Å skrive om trøst og livsmot

Gabriele Kitzmüller; Åsa Roxberg; Anne Clancy

doi:10.7557/14.7021

Forfattere

Gabriele Kitzmüller UiT, Norges Arktiske Universitet https://orcid.org/0000-0002-8528-6137
Åsa Roxberg University West, VID, Norge og UiT, Norges Arktiske Universitet https://orcid.org/0000-0003-0017-5188
Anne Clancy UiT, Norges Arktiske Universitet https://orcid.org/0000-0003-0805-2588

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.7021

Nøgleord:

livsmot, naturen, oppmerksomt nærvær, relasjoner, trøst

Resumé

I situasjoner hvor livet byr på utfordringer, motgang og lidelse har gode mellommenneskelige relasjoner som preges av et oppmerksomt nærvær stor betydning for hvordan vi mestrer livet. Trøsten som formidles i slike relasjoner kan få stor betydning for livsmot og håp. På lik linje kan naturen og steder som vi setter pris på, være et fristed hvor vi kan samle oss og finne trøst. Trøstens elementære betydning har vært gjenstand for filosofiske og religiøse betraktninger og har gitt opphav for litterære verk, billedkunst og musikk. I denne innledningen til temanummeret «Trøst» gir vi en kort beskrivelse av dette fenomenet. I tillegg oppsummeres temanummerets åtte bidrag, de fleste skrevet av medlemmer i forskningsgruppen Liv og Livsmot ved UiT, Norges arktiske universitet. Bidragsyterne beskriver sine erfaringer med trøst i en helsefaglig, sosialfaglig eller livsfilosofisk kontekst.

Metrik

Metrik indlæses ...

Forfatterbiografier

Gabriele Kitzmüller, UiT, Norges Arktiske Universitet

Førsteamanuensis, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for Helse- og omsorgsfag, Narvik

Åsa Roxberg, University West, VID, Norge og UiT, Norges Arktiske Universitet

Professor emerita, Institutt for Helse og Omsorgsfag, Tromsø, (affiliert)

Anne Clancy, UiT, Norges Arktiske Universitet

Professor, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for Helse- og omsorgsfag, Harstad

Referencer

Benner, P. (2004). Relational ethics of comfort, touch, and solace-endangered arts? Am J Crit Care, 13(4), 346-349. https://doi.org/10.4037/ajcc2004.13.4.346

Clancy, A. (2019). Steder, stedsfortellinger og livsmot. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 15(2), 13. https://doi.org/10.7557/14.4936

Clancy, A., & Thorsen, R. (2020). Å skrive om livsmot. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 15(2), 12. https://doi.org/10.7557/14.5116

Clancy, A. M. G., & Laholt, H. (2022). Trøstens stille stemme i helsesykepleiekonsultasjoner. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6501

Delmar, C. (2019). Nære relationers indvirkning på livsmodet. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 15(2), 14. https://doi.org/10.7557/14.4590

Fjelldal, S. S., & Bergvoll, L.-M. (2023). Tanker om trøst og urørlighetssonen ved spiralinnleggelse. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6504

Frankl, V. E., & Hygen, J. B. (1993). Kjempende livstro. Aventura.

Glad, T. (2023). En trøstende kontakt mellom sykepleier og pasient. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6508

Kitzmüller, G. (2007). Hvordan kan afasipasienters positive erfaringer i møte med helsepersonell påvirke mestring? . Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 6(2), 42-55.

Kitzmüller, G. (2019). Håp og livsmot i sykdomsfortellinger etter hjerneslag. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 15(2), 1-16. https://doi.org/10.7557/14.4938

Kitzmüller, G. (2022). Det er trøst i regnbuens farger» – omgivelsenes trøstende funksjon i sykepleien. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6502

Kitzmüller, G., & Asplund, K. (2018). Når livet blir snudd opp ned - familielivet etter hjerneslag sett i langsiktig perspektiv. Nordisk Sygeplejeforskning, 2018(01), 6-21. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2018-01-02

Kitzmüller, G., Asplund, K., & Häggström, T. (2012). The long-term experience of family life after stroke. Journal of Neuroscience Nursing, 44(1), E1-13. https://doi.org/10.1097/JNN.0b013e31823ae4a1

Laholt, H., & Clancy, A. M. G. (2023). En stein i lomma kan bidra til trøst: En kvalitativ studie av helsesykepleiers bruk av gjenstander i helsedialoger i skolehelsetjenesten. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6445

Landsem, I. P. (2022). Hvordan trøster du spedbarnet ditt? Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6437

Lévinas, E. (1969). Totality and infinity: an essay on exteriority. Duquesne University Press.

Løgstrup, K. E. (1956/1999). Den etiske fordring Gyldendal.

Marcel, G. (1950). The Mystery of Being, Vol.1: Reflection and Mystery, translated by G.S. Fraser. Henry Regnery.

Martinsen, K. (2002). Rommets tid, den sykes tid, pleiens tid. In (pp. 250-271). Gyldendal akademisk, 2002.

Mæhre, K. S., & Halås, C. T. (2022). Trøst som oppmerksomt nærvær i mellommenneskelig profesjonell praksis. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6498

Norberg, A., Bergsten, M., & Lundman, B. (2001). A Model of Consolation. Nursing Ethics, 8(6), 544-553. https://doi.org/10.1177/096973300100800608

Roxberg, Å. (2005). Vårdande och icke-vårdande tröst Åbo Akademi University]. Finland. urn:nbn:se:vxu:diva-2615

Roxberg, Å. (2010). Om tröst och att trösta. Michael (Oslo), 7(2), 282.

Roxberg, Å. (2022). Tröstande beröring och berörande tröst. In L. Wiklund Gustin & M. Asp (Eds.), Vårdvetenskapliga begrepp i teori och praktik, 3.utg. (pp. 205-216). Studentlitteratur AB.

Thorsen, R. (2023). Naturens trøst og trøstens natur. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 18(3). https://doi.org/10.7557/14.6507