Avansert klinisk allmennsykepleier i sykehjem: En kvalitativ studie om erfaringer med palliativ omsorg til pasienter med multisykdom

Juliane Gneist; Signe Gunn Julnes; Ingunn Pernille Mundal

doi:10.7557/14.7949

Forfattere

Juliane Gneist Kristiansund kommune
Signe G. Julnes Høgskolen i Molde https://orcid.org/0000-0003-0637-9333
Ingunn P.Mundal Høgskolen i Molde https://orcid.org/0000-0001-7716-7122

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.7949

Emneord (Nøkkelord):

avansert klinisk sykelpeier, erfaring, multisyk, palliativ omsorg, sykehjem

Sammendrag

Bakgrunn: Antallet pasienter med multisykdom i palliativ fase har økt i kommunehelsetjenesten. Palliative forløp kan være i måneder og år, og krever kontinuerlig oppfølging, systematisk kartlegging og spesialisert kompetanse. Studien undersøker erfaringer hos avanserte kliniske allmennsykepleiere (AKS) i palliativ omsorg i sykehjem. Metode: Kvalitativ design med semistrukturerte intervjuer av åtte AKS. Malterud’s firetrinns analysemodell for tekstkondensering ble benyttet. Resultat: AKS styrker palliativ omsorg for multisyke pasienter gjennom systematisk kartlegging, personsentrert kommunikasjon og klinisk legemiddelhåndtering, øker kvalitet og trygghet, reduserer sykehusinnleggelser, men påvirkes av organisatoriske barrierer og uklare roller. Konklusjon: AKS-kompetanse styrker helhetlig palliativ omsorg for multisyke pasienter gjennom kartlegging, kommunikasjon og legemiddelhåndtering. Effektiv bruk krever rolleavklaring og organisatorisk støtte, mens manglende systemtilrettelegging begrenser potensialet. Implementering bør fremme tverrfaglig samarbeid og systematisk praksis.

Forfatterbiografier

Juliane Gneist, Kristiansund kommune

Hjemmetjenesten, AKS-sykepleier
Signe G. Julnes, Høgskolen i Molde

Avdeling for helse- og sosialfag, Førstelektor i avansert klinisk sykepleie
Ingunn P.Mundal, Høgskolen i Molde

Avdeling for helse- og sosialfag, Professor

Referanser

Bakerjian, D. (2022). The Advanced Practice Registered Nurse Leadership Role in Nursing Homes: Leading Efforts Toward High Quality and Safe Care. Nurs Clin North Am, 57(2), 245-258. https://doi.org/10.1016/j.cnur.2022.02.011

Bruvik, F., Drageset, J., & Abrahamsen, J. F. (2017). Fra sykehus til sykehjem–hva samhandlingsreformen har ført til. Sykepleien forskning, 12(60613), 10-4220. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2017.60613

Brøsen, K., Dalhoff, K., & Simonsen, U. (2019). Basal og klinisk farmakologi (6. ed.). FADL's forlag.

Collins, C. M., & Small, S. P. (2019). The nurse practitioner role is ideally suited for palliative care practice: A qualitative descriptive study. Can Oncol Nurs J, 29(1), 4-9. https://doi.org/10.5737/2368807629149

Dahl, A. A., & Grov, E. K. (2014). Komorbiditet i somatikk og psykiatri : forståelse, betydning og konsekvenser (1. ed.). Cappelen Damm akademisk.

De nasjonale forskningsetiske komiteene. (2022). Helsinkideklarasjonen. https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/lover-retningslinjer/helsinkideklarasjonen/

Donald, F., Martin-Misener, R., Carter, N., Donald, E. E., Kaasalainen, S., Wickson-Griffiths, A., Lloyd, M., Akhtar-Danesh, N., & DiCenso, A. (2013). A systematic review of the effectiveness of advanced practice nurses in long-term care. J Adv Nurs, 69(10), 2148-2161. https://doi.org/10.1111/jan.12140

Fagerström, L. (2019). Avansert klinisk sykepleie (1. ed.). Gyldendal.

Feinstein, A. R. (1970). Den preterapeutiske klassifiseringen av komorbiditet ved kronisk sykdom. Tidsskrift for kroniske sykdommer 23, 455-468. https://doi.org/10.1016/0021-9681(70)90054-8

Ferrell, B. R., Paice, J. A., Wiencek, C., & Wolf, A. (2019). The Advanced Practice Registered Nurse. Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/med/9780190862374.003.0068

Folkehelseinstituttet. (2018). Sykdomsbyrden i Norge i 2016. Retrieved 14.Oktober from https://fhi.no/publ/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016/

Førland, O., & Braut, G. S. (2023). Sykehjem. https://sml.snl.no/sykehjem

Gonzalez-Gonzalez, A. I., Schmucker, C., Nothacker, J., Nguyen, T. S., Brueckle, M.-S., Blom, J., van den Akker, M., Röttger, K., Wegwarth, O., Hoffmann, T., Gerlach, F. M., Straus, S. E., Meerpohl, J. J., & Muth, C. (2020). End-of-life care preferences of older patients with multimorbidity: protocol of a mixed-methods systematic review. BMJ Open, 2022(8.oktober). https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-038682 (Protocol)

Helse- og omsorgsdepartement. (2008-2009). Samhandlingsreformen: Rett behandling-på rett sted-til rett tid. Helse-og omsorgsdepartement. Retrieved 8.oktober from https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/.

Helse- og omsorgsdepartement. (2012-2013). Morgendagens omsorg. . Helse- og omsorgsdepartement. Retrieved 22. februar from https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20122013/id723252/?ch=2.

Helse- og omsorgsdepartement. (2014-2015). Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartement. Retrieved 22.februar from

Helse- og omsorgsdepartement. (2017-2018). Leve hele livet- en kvalitetsreform for eldre. Helse-og omsorgsdepartement. Retrieved 13.januar from https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/innsikt/leve-hele-livet/id2547684/

Helse- og omsorgsdepartement. (2020). Forskrift om nasjonale retningslinjer for masterutdanning i avansert klinisk sykepleie. Helse-og omsorgsdepartement. https://lovdata.no/forskrift/2020-01-03-45

Helse- og omsorgsdepartementet. (1989). Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1988-11-14-932

Helse- og omsorgsdepartementet. (2008, FOR-2008-04-03-320). Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Helse-og omsorgsdepartementet. Retrieved 12.Oktober from https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2008-04-03-320

Helse Norge. (2022, 14.09.2022). Palliativ plan. Helse Møre og Romsdal. Retrieved 04.desember from https://helse-mr.no/fag-og-forsking/samhandling/palliativ-plan

Helsebiblioteket. (2006). Ernæring. Retrieved 21.juni from https://www.helsebiblioteket.no/forebygging-og-helsefremming/ernaering

Helsedirektoratet. (2020a). Oppfølging av personer med store sammensatte behov. Retrieved 20.august from https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov

Helsedirektoratet. (2020b). Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand. Nasjonale faglige råd. www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tidlig-oppdagelse-og-rask-respons-ved-forverret-somatisk-tilstand

Helsedirektoratet. (2022). Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. Retrieved 21.juni from https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/legemiddelsamstemming-og-legemiddelgjennomgang

Helsedirektoratet. (2024). Fallforebygging hos eldre. Retrieved 21.juni from https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fallforebygging-hos-eldre

Helseforskningsloven. (2017). Lov om forskningsetikk. Helse- og omsorgsdepartement. Retrieved 28.oktober from https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/helseforskningsloven/id570542/

Holm Hansen, E., Boman, E., Bing-Jonsson, P., & Fagerström, L. (2020). Introducing Nurse Practitioners Into Norwegian Primary Healthcare Experiences and Learning. https://doi.org/https://doi.org/10.1891/1541-6577.34.1.21.

Internasjonal Council of Nurses. (2020). Guidlines on advance pratice nursing. www.icn.ch/system/files/documents/2020-04/ICN_APN%20Report_EN_WEB.pdf

Jakobsen, R., Bergland, Å., Hillestad, A. H., & Smebye, K. L. (2022). Avansert klinisk allmennsykepleie i kommunale helse- og omsorgstjenester (1. utgave. ed.). Cappelen Damm akademisk.

Johansen, I. H., Blinkenberg, J., Arentz-Hansen, C., & Moen, K. (2021). Legevakt Håndboken. Gyldendal Akademisk. https://lvh.no/naar_det_haster/abcde__primaer-_og_sekundaerundersoekelsen/sekundaerundersoekelsen__topp_til_taa

Konetzka, R. T., Spector, W., & Limcangco, M. R. (2008). Reducing Hospitalizations From Long-Term Care Settings. Med Care Res Rev, 65(1), 40-66. https://doi.org/10.1177/1077558707307569

Kvale, S., & Brinkmann, S. (2021). Det kvalitative forskningsintervju (3. ed.). Gyldendal

Kaasa, S., & Loge, J. H. r. (2016). Palliasjon: nordisk lærebok (3. ed.). Gyldendal akademisk.

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag

(4. ed.). Universitetsforlag.

Martin-Misener, R., Donald, F., Wickson-Griffiths, A., Akhtar-Danesh, N., Ploeg, J., Brazil, K., Kaasalainen, S., McAiney, C., Carter, N., Schindel Martin, L., Sangster-Gormley, E., & Taniguchi, A. (2015). A mixed methods study of the work patterns of full-time nurse practitioners in nursing homes. J Clin Nurs, 24(9-10), 1327-1337. https://doi.org/10.1111/jocn.12741

National Instute for Health and Care Excellendce. (2016). Multimorbidity: clinical assessment and management. https://www.nice.org.uk/guidance/NG56/chapter/Recommendations#taking-account-of-multimorbidity-in-tailoring-the-approach-to-care.

Nicholson, C., Combes, S., Mold, F., King, H., & Green, R. (2023). Addressing inequity in palliative care provision for older people living with multimorbidity. Perspectives of community-dwelling older people on their palliative care needs: A scoping review. Vol.37,p.475-497, 2023(8.oktober). https://doi.org/10.1177/02692163221118230

Oslo, U. (2022). Nettskjema. Retrieved 07.mars from Nettskjema - Universitetet i Oslo

Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999, av 2.juli 1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter Retrieved 8.oktober from https://www.lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/

Personopplysningsloven. (2018). Lov om behandling av personopplysninger Justis- og beredskapsdepartementet. Retrieved 26.november from https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38

Romskaug, R., & Wyller, T. B. (2013). Legemidler og eldre. https://tidsskriftet.no/2013/04/brev-til-redaktoren/legemidler-og-eldre

Rønsen, A. (2020). Palliativ omsorg i kommunene. Omsorgsbiblioteket. http://hdl.handle.net/11250/2636790

SIKT. (2021). Norsk senter for forskningsdata. Retrieved 28.oktober from https://www.nsd.no/

Strand, B. H., & m.fl. (2023). Helse hos eldre i Norge. Folkehelseinstituttet. Retrieved 13.mars from https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/eldre/.

Teams, M. (2023). TEAMS. https://www.microsoft.com/nb-no/microsoft-teams/log-in

Thornquist, E. (2021). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori: for helsefag (2. ed.). Fagbokforlag.

UiO, S. f. m. e. (2017). Veileder: Forhåndssamtaler på sykehjem. Universitet i Oslo. Retrieved 19 september from www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/forskning/publikasjoner/2017/veileder-forhandssamtaler.html

WHO. (2016). Multimorbidity. World-Health-Organization. Retrieved 10.november from https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/252275/9789241511650-eng.pdf?sequence=1

WHO. (2020). Definition of palliativ care. World-Health-Organization. Retrieved 04.desember from https://www.who.int/health-topics/palliative-care.

WPCA. (2014). Globalt atlas om palliativ omsorg ved livets slutt. Verdensomspennende -palliativ -omsorgsallianse,. Retrieved 01.oktober from http://www.thewhpca.org/resources/global-atlas-on-end-of-life-care.

Wyller, T. B. (2020). Geriatri : en medisinsk lærebok (3. utgave. ed.). Gyldendal.