Refleksjon som verktøy for kompetanseheving blant ansatte i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede - å sette sin egen praksis under lupen gjennom veiledning
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.2229Emneord (Nøkkelord):
etikk, kompetanseheving, refleksjon, veiledning, utviklingshemmedeSammendrag
Studien belyser effekten av refleksjon som verktøy for kompetanseheving i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede. Vi beskriver hvordan veiledet refleksjon i gruppe, ble tilrettelagt og gjennomført for å gi størst mulig nytteverdi og effekt i forhold til de ansattes praksis.
En annen målsetting er å belyse hvordan Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Institutt for atferdsvitenskap, og et kommunalt bofellesskap for voksne utviklingshemmede, samarbeider for å innfri myndighetenes målsetting om å styrke etisk kompetanse innenfor helse- og omsorgstjenesten. Dataene i studien er ansattes egne erfaringer og opplevelse av veiledningsmodellen, basert på skalering i spørreskjema. Det ble også gjennomført fokusgruppeintervjuer og individuelle intervjuer med de ansatte. Data baserer seg på undersøkelser over en treårsperiode. Resultatene fra studien peker i retning av at veiledet refleksjon bidrar til økt faglig og personlig kompetanse, og gir også en pekepinn på hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for å oppnå læringsutbytte. Betydningen av funnene forsterkes ved at refleksjonskompetanse fremheves både fra myndighetene og fra fagfeltet som en sentral kvalitetsvariabel ved tjenesteytingNedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder opphavsretten til sine verker, og gir tidsskriftet rett til første publisering av verket, som samtidig lisensieres under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele verket under forutsetning av at opphavsmannen og den opprinnelige publiseringen krediteres.
- Opphavsmenn kan inngå separate tilleggsavtaler om ikke-eksklusiv distribusjon av den publiserte utgaven av sine artikler (f.eks. avgi den til et institusjonelt vitenarkiv) så lenge dette tidsskriftet blir kreditert som første utgiver.
- Opphavsmenn tillates og oppmuntres til å gjøre sine verk tilgjengelig på internett (f.eks. i institusjonelle vitenarkiver eller på egne hjemmesider) før og under behandlingen av manuskriptet i tidsskriftet, da dette kan lede til fruktbare meningsutvekslinger såvel som til tidligere og mer sitering av verkene (se The Effect of Open Access).