Kompetanseutvikling i sykehjem; ansattes perspektiv
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.1827Emneord (Nøkkelord):
sykehjem, kompetanseutviklin, helsepersonell,Sammendrag
Denne artikkelen handler om kompetanseutvikling i sykehjem og baserer seg på en intervjuundersøkelse med ansatte ved to sykehjem. Resultatene viser at de ansatte lærer av hverandre på uformell basis. Imidlertid tyder studien på manglende systematikk i kompetanseutviklingen. Det er mange tilbud om kurs, men innholdet samsvarer ikke med de ansattes og sykehjemmets behov slik ansatte ser det. Internundervisningen er ikke tilstrekkelig med tanke på å nå alle ansattes behov. Kunnskapskilder er ikke tilgjengelig, og kommunikasjonskanaler, motivasjon, belønning og medbestemmelse syntes ikke ivaretatt som middel for kompetanseutvikling. De ansatte kjenner ikke til om sykehjemmene har mål og planer for kompetanseutvikling. Det kreves et bredt spekter av tilnærminger for å skape positiv kompetansekultur og kontinuerlig fokus på kompetanseutvikling. Denne studien gir grunn for å framheve betydningen av vekt på utvikling av formelle strukturer for kompetanseutvikling, kartleggig av kompetansebehov, lokale kompetanseplaner og ledelse av kompetanseutviklingsarbeidet.