Kompetanseutvikling i sykehjem; ansattes perspektiv
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.1827Emneord (Nøkkelord):
sykehjem, kompetanseutviklin, helsepersonell,Sammendrag
Denne artikkelen handler om kompetanseutvikling i sykehjem og baserer seg på en intervjuundersøkelse med ansatte ved to sykehjem. Resultatene viser at de ansatte lærer av hverandre på uformell basis. Imidlertid tyder studien på manglende systematikk i kompetanseutviklingen. Det er mange tilbud om kurs, men innholdet samsvarer ikke med de ansattes og sykehjemmets behov slik ansatte ser det. Internundervisningen er ikke tilstrekkelig med tanke på å nå alle ansattes behov. Kunnskapskilder er ikke tilgjengelig, og kommunikasjonskanaler, motivasjon, belønning og medbestemmelse syntes ikke ivaretatt som middel for kompetanseutvikling. De ansatte kjenner ikke til om sykehjemmene har mål og planer for kompetanseutvikling. Det kreves et bredt spekter av tilnærminger for å skape positiv kompetansekultur og kontinuerlig fokus på kompetanseutvikling. Denne studien gir grunn for å framheve betydningen av vekt på utvikling av formelle strukturer for kompetanseutvikling, kartleggig av kompetansebehov, lokale kompetanseplaner og ledelse av kompetanseutviklingsarbeidet.
Statistikk
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).