Kassetekstens didaktikk. Korte prosatekster i klasserom og auditorium
DOI:
https://doi.org/10.7557/13.5849Emneord (Nøkkelord):
litteraturdidaktikk, pensum, kontekstkollaps, literacy, kasseteksterSammendrag
Å bruke korte prosatekster (såkalte «kassetekster») i litteraturundervisningen har store fordeler, både i videregående skole og i høyere utdanning. Kortformatet – anvendt i kortprosa, lynfiksjoner og prosalyrikk – er nemlig kjent for unge, utrente lesere ettersom det blir brukt i e-poster, nyhetsartikler, Twitter-tekster, Snapchat-beskjeder og andre kulturtekster, også muntlige. Ved å utnytte et velkjent format (og dette formatets økonomiske språk), og dermed gjøre formatet til en didaktisk ressurs, kan litteraturundervisere lettere utdanne elever og studenter fordi de allerede har foreliggende kunnskaper om tekst, form, estetikk og språk. De vil likevel trenge teori om og undervisning i kortformatet.
Referanser
Barry, Peter. 2007. Literature in Contexts. Manchester University Press.
Blau, Sheridan D. 2003. The Literature Workshop. Teaching Texts and Their Readers.
Heinemann, Portsmouth NH.
Blikstad-Balas, Marte og Roe, Astrid. 2020. Hva foregår i norsktimene? Utfordringer og
muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. Universitetsforlaget. Oslo.
Fjørtoft, Henning. 2016 [2014]. Norskdidaktikk, Fagbokforlaget, LNU. Bergen.
Frye, Northrop. 1988. «On Teaching Literature» (1972) i On Education. The University of Michigan Press. Ann Arbor.
Grøtta, Marit. 2009. Litterære bagateller. Introduksjon til litteraturens korttekster. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo.
Handesten, Lars. 2019. «Litteratur i brug. Litteraturens samfundsmæssige status og en status over litteraturens brugere» i Mai, Anne-Marie (red.). Litteratur i brug. Forlaget SPRING. København.
Haugaard, Tina Thode, Durup, Trine og Balleby, Lasse. 2018. Sprog i sociale medier. Dansklærerforeningens Forlag. København.
Hennig, Åsmund. 2017 [2010]. Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk, Gyldendal Norsk forlag. Oslo.
Jørgensen, Hans Otto. 2002. Hjort eller hare, Lindhardt & Ringhof. København.
Kielland Samoilow, Tatjana og Myren-Svelstad, Esben. 2020. Kritisk teori i litteraturundervisningen. Fagbokforlaget, LNU. Bergen.
Lanier, Jaron. 2019. Ti argumenter for å slette sosiale medier nå, oversatt av Rune R. Moen. Res Publica. Oslo [Henry Holt & Co., New York 2018].
Michelsen, Per Arne. 2020. «Litterær faglighet og litterær danning. Om en rottefanger fra Sorø». I Høyvoll Kallestad, Åse og Røskeland, Marianne: Estetisk danning. Estetisk vending i Litteraturdidaktikken. Universitetsforlaget, Oslo.
Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik. 2005. «Tilgangskompetanse: Arbeid med tekst som kulturdeltaking» i Laila Aase og Bjørn Kvalsvik Nicolaysen (red.): Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Det norske Samlaget. Oslo.
Penne, Sylvi. 2013. «Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv» i Literacy i læringskontekster (Dagrun Skjelbred og Aslaug Veum (red.)). Cappelen Damm Akademisk. Oslo.
Ronson, Jon. 2016. So You’ve Been Publicly Shamed. Picador. London [2015].
Simonsen, Frøydis Sollid. 2013. Hver morgen kryper jeg opp fra havet. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo.
Skaftun, Atle og Michelsen, Per Arne. 2017. Litteraturdidaktikk. Cappelen Damm. Oslo.
Skaftun, Atle. 2009. Litteraturens nytteverdi. Fagbokforlaget. Bergen.
Skyum-Nielsen, Peder. 1992. Fyndord. Studier i kortformernes retorik. Bind 1, Hans Reitzels Forlag. København.
Sønneland, Margrethe. 2019. Teksten som problem. En studie av litterære samtaler i ungdomsskolen. Avhandling for graden philosophiae doctor. Universitetet i Stavanger. https://doi.org/10.31265/usps.34
Veum, Aslaug og Skovholt, Karianne. 2020. Kritisk literacy i klasserommet. Universitetsforlaget. Oslo.
Walker, Jill. 2014. Seeing Ourselves Through Technology: How We Use Selfies, Blogs and Wearable Devices to See and Shape Ourselves. Palgrave Macmillan. Hampshire.
Aalen, Ida. 2012. En kort bok om sosiale medier. Fagbokforlaget. Bergen.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Morten Auklend
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.