Å skrive om trøst og livsmot

Gabriele Kitzmüller; Åsa Roxberg; Anne Anne Clancy

doi:10.7557/14.7021

Authors

Gabriele Kitzmüller University of Tromsø, The arctic university of Norway https://orcid.org/0000-0002-8528-6137
Professor University West, VID, Norge og UiT, Norges Arktiske Universitet https://orcid.org/0000-0003-0017-5188
Professor UiT, Norges Arktiske Universitet https://orcid.org/0000-0003-0805-2588

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.7021

Keywords:

attentive caring presence, comfort, consolation, nature, relationships, life courage

Abstract

Good interpersonal relationships characterized by an attentive caring presence can help us cope when we are confronted with hardship and suffering. Caring encounters can provide comfort and consolation and give us the courage to carry on despite adversity. Nature can also comfort and empower us, as can other spaces that create a sense of at-homeness and belonging. The phenomenon of comfort has been the subject of inquiry in both philosophy and theology as well as in literature, the visual arts and music. This special issue comprises an introductory text and eight articles written mainly by members of the Research Group Life and Life Courage. The introductory text provides an introduction to the phenomenon of comfort. In the subsequent texts the authors elaborate further on their understanding of the phenomenon from the perspective of health and social care or through a life philosophical lens.

Metrics

Metrics Loading ...

Author Biographies

Gabriele Kitzmüller, University of Tromsø, The arctic university of Norway

Acossiate Professor, Faculty of Health Sciences, Institute of Health- and Caring, Narvik

Professor, University West, VID, Norge og UiT, Norges Arktiske Universitet

Professor emerita, Institute of Health and Caring, Tromsø, (affilated)

Professor, UiT, Norges Arktiske Universitet

Professor, Faculty of Health Sciences, Institute of Health- and Caring, Harstad

References

Benner, P. (2004). Relational ethics of comfort, touch, and solace-endangered arts? Am J Crit Care, 13(4), 346-349. https://doi.org/10.4037/ajcc2004.13.4.346

Clancy, A. (2019). Steder, stedsfortellinger og livsmot. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 15(2), 13. https://doi.org/10.7557/14.4936

Clancy, A., & Thorsen, R. (2020). Å skrive om livsmot. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 15(2), 12. https://doi.org/10.7557/14.5116

Clancy, A. M. G., & Laholt, H. (2022). Trøstens stille stemme i helsesykepleiekonsultasjoner. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6501

Delmar, C. (2019). Nære relationers indvirkning på livsmodet. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 15(2), 14. https://doi.org/10.7557/14.4590

Fjelldal, S. S., & Bergvoll, L.-M. (2023). Tanker om trøst og urørlighetssonen ved spiralinnleggelse. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6504

Frankl, V. E., & Hygen, J. B. (1993). Kjempende livstro. Aventura.

Glad, T. (2023). En trøstende kontakt mellom sykepleier og pasient. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6508

Kitzmüller, G. (2007). Hvordan kan afasipasienters positive erfaringer i møte med helsepersonell påvirke mestring? . Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 6(2), 42-55.

Kitzmüller, G. (2019). Håp og livsmot i sykdomsfortellinger etter hjerneslag. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 15(2), 1-16. https://doi.org/10.7557/14.4938

Kitzmüller, G. (2022). Det er trøst i regnbuens farger» – omgivelsenes trøstende funksjon i sykepleien. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6502

Kitzmüller, G., & Asplund, K. (2018). Når livet blir snudd opp ned - familielivet etter hjerneslag sett i langsiktig perspektiv. Nordisk Sygeplejeforskning, 2018(01), 6-21. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2018-01-02

Kitzmüller, G., Asplund, K., & Häggström, T. (2012). The long-term experience of family life after stroke. Journal of Neuroscience Nursing, 44(1), E1-13. https://doi.org/10.1097/JNN.0b013e31823ae4a1

Laholt, H., & Clancy, A. M. G. (2023). En stein i lomma kan bidra til trøst: En kvalitativ studie av helsesykepleiers bruk av gjenstander i helsedialoger i skolehelsetjenesten. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6445

Landsem, I. P. (2022). Hvordan trøster du spedbarnet ditt? Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6437

Lévinas, E. (1969). Totality and infinity: an essay on exteriority. Duquesne University Press.

Løgstrup, K. E. (1956/1999). Den etiske fordring Gyldendal.

Marcel, G. (1950). The Mystery of Being, Vol.1: Reflection and Mystery, translated by G.S. Fraser. Henry Regnery.

Martinsen, K. (2002). Rommets tid, den sykes tid, pleiens tid. In (pp. 250-271). Gyldendal akademisk, 2002.

Mæhre, K. S., & Halås, C. T. (2022). Trøst som oppmerksomt nærvær i mellommenneskelig profesjonell praksis. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6498

Norberg, A., Bergsten, M., & Lundman, B. (2001). A Model of Consolation. Nursing Ethics, 8(6), 544-553. https://doi.org/10.1177/096973300100800608

Roxberg, Å. (2005). Vårdande och icke-vårdande tröst Åbo Akademi University]. Finland. urn:nbn:se:vxu:diva-2615

Roxberg, Å. (2010). Om tröst och att trösta. Michael (Oslo), 7(2), 282.

Roxberg, Å. (2022). Tröstande beröring och berörande tröst. In L. Wiklund Gustin & M. Asp (Eds.), Vårdvetenskapliga begrepp i teori och praktik, 3.utg. (pp. 205-216). Studentlitteratur AB.

Thorsen, R. (2023). Naturens trøst og trøstens natur. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6507