, spesielt når man forsøker…”: Norskspråklighet i samiske kjerneområder. Norsk pedagogisk tidsskrift, 102(1), 49–60. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2018-01-06
Dankertsen, A. (2014). Samisk artikulasjon: melankoli, tap og forsoning i en (nord)norsk hverdag. [Doktoravhandling, Universitetet i Nordland]. Nord Open Research Archive. http://hdl.handle.net/11250/226938
Darvin, R. & Norton, B. (2023). Investment and motivation in language learning: What’s the difference? Language Teaching, 56(1), 29–40. https://doi.org/10.1017/S0261444821000057
Eidset, F. & Gåsland, J. (2022). “Æ trur ikke æ ville vært den æ e viss æ ikke hadde hatt språket”. En kvalitativ studie av et utvalg elevers refleksjoner rundt samisk språk og identitet [Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet]. Munin. https://hdl.handle.net/10037/26062
Emerson, R.M., Fretz, R.I. & Shaw, L.L. (2011). Writing Ethnographic Fieldnotes (2. utg.). The University of Chicago Press.
Europarådet. (u.å.). Europeisk pakt for regions- eller minoritetsspråk. Forklarende rapport. Henta fra https://rm.coe.int/16806d3616
Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk. (1992). Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk – ETS nr. 148. (05-11-1992 nr. 1 Multilateral). https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1992-11-05-1?q=minoritetsspr%C3%A5k
Hansen, L.I. & Olsen, B. (2022). Samenes historie: Fram til 1750 (2. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Hermansen, N. & Olsen, K. (2012). Valg, ansvar, risiko og etnisk identitet i en finnmarksk modernitet. Norsk pedagogisk tidsskrift, 96(3), 210–220. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2012-03-05
Hermansen, N., & Olsen, K. (2020). Learning the Sámi language outside of the Sámi core area in Norway. Acta Borealia, 37(1–2), 63–77. https://doi.org/10.1080/08003831.2020.1751410
Hiss, F. (2012). Tromsø som samisk by? – Språkideologier og medienes rolle i språkdebatten. Nordlit, 16(2), 111–127. https://doi.org/10.7557/13.2375
Hornberger, N.H. (2002). Multilingual language policies and the continua of biliteracy: An ecological approach. Language Policy, 1, 27–51. https://doi.org/10.1023/A:1014548611951
Hornberger, N.H. (2013). Negotiating methodological rich points in the ethnography of language policy. International Journal of the Sociology of Language, (2013)219, 101–122. http://dx.doi.org/10.1515/ijsl-2013-0006
Huss, L. (2008). Revitalization through indigenous education: A forlorn hope? I N.H. Hornberger (red.), Can Schools Save Indigenous Languages? Policy and Practice on Four Continents (s. 125–135). Palgrave.
Irvine, J.T., & Gal, S. (2000). Language ideology and linguistic differentiation. I P.V. Kroskrity (red.), Regimes of Language: Ideologies, Polities, and Identities (s. 35–83). School of American Research Press.
Johansen, Å.M. (2009). “Velkommen te’ våres Norge”: en kvalitativ studie av språkbytte og språkbevaring i Manndalen i Gáivuotna/Kåfjord. Novus.
Johansen, Å.M. & Bull, T. (2012). Språkpolitikk og (u)synliggjøring i det semiotiske landskapet på Universitetet i Tromsø. Nordlyd, 39(2), 17–45. https://doi.org/10.7557/12.2472
Johansen, Å.M. & Markusson, E.F. (2022). ‘I know the world in two languages’: Sámi multilingual citizenship in textbooks for the school subject Norwegian between 1997 and 2020. I T.A. Olsen & H. Sollid (red.), Indigenising Education and Citizenship: Perspectives on Policies and Practices from Sápmi and Beyond (s. 173–194). Scandinavian University Press. https://doi.org/10.18261/9788215053417-2022-10
Johansen, Å.M. & Sollid, H. (2023). Samisk i norskfaget – fra plan til praksis. Fagbokforlaget/LNU.
Johnson, D.C. (2013). Language Policy. Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1057/9781137316202
Johnson, N.B. (1980). The material culture of public school classrooms: The symbolic integration of local schools and national culture. Anthropology & Education Quarterly, 11(3), 173–190. https://doi.org/10.1525/aeq.1980.11.3.05
Jonsson, C. & Rosenfors, M. (2017). “I have struggled really hard to learn Sami”: Claiming and regaining a minority language. International Journal of the Sociology of Language, 2017(248), 49–71. https://doi.org/10.1515/ijsl-2017-0030
Kolu, J. (2023). “Det ska få höras och synas” – Meänkieli i uppsving. I T.M. Milani & L. Salö (red.), Sveriges nationella minoritetsspråk: Nya språkpolitiska perspektiv (s. 125–155). Studentlitteratur.
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal akademisk.
Leonard, W.Y. (2012). Reframing language reclamation programmes for everybody’s empowerment. Gender and Language, 6(2), 339–367. https://doi.org/10.1558/genl.v6i2.339
Mathisen, P.H. (2023). “Nå må jeg begynne å gjøre noe, jeg må ta et grep!” Samiske elevers erfaringer med overgangen ut av det samiske språkforvaltningsområdet [Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet]. Munin. https://hdl.handle.net/10037/30059
Moore, R.E., Pietikäinen, S. & Blommaert, J. (2010). Counting the losses: Numbers as the language of language endangerment. Sociolinguistic Studies, 4(1), 1–26. https://doi.org/10.1558/sols.v4i1.1
Ngũgĩ wa Thiong’o. (1986). Decolonising the Mind: The Politics of Language in African Literature. James Currey.
Norton, B. (2013). Identity and Language Learning: Extending the Conversation. Multilingual Matters.
Olsen, T.A. & Sollid, H. (2022). Introducing Indigenising education and citizenship. I T.A. Olsen & H. Sollid (red.), Indigenising Education and Citizenship: Perspectives on Policies and Practices from Sápmi and Beyond (s. 133–152). Scandinavian University Press. https://doi.org/10.18261/9788215053417-2022-02
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. (LOV-1998-07-17-61). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Outakoski, H.M. & Vangsnes, Ø.A. (2021). Giellariššu: Indigenous language revitalisation in the city. Multiethnica, 41, 11–30. https://doi.org/10.33063/diva-472008
Pedersen, A.-K. (2013). Gálláferd – Kaldfjorden, eit tidlegare tospråkleg samisk-norsk samfunn. Ottar, 2, 34–40.
Pennycook, A. (2010). Language as a Local Practice. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203846223
Pietikäinen, S., Alanen, R., Dufva, H., Kalaja, P., Leppänen, S. & Pitkänen-Huhta, A. (2008). Languaging in Ultima Thule: Multilingualism in the Life of a Sami Boy. International Journal of Multilingualism, 5(2), 79–99. https://doi.org/10.1080/14790710802152289
Piller, I. (2016). Linguistic Diversity and Social Justice: An Introduction to Applied Sociolinguistics. Oxford University Press.
Riksrevisjonen. (2019). Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk. https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2019-2020/opplaringiogpasamisk.pdf
Sameloven. (1987). Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold. (LOV-1987-06-12-56). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-06-12-56
Sannhets- og forsoningskommisjonen (2023). Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norsk-finner og skogfinner. (Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsonings-kommisjonen, dokument 19 2022–2023). https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/sannhets--og-forsoningskommisjonen/rapport-til-stortinget-fra-sannhets--og-forsoningskommisjonen.pdf
Scollon, R. & Scollon, S. (2004). Nexus Analysis: Discourse and the Emerging Internet. Routledge.
Sollid, H. (2019). Språklig mangfold som språkpolitikk i klasserommet. Målbryting, 10, 1–21. https://doi.org/10.7557/17.4807
Sollid, H. (2022). Sámi language education policy and citizenship in Norway. I T.A. Olsen & H. Sollid (red.), Indigenising Education and Citizenship: Perspectives on Policies and Practices from Sápmi and Beyond (s. 133–152). Scandinavian University Press. https://doi.org/10.18261/9788215053417-2022-08
Språklova. (2021). Lov om språk. (LOV-2021-05-21-42). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-05-21-42
Statistisk sentralbyrå. (2023). Kommunefakta. Tromsø. Henta fra https://www.ssb.no/kommunefakta/tromso
Stephens, A.C. (2021). Afterword: Language, affect and everyday citizenship. Citizenship Studies, 25(6), 860–869. https://doi.org/10.1080/13621025.2021.1968724
Sveinsen, J.L. (2022). “Jeg er tysk, og sånn er det, og jeg skal snakke uansett språk”: en kvalitativ studie av en tysk-norsk ungdom sin opplevelse av egen flerspråklighet i overgangen til ungdomsskolen [Masteravhandling, UiT Norges arktiske universitet]. Munin. https://hdl.handle.net/10037/27822
Todal, J. (2004). “Det lappiske Tungemaal til at forstaa”: Ei vurdering av andrespråksfaget som reiskap for språkleg vitalisering. I T.O. Engen & K.J. Solstad (red.), En likeverdig skole for alle? Om enhet og mangfold i skolen (s. 220–235). Universitetsforlaget.
Todal, J. (2015). Forvaltningsområdet for samisk språk i tjue år: Kva rolle har forvaltningsområdet spela i offentleg samisk språkplanlegging? I B. Bjerkli & P. Selle (red.), Samepolitikkens utvikling (s. 198–224). Gyldendal Akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Grunnskolens informasjonssystem. Henta fra https://gsi.udir.no/
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Hilde Sollid
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.