Kan tjenestedesign bidra til økt medvirkning og involvering for pasienter og brukere på individnivå i helse- og omsorgstjenestene?
DOI:
https://doi.org/10.7557/14.5482Emneord (Nøkkelord):
user participations, user involvement, service design, quality, evidence-based practice, brukermedvirkning, brukerinvolvering, tjenestedesign, kvalitet, kunnskapsbasert praksisSammendrag
Pasient – og brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som skal sikre pasienter og brukere økt innflytelse i helse og omsorgstjenesten. Forskning viser imidlertid at helsepersonell anvender en paternalistisk tilnærming i sin yrkesutøvelse, noe som truer pasienters rettigheter. Helsepersonell anbefales derfor å ta i bruk tjenestedesign som metodikk for å øke den reelle medvirkningen og involveringen av pasienter og brukere. Formålet med økt bruker- og pasientmedvirkning og involvering er å utvikle tjenester av høy kvalitet med utgangspunkt i brukernes behov. Behovsdrevne tjenester vil oppleves som nyttige og meningsfulle for brukerne. Det er derfor viktig at helsepersonell forstår verdien av brukermedvirkning i kvalitetsarbeid og tilegner seg kunnskap om tjenestedesign.
Can service design promote expanding user participation and user involvement in health care services?
Patient- and user participation is a legislative right intending to ensure service users involvement in health care services. However, research shows that healthcare professionals employ a paternalistic approach in their professional practice, which may threaten patients' rights. Healthcare professionals are recommended to use service design as a methodology to increase the genuine user participation and user involvement, aiming to develop high-quality services based on users' needs. Demand-driven services may be perceived as beneficial and meaningful for the patients. Therefore, the health professionals’ knowledge and comprehension of the value of user participation and service design are of importance.
Statistikk
Referanser
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)/Kommunenes Organisasjon (KS). (2015). Tiden inne for tjenestedesign. Hentet fra https://ogbedreskalvibli.files.wordpress.com/2015/08/idekatalog_fou_aho_ks.pdf
Askheim, O. P., Christensen, K., Fluge, S. & Guldvik, I. (2016). User participation in the Norwegian welfare context: an analysis of policy discourses. Journal of Social Policy, 46(3), 583-601. https://doi.org/10.1017/S0047279416000817
Baptista, M. K. S., dos Santos, R. M., Costa, L. D. M. C., de Macêdo, A. M. & Costa, R. L. M. (2018). The power in the nurse-patient relationship: integrative review. Revista Bioetica, 26(4), 556-566. https://doi.org/10.1590/1983-80422018264274
Bergerum, C., Thor, J., Josefsson, K. & Wolmesjö, M. (2019). How might patientinvolvement in healthcare quality improvement efforts work – A realist literature review. Health Expectations, 22, 952-964. https://doi.org/10.1111/hex.12900
Brom L, Hopmans, W., Pasman, R. H. W., Timmermans, D. R. M., Widdershoven, G. A. M. & Onwuteaka-Philipsen, B. D. (2014). Congruence between patients' preferred and perceived participation in medical decision-making: a review of the literature. BMC Medical Informatics and Decision Making, 14, 25. https://doi.org/10.1186/1472-6947-14-25
De Las Cuevas, C., & Penate, W. (2016). Validity of the Control Preferences Scale in patients with emotional disorders. Patient Prefer Adherence, 10, 2351-2356. https://doi.org/10.2147/ppa.S122377
Eines, T. F., Løfaldli, B. B. & Ødegård, A. (2020). Helseinnovasjonssenteret – et kommunesamarbeid om forskning, tjenesteutvikling og innovasjon. I E. Willumsen & A. Ødegård (Red.). Samskaping - Grensebrytende samarbeid og innovasjon (kap. 15). Oslo: Universitetsforlaget.
Eines, T. F. & Vatne, S. (2018). Nurses and nurse assistants` experiences with using a design thinking approach to innovation in a nursing home. Journal of Nursing Management, 26(4), 425-431. https://doi.org/10.1111/jonm.12559
Elwyn, G., Frosch, D., Thomson, R., Joseph-Williams, N., Lloyd, A., Kinnersley, P., Cording, E., Tomson, D. Dodd, C., Rollnick, S., Edwards, A. & Barry, M. (2012). Shared decision making: a model for clinical practice. Journal of General Internal Medicine, 27(10), 1361-1367. https://doi.org/10.1007/s11606-012-2077-6
Entwistle, V. A., Carter, S. M., Cribb, A., & McCaffery, K. (2010). Supporting patient autonomy: the importance of clinician-patient relationships. Journal of General Internal Medicine, 25(7), 741-745. https://doi.org/10.1007/s11606-010-1292-2
Ferreira, F. K., Song, E. H., Gomes, H., Garcia, E. B. & Ferreira, L. M. (2015). New mindset in scientific method in the health field: Design Thinking. Clinics, 70(12), 770-772. https://doi.org/10.6061/clinics/2015(12)01
Folkehelseinstituttet. (2019). Hva er viktig for deg? Hentet fra https://www.fhi.no/kk/forbedringsarbeid/pasientforlop/hva-er-viktig-for-deg-en-retningsendring/
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse – og omsorgstjenesten. (2016). Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (FOR-2016-10-28-1250). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
Frieren-Storms, J. H., Bours, G. J., van der Weijden, T. & Beurskens, A. J. (2015). Shared decision making in chronic care in the context of evidence based practice in nursing. International Journal of Nursing Studies, 52(1), 393-402. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2014.06.012
Haukelien, H., Møller, G. & Vike, H. (2011). Brukermedvirknimng i helse og omsorgssektoren. Bø: Telemarksforskning. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2444620
Helsedirektoratet. (2017). Brukermedvirkning. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/brukermedvirkning
Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2011-06-24-30). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30
Helse– og omsorgsdepartementet. (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. (Meld. St. 47 (2008-2009)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/
Helse– og omsorgsdepartementet. (2014). HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Nasjonal forsknings – og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/8ab2fd5c4c7746dfb51e3f64cd4d71aa/helseomsorg21_strategi_web.pdf?id=2266705
Helse– og omsorgsdepartementet. (2016). Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering (Meld. St. 34 (2015-2016)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/439a420e01914a18b21f351143ccc6af/no/pdfs/stm201520160034000dddpdfs.pdf
Helse– og omsorgsdepartementet. (2018). Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. (Meld. St. 15 (2017-2018)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/196f99e63aa14f849c4e4b9b9906a3f8/no/pdfs/stm201720180015000dddpdfs.pdf
Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. (LOV-1999-07-02-64). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
Helse Vest, Helse Nord, Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge. (2018). Veileder for brukermedvirkning i helseforskning i spesialisthelsetjenesten. Hentet fra https://www.helse-sorost.no/Documents/Forskning/Forskningsmidler/Maler/Utkast%20-%20veileder%20-%20endelig%20mai18.pdf
James, K. & Quirk, A. (2017). The rationale for shared decision making in mental health care: a systematic review of academic discourse. Mental Health Review Journal, 22(3), 152-165. https://doi.org/10.1108/MHRJ-01-2017-0009
Jamtvedt, G. & Nortvedt, M, W. (2015). Brukermedvirkning i sykepleie. Sykepleien Forskning, 10(2), 188-191. https://sykepleien.no/sites/default/files/pdf-export/pdf-export-54954.pdf
Johannesen, A-K. M. & Steihaug, S. (2019). Brukermedvirkning for helsetjeneste til eldre - en kvalitativ studie av to kommunale akutte døgnenheter og samarbeidende kommuner. Tidsskrift for omsorgsforskning, 5(2), 1-14. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2019-02-04
Kemp, K. A., Quan, H. & Santana, M. J. (2017). Lack of patient involvement in care decisions and not receiving written discharge instructions are associated with unplanned readmissions up to one year. Patient Experience Journal, 4(2), 13-22. https://doi.org/10.35680/2372-0247.1205
Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene. (2003). Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (FOR-2003-06-27-792). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-06-27-792
Mæhre, K. S. (2017). “Vi må ha hjelp!”. Pasienter, pårørende og sykepleiere sine erfaringer fra en forsterket sykehjemsavdeling etter Samhandlingsreformen. Phd i studier av profesjonspraksis. Nord Universitet. Hentet fra https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2488549/Mahre.pdf?sequence=1
National Health Service. (2020). Shared decision making.
https://www.england.nhs.uk/shared-decision-making/
Ness, O., Edwards, V. I. & Karlson, B. (2017). Reell brukerinvolvering eller bare ord? En forskningsbasert evaluering av bruk av tjenestedesign i brukerinvolvering ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus. Forskningsrapport 3/2017. Hentet fra https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2436469
Norsk design og arkitektursenter (DOGA). (2013). Oslo universitetssykehus: 90 prosent kortere ventetid for utredning av brystkreft. Hentet fra https://doga.no/verktoy/designdrevet-innovasjon/case/oslo-universitetssykehus-utredning-av-brystkreft/
Norsk design og arkitektursenter (DOGA). (2016). Fang tidstyven. Tre prosjekter fra offentlig sektor. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/b3c27694d9fc45978c09036cc903b6f5/doga_2016_dip_tidstyv_rapport.pdf
Norsk Sykepleierforbund. (2018). FORSVARLIGHET. Om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. Hentet fra https://www.nsf.no/vis-artikkel/3506829/569797/Forsvarlighet---Om-faglig-kompetent-og-omsorgsfull-sykepleie
Nortvedt M. W., Jamtvedt G., Graverholt B., Nordheim L. V. & Reinar L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok (2. utg.). Oslo: Akribe forlag.
Oertzen, A-S, Odekerken-Schröder, G., Brax, S. A. & Mager, B. (2018). Co-creating services-conceptual clarification, forms and outcomes. Journal of Service Management, 29(4), 641-679. https://www.emerald.com/insight/content/doi/10.1108/JOSM-03-2017-0067/full/html
Pasient– og brukerrettighetsloven. (2020). Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV-1999-07-02-63). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63
Rydeman, I., TÖrnkvist, L., Agreus, L. & Dahlberg, K. (2012). Being in-between and lost in the discharge process - An excursus of two empirical studies of older persons’, their relatives’, and care professionals’ experience. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 7. https://doi.org/10.3402/qhw.v7i0.19678
Seljelid, B. (2016). Brukermedvirkning krever informasjon. Sykepleien, 104(3), 50-54. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2016.56690
Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov om spesialisthelsetjenester m.m. (LOV-1999-07-02-61). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61
Stickdorn, M., Hormess, M., Lawrence, A. & Schneider, J. (2018). This is service design doing. Applying service design thinking in the real world. Sebastopol, Canada: O`Reilly Media.
Storm, M. & Wiig, S. (2018). Pasientperspektivet og sikkerhet. I K. Aase (Red.), Pasientsikkerhet. Teori og praksis (s. 64-76) (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Sørvoll & Gautun, (2020). Brukermedvirkning i norsk eldreomsorg – følger kommunene opp statens styringssignaler? Tidsskrift for omsorgsforskning, 6(1), 1-16. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2020-01-09
Wiering, B., de Boer, D. & Delnoij, D. (2017). Patient involvement in the development of patient-reported outcome measures: The developers’ perspective. BMC Health Services Research, 17, 635. https://doi.org/10.1186/s12913-017-2582-8