Informasjonsflyt ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunale tjenester

Erfaringer fra saksbehandlere ved forvaltningsleddet tildelingskontor (TK)

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.5684

Emneord (Nøkkelord):

Informasjonskvalitet, perspektiv, gjensidighet, dialog

Sammendrag

Hensikten med denne studien er å belyse informasjonsflyt i overføring av pasient fra spesialisthelsetjenesten til kommunale helsetjenester, gjennom å fortolke erfaringer fra saksbehandlere i forvaltningsnivået TK. Studien er basert på kvalitative intervjuer med 11 informanter. Dataanalysen er inspirert av Granheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse.  Tre temaer ble identifisert; 1. ulike perspektiver i rapportering, 2. frustrasjon og kontroll og 3. gjensidighet i samhandling. Temaene diskuteres i lys av informasjonskvalitet, konsekvenser av ulike perspektivvalg, gjensidighet og anerkjennelse. Studien finner et tydelig behov for anerkjennelse av perspektiv, ansvar og kompetanse hos TK ansatte, samt et ønske om formell dialog rundt utfordringene.

Statistikk

Laster statistikk…

Forfatterbiografier

Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Professor

Paul Andre Vetvik Killie, Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetslektor

Kari Engen Sørensen, Bærum kommune

Seniorrådgiver

Jonas Debesay, OsloMet Storbyuniversitet

Førsteamanuensis

Referanser

Aase, K., Laugland, K. A., Dyrstad, D. N. & Storm, M. (2013). Quality and safety in transition care of the elderly: the study protocol of a case study research design. BMJ open. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2013-003506

Alter, S. (2006). The work system method: Connecting people, processes, and IT for business results. Larkspur, CA: Work System Press.

Bruvik, F. (2017). Fra sykehus til sykehjem – hva samhandlingsreformen har ført til. Sykepleien Forskning, 12(60613), 10-4220. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2017.60613

Danielsen, B. & Fjær, S. (2010). Erfaringer med å overføre syke eldre pasienter fra sykehus til kommune. Sykepleien Forskning, 5(1):28–35. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2010.0021

Eide, T., Gullslett, M., Nilsen, E., Dagstad, J. & Eide, H. (2018). Tillitsmodellen – hovedpilotering Oslo kommune 2017-18. USN skriftsserie 4, 2018. 1SBN: 978-82- 206-496-6

Gjerde, I., Torsteinsen, H., & Aarseth, T. (2016). Tildelingskontoret – en innovasjon i norske kommuner. I Amdam I, Bergem R, Balvik F.O. (Red.), Offentlig sektor i endring, Fjordantologien 2016. Oslo: Universitetsforlaget.

Gjevjon, E. (2015). Kontinuitet i hjemmesykepleien- vanskelige vilkår, men gode muligheter. Tidsskrift for omsorgsforskning, vol 1 (1). https://doi.org/10.18261/issn.2387 - 5984

Gjevjon, E. & Rømøren, T. I. (2010). Vedtak om sykehjemsplass – hvor høye er tersklene? Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2010, nr.10

Granheim, U. H. & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and messures to achieve trustworthiness. Nursing Education Today, 24: 105 – 112. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2003.10.001

Granheim, U. H., Lindgren B. M. & Lundman B (2017). Methodological challenges in qualitative content analysis: A discussion paper. Nurse Education Today 56 (2017) 29–34. https://dx.doi.org/10.1016/j.nedt.2017.06.002

Grimsmo, A., Kirchoff R. & Aarseth, T. (2015). Samhandlingsreformen i Norge Nordiske Organisasjonsstudier, 17 (3) 3-12

Grimsmo, A., Løhre, A., Røsstad, T., Gjerde, I., Heiberg, I., & Steinsbakk, A. (2016). Helhetlig pasientforløp – gjennomføring i primærhelsetjenesten. Tidsskrift for omsorgsforskning vol 2 (2): 78 – 87 https://doi.org/10.18261/ISSN.2387-5984-2016-02-02

Haukelien, H., Vike, H. & Vardheim, I. (2015). Samhandlingsreformens konsekvenser i de kommunale helse-og omsorgstjenester. Sykepleiernes erfaringer. Telemrksforskining, rapport nr. 362.

Handeland, J. A. & Tveit, B. (2015). Du må bare skrive ut, ønske lykke til, og stole på at det går bra. Nordisk tidsskrift for Helseforskning 11 (1), 35 –48

Hellesø, R. & Fagermoen, M. S. (2010). Cultural diversity between hospital and community nurses: Implications for continuity and care. International journal of integrated care. https://doi.org/10.5334/ijic.508

Hellesø, R. & Melby, L. (2013). Forhandlinger og samspill i utskrivningsplanleggingen av pasienter på sykehus. Tjora og Melby (Red.) Samhandling for helse. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hellesø, R., Lyngstad, M., Brattheim, B. & Melby, L. (2019). Samhandling mellom sykepleiere i spesialist- og kommunehelsetjenesten før, under og etter samhandlingsreformen. I R. Hellesø. & R. M. Olsen (Red.), Digitalisering i sykepleietjenesten – en arbeidshverdag i endring (s. 153–176). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.71.ch8

Hellesø, R. & Olsen, R. M. (2019). Digitalisering i sykepleietjenesten – en arbeidshverdag i endring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2011-06-24-30). Hentet fra: https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30

HOD. (2008-2009). Rett behandling på rett sted-til rett tid. Helse og omsorgsdepartementet: St.meld.nr 47 (2008 -2009). Samhandlingsreformen.

Håland, E. & Osmundsen, T. C. (2015). Entusiastisk etablering og kontinuerlig vedlikehold; samhandling på tvers av grenser innenfor helsetjenesten. Nordiske organisasjonsstudier 3 (17):63-85

Kassah, L. L., Tønnessen, S. & Tingvold, W. A. (2014). Samhandlingsreformen – utfordringer, løsninger og implikasjoner. I Kassah & Kassah: Samhandlingsreformen under lupen – kvalitet, organisering og makt i helse- og omsorgstjenestene. Oslo: Fagbokforlaget.

Killie, P. & Debesay, J. (2016). Sykepleieres erfaringer med samhandlingsreformen ved korttidsavdelinger på sykehjem. Open Access. https://doi.org/10.7557/14.4052

Kirchhoff, J. (2010). De skjulte tjenestene: om uønsket atferd i offentlige organisasjoner (Doktoravhandling). Karlstad Universitet, Karlstad.

Kirchhoff, J. (2013). Fra vedtak til tjeneste. Om utforming av nødvendig helsehjelp i hjemmebaserte tjenester. Fredrikstad: Rapport fra prosjekt i Østfold.

Laugaland, K. A. & Aase, K. (2018). Sikkerhet i sykehusutskrivelse av eldre. I Aase K (Red): Pasientsikkerhet – teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Leonardsen, A. K. (2021). Utfordringer med å skape sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Tidsskrift for omsorgsforskning, 7(2), s.97 – 100. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2021-02-08

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. 4. utg. ed. Oslo: Universitetsforlaget.

Martiniussen, P. E. (2013). Referal quality and the cooperation between hospital phycician and general practice – the role of physician and primary care factors. Scandinavian Journal and public health, 41:874 – 882 https://doi.org/10.1177/1403494813498951

Melby, L., Hellesø, R. & Wibe, T. (2010). Elektronisk utskrivningsrapport og informasjon til kommunehelsetjenesten. Tidsskrift for den norske legeforening; 130: 1037-1039 https://doi.org/10.4045tidskr.09.0130

Melby, L., Brattheim, B. & Hellesø, R. (2015). Patients in transition – improving hospital-home care collaboration through electronic messaging: providers´ perspective. Journal of clinical Nursing; 24: 3389 – 3399. https://doi.org/10.1111/jocn.12991

Melby, L., Hellesø, R., Brattheim, B. & Toussaint, P. (2019). Irrelevant, dårlig strukturert og forsinket informasjon – en analyse av utfordringer knyttet til samhandling mellom sykehus og kommuner. I R. Helles. & R. M. Olsen (Red.), Digitalisering i sykepleietjenesten – en arbeidshverdag i endring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.71.ch7 Lisens: CC BY 4.0

Nordsveen, H. & Andershed, B. (2015). Pasienter med kreft i palliativ fase på vei hjem – sykepleieres erfaringer av samhandling. Nordisk sygeplejeforskning, 5 (3), 239 – 252

Paulsen, B., Romøren, T. I. & Grimsmo, A. (2013). A collaborative chain out of phase. International Journal of integrated Care; 13:2008. https://doi.org/10.5334/ijic.858

Røsstad, T., Garåsen H., Steinsbekk, A., Slettevold, O. & Grimsmo, A. (2013). Developement of a patient-centered care pathway across healthcare providers: a qualitative study. BMC Health service Research: 13, 121. https://doi.org/10.1186/1472-6963-13-121

Sandelowski, M. (1995). Sample size in qualitative research. Res Nurs Health; 18: 179-183. https://doi.org/10.1002/nur.4770180211

Schibevaag, L., Laugaland, K. A. & Aase, K. (2018). Sikkerhet, samhandling og pasientoverganger. I K. Aase (red): Pasientsikkerhet – teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Skorpen, T. A., Kvangarsnes, M. & Hole, T. (2017). Helsepersonells erfaringer med pasientforløp i kommuner i Vest-Norge. Nordisk tidsskrift for helseforskning; 13 (2) http://dx.doi.org/10.7557/14.4273

Sogstad, M. K. R. & Bergland, A. (2021). Sårbare sammenhenger i helse-og omsorgstjenesten til eldre pasienter. Tidsskrift for omsorgsforskning 7 82), s. 9 – 28. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5985-2021-02-02

Sundt, S. (2010). Bestiller – utførermodellen som styringsinstrument i verdibaserte tjenester. Masteroppgave i endringsledelse. Universitetet i Stavanger.

Svendsen, L. (2017). Helsehusets plass i et sømløst pasientforløp. (Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie). Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo.

Syse, A., Øien, H., Solheim, M. B. & Jakobsen, N. (2015). Variasjoner i kommunale tildelingsvurderinger av helse og omsorgstjenester til eldre. Tidsskrift for velferdsforskning. 18 (3): 211 – 233.

Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse – en innføring i kvalitativ metode. Bergen: Vigmostad og Bjørke AS.

Tønnessen, S., Kassah, B. L. L. & Tingvold, W. A. (2016). Hjemmesykepleien i samhandling med spesialisthelsetjenesten. Sykepleien Forskning. https://sykepleien.no/forskning/2016/01/samhandling-med-spesialisthelsetjenesten https://doi.org/10.4226/sykepleienf.2016.56496

Ugland, K. (2011). Hvordan opplever sykepleiere samhandling ved overføring av eldre pasienter til eget hjem? (Master i helsevitenskap). Universitetet i Agder, Grimstad

Vabø, M. (2007). Organisering for velferd –hjemmetjenesten i en styringsideologisk brytningstid. NOVA Rapport 22/2007.

Vabø, M. (2011). Changing governance, changing needs interpretations – implications for univerlism. International Journal of Sociology and Social Politicy. 31(3/4): 197 – 208. https://doi.org/10-1108/01443331111120618

Vabø, M. & Vabø, S. I. (2014). Velferdens organisering. Oslo: Universitetsforlaget

Van Manen, M. (1990). Researching lived experience: Human science for an action sensitive pedagogy. State University of New York Press, Albany.

Vik, E. (2018). Helseprofesjoners samhandling – en litteraturstudie. Tidsskrift for velferdsforskning 21 (2):119 – 147. ISSN online: 2464-3076. https://doi.org/10.1826I/issn.2464-3076-2018-02-03

Øydgard, G. (2018). Individuelle behovsvurderinger eller standardiserte tjenestetilbud? En institusjonell etnografi om kommunale saksbehandleres oversettelse fra behov til tiltak. Tidsskrift for omsorgsforskning 4(1):27 – 39. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2018-01-04

Nedlastinger

Publisert

14.01.2022

Hvordan referere

Jakobsen, R. ., Vetvik Killie, P. A., Engen Sørensen, K. ., & Debesay, J. (2022). Informasjonsflyt ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunale tjenester: Erfaringer fra saksbehandlere ved forvaltningsleddet tildelingskontor (TK). Nordisk tidsskrift for helseforskning, 18(1). https://doi.org/10.7557/14.5684

Utgave

Seksjon

Fagfellevurderte artikler