Norsk språkpolitikks janusansikt
Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909) som språkpolitisk aktør
DOI:
https://doi.org/10.7557/17.7553Emneord (Nøkkelord):
fornorskningspolitikk, minoritetsspråkpolitikk, samisk språkhistorie, nasjonsbygging, mikrohistorieSammendrag
Artikkelen kaster lys over en påtakelig, men lite påaktet ideologisk dobbelthet i norsk språkpolitikk: Fra midten av 1800-tallet og iallfall et århundre framover foregikk det et stort nasjonalt arbeid med å gi det norske folk et eget norsk språk, og helt simultant gikk det for seg et annet nasjonalt arbeid som hadde som ambisjon å frata deler av befolkningen i det samme landet deres eget språk. I sentrum står en enkeltperson som var sterkt delaktig i begge disse prosessene: teologen og stortingspolitikeren Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909). Analysen dreier seg for en stor del om Wexelsen og hans virke, samtidig som den historiske og ideologiske konteksten Wexelsen agerte i, nødvendigvis blir tillagt stor betydning – ikke minst gjennom at Wexelsens emblematiske motto ‘Norskdom og kristendom’ blir gjort til omdreiningspunkt for så vel argumentasjon som organisering av framstillingen.
Referanser
Amundsen, A.B. (2001). Michael Johan Færden. I J.G. Arntzen (red.), Norsk biografisk leksikon. 3: Escholt–Halvdan (s. 236). Kunnskapsforlaget.
Andersen, J.O. (red.) (1929). Kirke-Leksikon for Norden. Bind IV S–Ø. H. Hagerups Forlag.
Andreassen, B.-O., Kristiansen, R.E. & Larsen, R.I. (red.) (2024). Læstadianismens historie i Norge. Orkana.
Andresen, K. (2005). Olsok i Nidaros domkirke. En historisk gjennomgang. Tapir Akademisk Forlag.
Arctander, A.M.S. (1912). Skolemanden Viggo Ullmann. Et minde. Kr. Torp-Hansens Bokhandel.
Aukrust, K. (1981). Fra Vonheim til Vika. Christopher Bruun 1893–1920 [Hovedfagsoppgave]. Universitetet i Oslo.
Bentsen, L.M. & Foosnæs, H.K. (1868). Folkehøiskole i Stjørdalen. Den Norske Folkeskole. Et Ugeskrift for Lærere og andre Venner af Oplysningen, 4(29–30) (23.7.1868), s. 240.
Bergane, T. (1947). Drag frå biskop Vilhelm Andreas Wexelsens liv og gjerning [Hovedfagsoppgave]. Universitetet i Oslo.
Berggrav, E. (1951). Kristen oppseding av ungdom. I K. Nygård mfl. (red.), Frå amtsskole til folkehøgskole. 75-årsskrift for fylkesskolen i Noreg (s. 124–128.). Noregs Fylkesskolelærarlag / F. Bruns Bokhandels Forlag.
Boyesen, E. (1961). Norsk språkpolitikk og samene. I Sameliv / Sámi ællin. Samisk Selskaps Årbok IV: 1959–1960 (s. 5–33). Universitetsforlaget.
Bull, T. (2005). Special linguistic developments in 19th-century Norway. I O. Bandle, K. Braunmüller, E. Jahr, A. Karker, H. Naumann, U. Teleman, L. Elmevik & G. Widmark (red.), The Nordic Languages. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft / Handbooks of Linguistics and Communication Science, Vol. 2, (s. 1468–1475). De Gruyter Mouton. https://doi.org/10.1515/9783110197068-045
[Bøckman, P.W.K.] (1898, 8. juni). Finnernes Sprog, Religionsundervisningen og norsk Finnemission. [Af Tromsø Biskop]. Morgenbladet, nr. 366 (s. 1).
Bøckman, P.W.K. (1899, 17. og 22. desember). Kristendom og Kultur, Landsmaal og Finnemaal. Morgenbladet, nr. 895 (s. 1) og nr. 907 (s. 1).
Dagbladet (1902, 16. og 19.8.). Længst Nord. Oplysningsarbeidet i Finmarken. En samtale med Statsraad Wexelsen. Nr. 222 (s. 1–2) og nr. 225 (s. 1–2).
Dahl, H. (1957). Språkpolitikk og skolestell i Finnmark 1814–1905. Universitetsforlaget.
Ellingsen, T. (2001). På terskelen til et nytt århundre. Studier i norsk kirkehistorie omkring 1900. Eget forlag.
Dokka, H.-J. (1967). Fra allmueskole til folkeskole. Studier i den norske folke-skoles historie i det 19. hundreåret. Universitetsforlaget.
Ellingsen, T. (2001). På terskelen til et nytt århundre. Studier i norsk kirkehistorie omkring 1900. Eget forlag.
Eriksen, K.E. & Niemi, E. (1981). Den finske fare. Sikkerhetsproblemer og minoritetspolitikk i nord 1860–1940. Universitetsforlaget.
Fjeldheim, M.S. (2022, 6. februar). Teologien bidro til rasisme mot samer. Forskning.no. https://www.forskning.no/historie-partner-rasisme/teologien-bidro-til-rasisme-mot-samer/1974971
Fuglum, P. (1983). Vilhelm Andreas Wexelsen. I Ø. Anker & B. Kaldhol (red.), Norsk biografisk leksikon XIX (s. 113–130). H. Aschehoug & Co (W. Nygaard).
Gahre, S. (2013). Allmenn stemmerett for kvinner i lys av stortingsdebattene fra 1890 til 1913. Rettshistorie studer nr. 24. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 1. Universitetet i Oslo.
Grimelund, A. (1882). Gjenpart af Throndhjems Biskops Skrivelse til Provst Skouge af 3die Oktober 1882. Luthersk Ugeskrift, 17 (21.10.1882), 257–258.
Halse, P. (2011). Gudsord og folkespråk. Då nynorsk vart kyrkjemål. Tapir Akademisk Forlag.
Halse, P. (2024, 25. november). Vilhelm Andreas Wexelsen. I Store norske leksikon. https://snl.no/Vilhelm_Andreas_Wexelsen
Haugland, K. (1985). Striden om skulespråket. Frå 1860-åra til 1902. Det Norske Samlaget.
[Heuch, J.C. & Færden, M.J.] (1882). Redaktions-Artikel. Luthersk Ugeskrift, 19 (4.11.1882), 295–304.
Hoel, O.L. (2009). Målreising og modernisering i Noreg 1885–1940 [Doktoravhandling]. Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.
Hægstad, M. (1919). Eit minne frå studenttidi 1869–70. I T. Høverstad (red.), Kristendom og norskdom. Festskrift til Christopher Bruun (s. 58–62). Steenske forlag.
Hætta, O.M. (2021). Samisk kultur og historie fra 1848 til 1945. Eget forlag.
Haanes, V.L. (2001). Johan Christian Heuch. I J.G. Arntzen (red.), Norsk biografisk leksikon. 4: Halvorsen–Ibsen (s. 262–263). Kunnskapsforlaget.
Indrebø, G. (1932). Nynorsk og bokmål. Lunde & Co.
Isaksen, T.N. (2015). Norges krone. Kroninger, signinger og maktkamper fra sagatid til nåtid. Forlaget Historie & Kultur.
Iversen, H.R. (2022). Samer først og kristen så. Forholdet mellem det menneskelige, det folkelige og det kristelige hos Grundtvig. Kirke og Kultur, 127(1), 82–92. https://doi.org/10.18261/kok.127.1.10
Jahr, E.H. (2015). Språkplanlegging og språkstrid. Utsyn over norsk språkhistorie etter 1814. Novus.
Jensen, E.B. (2005.) Skoleverket og de tre stammers møte. Eureka.
Johansen, Å.M. (2009). “Velkommen te’ våres Norge”. En kvalitativ studie av språkbytte og språkbevaring i Manndalen i Gáivuotna/Kåfjord. Novus.
Johansen, Å.M. & Sollid, H. (2023). Samisk i norskfaget – fra plan til praksis. Fagbokforlaget.
Johnsen, T. (2021). “Menneske først, kristen så”. Om teologi, rasisme mot samer og behovet for avkolonisering. Kirke og Kultur, 126(4), 299–325. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3002-2021-04-02
Johnsen, T. (2022). Teologisk avkolonisering i lys av hovedtema og mot-tema hos Grundtvig. Et svar til Iversen og Mikkelsen. Kirke og Kultur, 127(2), 194–202. https://doi.org/10.18261/kok.127.2.8
Kirkhusmo, A. (2005). Vilhelm Andreas Wexelsen. I J.G. Arntzen (red.), Norsk biografisk leksikon bind 9 (s. 484–485). Kunnskapsforlaget.
Kvam, J.V. (1909). Den norske Kirkes Biskoper efter Reformationen. Johansen & Nielsen.
[Landsskoleloven 1889 =] Lov om Folkeskolen paa Landet. Stockholms Slot den 26de Juni 1889 (1889). Mallings Boghandels Forlag.
[Landsskulelova 1936 =] Lov um folkeskulen på landet frå 16. juli 1936 (1937). Utg. ved J. Schaan. Teiste. J.M. Stenersens forlag.
Larsen, R.I. (2012). Religion og fiendebilder: læstadianisme, statskirke og kvenene 1870–1940 [Doktoravhandling]. Universitetet i Tromsø.
Lein, B.N. (1981). Kirken i felttog mot kvinnefrigjøring. Kirkens holdning til den borgerlige kvinnebevegelsen i 1880-årene. Universitetsforlaget.
Lysaker, T. (1987). Trondhjems Stift og Nidaros Bispedømme 1537–1953. 2. Fra embetskirke til folkekirke 1804–1953. Nidaros domkirkes restaurerings-arbeider.
Magnússon, S.G. & Szijártó, I.M. (2013). What is Microhistory? Theory and Practice. Routledge.
Mediås, O.A. (1997). En 132-årig skolehistorie. Skoledirektørembetet i Norge 1860–1992 [Doktoravhandling]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Mikkelsen, A. (2022). Grundtvig, rasisme og menneskesyn. Kirke og Kultur, 127(1), 78–81. https://doi.org/10.18261/kok.127.1.9
Mjeldheim, L. (1997). Moderate Venstres to andlet. I G.A. Ersland, E. Hovland & S. Dyrvik (red.), Festskrift til Historisk institutts 40-års jubileum 1997 (s. 261–270). Universitetet i Bergen.
Molland, E. (1979). Norges kirkehistorie i det 19. århundre. Bind I–II. Gyldendal Norsk Forlag.
Morgenbladet (1891, 8. mars) Den nye Kirkeminister. Nr. 73 (s. 2).
Mæhlum, B. & Hårstad, S. (2018). Nasjonale og regionale identiteter. I T. Bull (red.), Norsk språkhistorie. Ideologi (s. 245–326). Novus.
Niemi, E. (1995). Kvenene og staten – et historisk riss. I A.T. Strøm (red.), Kvenene – en glemt minoritet? (s. 13–29). Universitetet i Tromsø.
Niemi, E. (2014). Nordkalotten – forestillinger om grenseland, ca. 1750–1940. I L. Elenius (red.), Nordiska gränser i historien. Linjer och rum, konstruktion och dekonstruktion (s. 184–205). University Press of Eastern Finland.
Niemi, E. (2017). Fornorskingspolitikken overfor samene og kvenene. I N. Brandal, C.A. Døving & I.T. Plesner (red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (s. 131–152). Cappelen Damm Akademisk.
Nilsen, P.G. (2019). “De undertryktes opreisning”. En studie av presten Jens Otterbech som eksempel på en motstemme i kampen mot fornorskningen av samene 1894–1921 [Masteravhandling]. MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn. MF Open. http://hdl.handle.net/11250/2620513
Pedersen, S.H. (2015). Bakke kirke og grundtvigianismen i Norge. I K. Kittelsaa (red.), Bakke kirke 300 år. 1715–2015 (s. 25–40). Bakklandet menighet.
Schilliaas, M. (1957). Norskdom og kristendom. Joh. Røbergvik.
Seip, A.-L. (1998). Det norske “vi” – kulturnasjonalisme i Norge. I Ø. Sørensen (red.), Jakten på det norske. Perspektiver på utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet (s. 95–111). Ad Notam Gyldendal.
[SFK =] Sannhets- og forsoningskommisjonen (2023). Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Avgitt til Stortingets presidentskap 01.06.2023. Dokument 19 (2022-2023). Sannhets- og forsoningskommisjonen. Hentet fra https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/sannhets--og-forsoningskommisjonen/
Skard, V. (1979). Norsk språkhistorie IV 1884–1907. Universitetsforlaget.
Steen, A. (1954). Samenes kristning og finnemisjonen til 1888. Land og Kirke.
[St.forhandl. 1892 =] Kongeriget Norges en og firtiende ordentlige Storthings Forhandlinger i Aaret 1892 (1892). Ottende Del. I. Forhandlinger i Odelsthinget. Det Steenske Bogtrykkeri.
[St.forhandl. 1900–1901 =] Kongeriket Norges femtiende ordentlige stortings forhandlinger 1900–1901 (1901). Syvende del. Centraltrykkeriet.
Strand, O. (1955). En regjeringskrise i perspektiv. Studie over parlamentariske og partipolitiske problemer i Norge i tiden fra 1905 til 1908. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard).
Sunnanå, O. (1957). Johannes Steen. Skulemannen. Det Norske Samlaget.
Sunnanå, O. (1969). Johannes Steen. Politikaren frå 1880-åra. Det Norske Samlaget.
Sørensen, J. (1903). Nordland og Finmarken. Reiseindtryk. Norsk skoletidendes bogtrykkeri.
Thorkildsen, D. (1996). Grundtvigianisme og nasjonalisme i Norge i det 19. århundre. I D. Thorkildsen (red.), Grundtvigianisme og nasjonalisme i Norge i det 19. århundre (s. 7–262). KULTs skriftserie nr. 70. Norges forskningsråd.
Thorvaldsen, E.L. (2004). Geistlig overøvrighet i møte med ei ny tid. Peter Wilhelm Kreydahl Bøckman som biskop i Nord-Norge 1893–1910 [Doktoravhandling]. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Tvete, B. (1955). Skolebøker for samebarn i Norge fra Thomas von Westen til i dag [Magisteravhandling]. Universitetet i Oslo.
Verdens Gang (1907, 12. mars). Lappiske Klagemaal. 3. Skolen. Af Dr. Konrad Nielsen. Nr. 71 (s. 1).
Verdens Gang (1907, 28. mars). Biskop Wexelsen om ‘Fornorskningen’ i Finmarken. Nr. 87 (s. 1).
Vogt, N.C. (1918). Smaa breve fra Finmarken. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard).
Wexelsen, V.A. (1882, 18. november). Til redaktionen af Luthersk Ugeskrift. Luthersk Ugeskrift, 21, 325–329.
Wexelsen, V.A. (1904). Fra presten Fredrik Wexelsens liv og gjerning ved hans ældste søn. Høgskulebladet.
Wexelsen, V.A. (1908). Folkekirke og kirkeforfatning. Foredrag ved stiftsmøtet i Trondhjem 1. april 1908. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard).
Wisløff, C.F. (1961). Politikk og kristendom. En studie omkring oppropet “Til Christendommens Venner i vort Land” (Januar 1883). Lunde & Co.
Zachariassen, K. (2012). Samiske nasjonale strategar. Samepolitikk og nasjonsbygging 1900–1940. Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad. ČálliidLágádus.
Øveraas, M. (2022). Kristendom og politikk i Skandinavia på 1800 talet – nokre historiografiske utfordringar, tendensar og politisk-teologiske refleksjonar. Teologisk tidsskrift, 11(4), 213–228. https://doi.org/10.18261/tt.11.4.4
Øveraas, M. (2023). Kristendom og norskdom. Grundtvigianarar, folkehøgskolar og kristeleg nasjonalisme i Noreg ca. 1810–1910. Novus.
Øygard, H.P. (2015). “... Guds Ord meddelt på [sic] Modersmaalet”. Biskop Peter W.K. Bøckman og statens fornorskningspolitikk overfor den samiske befolkningen i Finnmark [Masteravhandling]. Det teologiske menighetsfakultet. MF Open. http://hdl.handle.net/11250/2384560
Nedlastinger
Publisert
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Stian Hårstad, Brit Mæhlum
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
