Ironi og metafiksjonalitet i Knut Hamsuns roman Siste Kapitel
DOI:
https://doi.org/10.7557/13.2187Keywords:
Knut Hamsun, Siste KapitelAbstract
Denne artikkelen dreier seg om forholdet mellom ironi og metafiksjonalitet, og hvilken rolle disse fenomenene sammen spiller i Knut Hamsuns roman Siste Kapitel (1923). Romanen er valgt fordi den etter mitt syn er bygget opp på en utpreget ironisk måte: Både karakterer, steder og synspunkter er ordnet etter et kontrastivt, eller om man vil, ironisk, mønster (…).
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder copyright og gir tidsskriftet retten til første publisering samtidig som verket lisensieres med en Creative Commons Attribution 4.0 International lisens som tillater andre å dele verket, forutsatt at verkets forfatter og første publisering i tidsskriftet erkjennes.
- Forfattere kan inngå separate, ikke-eksklusive avtaler om annen distribusjon av tidsskriftets publiserte utgave av verket (f.eks. egenarkivering i et vitenarkiv eller publisering i en bok), så lenge førstepubliseringen i tidsskriftet erkjennes.
- Forfattere tillates og oppmuntres til å gjøre verket tilgjengelig på nettet (f.eks. i et vitenarkiv eller på andre nettsider) før og under innlevering, da dette kan lede til nyttige menings- og kunnskapsutvekslinger og til tidligere og mer sitering av det publiserte verket. (Se The Effect of Open Access).