Helsepersonells erfaring med kvalitet i palliativ behandling og omsorg under COVID-19 pandemien

-en norsk-svensk multisenterstudie

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.8018

Emneord (Nøkkelord):

Helsepersonells perspektiv, innholdsanalyse, kvalitet, palliativ behandling og omsorg, pandemier, KUPP-PO

Sammendrag

Kunnskap om helsepersonells erfaringer med kvalitet i palliativ omsorg under COVID-19 pandemien kan bidra til kvalitetsutvikling. Hensikten med studien var derfor å undersøke helsepersonells erfaring med kvalitet i palliativ behandling og omsorg, ved å identifisere deres erfarte styrker og forbedringsområder. Studien er en del av en norsk-svensk multisenterstudie (PaQC-C19). Totalt 268 informanter besvarte to fritekstspørsmål om styrker og forbedringsområder fra spørreskjemaet Kvalitet fra pasientens perspektiv for palliativ omsorg (KUPP-PO). Data ble analysert med kvalitativ innholdsanalyse. Funnene viste at helsepersonell strakk seg langt for å opprettholde kvaliteten i palliativ behandling og omsorg under pandemien. Forutsetninger for å kunne strekke seg langt omhandlet kategorier som samarbeid, tilgang på ressurser og støtte fra ledelsen. Informantene erfarte at det innenfor disse både var styrker og forbedringsområder. Funnene viser viktigheten av systemer som støtter helsepersonellet under pandemier og kriser, og kan også ha overføringsverdi til kontekster under ordinære forhold.

Forfatterbiografier

  • Marie Birgitte H. Skrede, Hamar kommune

    Institusjonstjenesten Helse og mestring, allmennsykepleier/fagutvikler

  • Malin Nordhagen, Ringsaker kommune

    Hjemmetjenesten Ringsaker, Brumunddal, allmennsykepleier

  • Marie Dahlen Granrud, University of Inland Norway

    Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Institutt for samfunnsvitenskap og veiledning, førsteamanuensis 

  • Vigdis Abrahamsen Grøndahl, Østfold University College

    Fakultet for helse, velferd og organisasjon, Institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag, professor

  • Ann Karin Helgesen, Østfold University College

    Fakultet for helse, velferd og organisasjon, Institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag, professor

  • Carina Bååth, Karlstad University

    Fakulteten för hälsa, natur- och teknikvetenskap, Institutionen för hälsovetenskaper, professor

  • Maria Larsson, Karlstad University

    Fakulteten för hälsa, natur- och teknikvetenskap, Institutionen för hälsovetenskaper, professor

  • Christina Melin Johansson, Mid Sweden University

    Institutionen för hälsovetenskaper, professor

  • Cecilia Olsson, Karlstad University

    Fakulteten för hälsa, natur- och teknikvetenskap, Institutionen för hälsovetenskaper, og Lovisenberg diakonale høgskole, Oslo, Institutt for sykepleie,Institutt for bachelor i sykepleie, professor

  • Maria Tillfors, Karlstad University

    Fakulteten för humaniora och samhällsvetenskap, Institutionen för sociala och psykologiska studier,  professor

  • Jane Österlind, Marie Cederschiöld University

    Institutionen för vårdvetenskap, Docent

  • Tuva Sandsdalen, University of Inland Norway

    Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Institutt for sykepleie, førsteamanuensis

Referanser

Beilstein, C. M., Lehmann, L. E., Braun, M., Urman, R. D., Luedi, M. M., & Stüber, F. (2021). Leadership in a time of crisis: Lessons learned from a pandemic. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 35(3), 405-414. https://doi.org/10.1016/j.bpa.2020.11.011

Benfante, A., Di Tella, M., Romeo, A., & Castelli, L. (2020). Traumatic stress in healthcare workers during COVID-19 pandemic: a review of the immediate impact. Frontiers in psychology, 11, 569935. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2020.569935

Bradshaw, A., Dunleavy, L., Garner, I., Preston, N., Bajwah, S., Cripps, R., ... & Walshe, C. (2022). Experiences of staff providing specialist palliative care during COVID-19: a multiple qualitative case study. Journal of the Royal Society of Medicine, 115(6), 220-230. https://doi.org/10.1177/01410768221077366

Copel, L. C., Lengetti, E., McKeever, A., Pariseault, C. A., & Smeltzer, S. C. (2022). An uncertain time: Clinical nurses' first impressions during the COVID‐19 pandemic. Research in nursing & health, 45(5), 537-548. https://doi.org/10.1002/nur.22265

Corcoran, L., Perry, B., Jay, M., Edwards, M., & Jerry, P. (2023). Health-care providers' experiences during the COVID-19 pandemic: lessons for leaders. Leadership in Health Services, 36(4), 495-510. https://doi.org/10.1108/LHS-11-2022-0111

Eriksen, S., Grov, E. K., Lichtwarck, B., Holmefoss, I., Bøhn, K., Myrstad, C., Selbæk, G., & Husebø, B. (2020). Behandling, omsorg og pleie for døende sykehjemspasienter med covid-19. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://doi.org:10.4045/tidsskr.20.0306

Gjevjon, E. R., Eika, K. H., Landmark, F. B., & Romøren, T. I. (2013). Measuring interpersonal continuity in high frequency home healthcare servises. Journal of Advanced Nursing, 70(3), 553-563. https://doi.org/10.1111/jan.12214

Graneheim, U. H. & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24(2). 105 - 112. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2003.10.001

Graneheim, U. H., Lindgren, B. M., & Lundman, B. (2017). Methodological challenges in qualitative content analysis: A discussion paper. Nurse education today, 56, 29-34. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2017.06.002

Granrud, M. D., Grøndahl, V.A., Helgesen, A.K., Båth, C., Olsson, C., Tillfors, M., Melin-Johansson, C., Österlind, J., Larsson, M., Hov, R., Sandsdalen, T. (2023). Health Care Personnel’s Perspectives on Quality of Palliative Care During the COVID-19 Pandemic – A Cross-Sectional Study. Journal of Multidisciplinary Healthcare, 16, 2893–2903. https://doi.org/https://doi.org/10.2147/JMDH.S419442

Hanna, J. R., Rapa, E., Dalton, L. J., Hughes, R., Quarmby, L. M., McGlinchey, T., Donnellan, W. J., Bennett, K. M., Mayland, C. R. & Mason, S. R. (2021). Health and social care professionals´experiences of providing end of life care during the COVID-19 pandemic: A qualitative study. Palliative Medicine, 35(7). 1249 - 1257. https://doi.org/10.1177/02692163211017808

Helsedirektoratet. (2015). Palliasjon i kreftomsorgen - handlingsprogram. Nasjonale faglige retningslinjer. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-i-kreftomsorgen-handlingsprogram

Helsedirektoratet (2018, 30. januar). De seks dimensjonene for kvalitet i tjenestene er sentrale sjekkpunkter i forbedringsarbeidet. De seks dimensjonene for kvalitet i tjenestene er sentrale sjekkpunkter i forbedringsarbeidet - Helsedirektoratet

Helsedirektoratet (2023). Forhåndssamtaler og planlegging ved begrenset forventet levetid. Nasjonale faglige råd. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/Forhandssamtaler-og-planlegging-ved-begrenset-forventet-levetid

Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. LOV-2011-06-24-30. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30?q=lov%20om%20helse%20og%20omsorgstjenester

Henoch, I., Carlander, I., Holm, M., James, I., Kenne Sarenmalm, E., Lundh Hagelin, C., Lind, S., Sandgren, A. & Öhlén, J. (2016). Palliative care research–a systematic review of foci, designs and methods of research conducted in Sweden between 2007 and 2012. Scandinavian journal of caring sciences, 30(1), 5-25. https://doi.org/10.1111/scs.12253

Henoch, I. (2020). Den totala smärtan. I B. Andershed & B.-M. Ternestedt (Red.), Palliativ vård: begrepp och perspektiv i teori och praktik. (s. 215 - 224). Studentlitteratur.

Hökkä, M., Pereira, S. M., Pölkki, T., Kyngäs, H. & Hernández-Marrero, P. (2020). Nursing competencies across different levels of palliative care provision: A systematic integrative review with thematic synthesis. Palliative Medicine, 34(7). 851 - 870. https://doi.org/10.1177/0269216320918798

Hudson, B. F., Best, S., Noble, T. B. & Stone, P. (2019). Impact of informational and relational continuity for people with palliative care needs: a mixed methods rapid review. BMJ Open, 9(5). https://doi.org/10.1136/bmjopen-2018-027323

Ingstad, K. (2010). Arbeidsforhold ved norske sykehjem—idealer og realiteter. Vård i Norden, 30(2), 14-17. https://doi.org/10.1177/010740831003000204

Melby, L., Thaulow, K. Lassemo, E. & Ose, S.O (2020). Sykepleieres erfaringer med første fase av koronapandemien. (SINTEF Rapport 2020:01213) Selskapet for industriell og teknisk forskning. https://sintef.brage.unit.no/sintef-xmlui/bitstream/handle/11250/2822995/SINTEF_EndeligRapport_1des20.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Meld. St. 5 (2023-2024). Et motstandsdyktig helseberedskap - Fra pandemi til krig i Europa. Helse - og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20232024/id3015776/?ch=1

Meld. St. 9 (2023-2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024 - 2027 – Vår felles helsetjeneste. Helse - og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/?ch=1

Mitchinson, L., Dowrick, A., Buck, C., Hoernke, K., Martin, S., Vanderslott, S., Robinson, H., Rankl, F., Manby, L., Lewis-Jackson, S. & Vindrola-Padros C. (2021). Missing the human connection: A rapid appraisal of healthcare workers´ perceptions and experiences of providing palliative care during the COVID-19 pandemic. Palliative Medicine, 35(5). 852 - 861. https://doi.org/10.1177/02692163211004228

Nordic Statistics. (2023). POPU06: Populations projections by reporting county, age, sex and time. POPU06: Population projections by reporting country, age, sex and time. PxWeb (nordicstatistics.org)

Norsk sykepleierforbund. (2023, 06.november). 17,7 prosent av sykepleierne ønsker å forlate helsetjenesten. 17,7 prosent av sykepleierne ønsker å forlate helsetjenesten

NOU 2017:16. (2017). På liv og død: Palliasjon til alvorlig syke og døende. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/ed91baf5d25945b1a0b096c0ce376930/no/pdfs/nou201720170016000dddpdfs.pdf

NOU 2021:6. (2021). Myndighetenes håndtering av koronapandemien - Rapport fra Koronakommisjonen. Statsministerens kontor. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-6/id2844388/

NOU 2023:4. (2023). Tid for handling: Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/337fef958f2148bebd326f0749a1213d/no/pdfs/nou202320230004000dddpdfs.pdf

Olsson, C., Sandsdalen, T., Wilde-Larsson, B., Eriksson, E., Rognsvåg, M., & Larsson, M. (2021). Healthcare professionals’ perceptions of palliative care quality in a combined acute oncology-palliative care unit: A cross-sectional study. Nordic Journal of Nursing Research, 41(3), 121-130. https://doi.org/https://doi.org/10.1177/2057158521997389

Perdikouri, K., Galanis, P., Katharaki, M., Grammatopoulou, E., Baltopoulus, G., Katsiroumpa, A. & Katsoulas, T. (2023). The impact of COVID-19 Pandemic on Palliative Care Services as Perceived by Healthcare Professionals: A Systematic Review. International Journal of Caring Sciences, 16(1), 121-128.

Podgorica, N., Rungg, C., Bertini, B., Perkhofer, S. & Zenzmaier, C. (2022). End of life care during the COVID-19 pandemic: A qualitative study on the perspectives of nurses and nurse assistants. Nursing Open, 10. 3881 - 3891.https://doi.org/10.1002/nop2.1646

Polit, D. & Beck, C. (2020). Nursing Research: Generating and Assessing Evidence for Nursing Practice. (11. utg.). Wolters Kluwer.

Sandsdalen, T., Rystedt, I., Grøndahl, V.A., Hov, R., Høye, S., Wilde-Larsson, B,. (2015). Patients’ perceptions of palliative care: adaptation of the Quality from the Patient’s Perspective instrument for use in palliative care, and description of patients’ perceptions of care received. BMC Palliative Care, 14(54). https://doi.org/https://doi.org/10.1186/s12904-015-0049-4

Sandsdalen, T., Grøndahl, V. A., & Wilde-Larsson, B. (2020). Development of a Short Form of the Questionnaire Quality from the Patient’s Perspective for Palliative Care (QPP-PC). Journal of Multidisciplinary Healthcare, 13, 495-506. https://doi.org/https://doi.org/10.2147/JMDH.S246184

Skjøstad O, Hjemås G, & Beyrer S. (2017, 25. august). 1 av 5 nyutdanna sykepleiere jobber ikke i helsetjenesten. Statistisk sentralbyrå (SSB). https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/1-av-5-nyutdanna-sykepleiere-jobber-ikke-i-helsetjenesten

Socialstyrelsen. (2016). Palliativ vård i livets slutskede: indikatorer och underlag för bedömingar. Nationella riktlinjer. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/nationella-riktlinjer/2016-12-12.pdf

Socialstyrelsen. (2024). Nationella planeringsstödet 2024: Tilgång och efterfrågan på legitimerad personal i hälso- och sjukvården och tandvården. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/ovrigt/2024-3-8933.pdf

SOU 2022:10. (2022). Sverige under pandemin. Socialdepartementet. https://www.regeringen.se/rattsliga-dokument/statens-offentliga-utredningar/2022/02/sou-202210/

Spacey, A., Porter, S., Board, M. & Scammell, J. (2021). Impact of the COVID-19 pandemic on end of life care delivery in care homes: A mixed method systematic review. Palliative Medicine, 35(8). 1468 - 1479. https://doi.org/10.1177/02692163211029806

Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. LOV-1999-07-02-61.

Nedlastinger

Publisert

09.01.2026

Utgave

Vol 22 Nr. 1 (2026):

Seksjon

Refereebedømte artikler

Lisens

Opphavsrett 2026 Marie Birgitte H. Skrede, Malin Nordhagen, Marie Dahlen Granrud, Vigdis Abrahamsen Grøndahl, Ann Karin Helgesen, Carina Bååth, Maria Larsson, Christina Melin Johansson, Cecilia Olsson, Maria Tillfors, Jane Österlind, Tuva Sandsdalen

Creative Commons License

Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.

Hvordan referere

Skrede, M. B. H. ., Nordhagen, M. ., Granrud, M. D. ., Grøndahl, V. A. ., Helgesen, A. K., Bååth, C. ., … Sandsdalen, T. (2026). Helsepersonells erfaring med kvalitet i palliativ behandling og omsorg under COVID-19 pandemien: -en norsk-svensk multisenterstudie. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 22(1). https://doi.org/10.7557/14.8018

Funding data

Crossref
Scopus
Google Scholar
Europe PMC