Tuberkulose som tegn på virkelighet i Hamsuns <i>Victoria</i> (1898)

Linda Hamrin Nesby

doi:10.7557/13.5656

Forfattere

Linda Hamrin Nesby Universitetet i Tromsø

DOI:

https://doi.org/10.7557/13.5656

Emneord (Nøkkelord):

Victoria, tuberkulose, virkelighetseffekt, realisme, sykdomslitteratur, pasient, kjønn

Sammendrag

I Victoria (1898) av Knut Hamsun dør den kvinnelige hovedpersonen av tuberkulose bare 23 år gammel. Victoria er en av Hamsuns mest kjente romaner, men tuberkulosen som motiv har kun i liten grad påkalt kritikernes interesse. I denne artikkelen vil jeg drøfte hvordan fremstillingen av tuberkulose korresponderer med Hamsuns egen sykdomserfaring, samt med de rådende historiske og kulturelle forestillinger om sykdommen. Inspirert av Roland Barthes’ begrep «virkelighetseffekt» vil jeg vise hvordan medisinske og historiske fakta inngår eller transformeres som en del av romanens plot. Jeg vil vise hvordan Victoria ved hjelp av sykdomsmotivet står frem som en selvstendig og frigjort kvinneskikkelse samtidig som teksten påkaller stereotype forestillinger om unge tuberkuløse kvinner. Mens tuberkulosen i Victoria har tendert mot å bli sett på som et tegn på kjærlighet, vil jeg argumentere for at sykdommen i like stor grad fungerer som tegn på virkelighet.

Forfatterbiografi

Linda Hamrin Nesby, Universitetet i Tromsø

Linda Nesby, førsteamanuensis i nordisk litteratur. Hennes forskningsinteresser omfatter Hamsuns forfatterskap, selvbiografiske sykdomshistorier, sykdomsskildringer i skandinavisk samtidslitteratur og celebritetsstudier og helse. Nesby er leder for den tverrfaglige forskningsgruppen Health, Art and Society (HAS) ved UiT Norges arktiske universitet. Siste publikasjoner er «Pathographies and Epiphanies: Communicating about Illness» (2019) og «Sønnetapene. Lyriske sorguttrykk i Nick Caves "Skeleton Tree" og Naja Marie Aidts Har døden taget noget fra dig så giv det tilbage» (2019).

Referanser

Bale, Kjersti. 1997. «Hamsuns hvite hest. Om Victoria», Edda, nr. 3 1997, Oslo: Universitetsforlaget.

Barthes, Roland. 1986. The Rustle of Language. New York: Hill and Wang.

Barthes, Roland. 1993. S/Z. Oxford: Basil Blackwell.

Barthes, Roland. 2008. Virkelighetseffekten. I: Kittang, A. m.fl., red. Moderne litteraturteori. En antologi. Oslo: Universitetsforlaget. 73-79.

Barthes, Roland. & Gladding, J. 2018. Album. Unpublished correspondence and texts. New York: Columbia University Press. https://doi.org/10.7312/bart17986

Barnes, David S. & Barrows, Susanna, 1992. The making of a social disease. Tuberculosis in nineteenth-century France, ProQuest Dissertations and Theses. https://doi.org/10.1086/357292

Bondevik, Hilde & Stene-Johansen, Knut. 2011. Sykdom som litteratur. 13 utvalgte diagnoser. Oslo: Unipub.

Bondevik, Hilde. & Lie, Anne Kveim. 2007. Tegn på sykdom. Om litterær medisin og medisinsk litteratur. Oslo: SAP/Scandinavian Academic Press.

Bronfen, Elisabeth. 1992. Over her dead body. Death, femininity and the aesthetic. Manchester: Manchester University Press.

Bronfen, Elisabeth. 2002. «Det mest poetiske emnet». I Feministisk litteraturteori, Oslo: Pax, 85-103.

Combüchen, Sigrid. 2006. Livsklättraren. En bok om Knut Hamsun. Porträtt. Stockholm: Bonnier.

Day, Carolyn. 2017. Consumptive Chic. London: Bloomsbury Academic.

Dvergsdal, Alvhild. 2017. Eventyret som tok slutt. Om Knut Hamsun: Victoria (1898). Hamsun-selskapets Skriftserie, (31), 57-76.

Felski, Rita. 2008. Uses of Literature. Blackwell Manifestos. Oxford, UK: Blackwell Publishing.

Ferguson, Robert. 1988. Gåten Knut Hamsun. Oslo: Dreyer.

Frank, Arthur. 1995. The wounded storyteller. Body, illness, and ethics. Chicago: University of Chicago Press.

Frich, Jan. 2005. Literature and medicine. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 125(24), 3406.

Hamsun, Knut (1898) 1982 Victoria. Oslo: Den norske Bokklubben.

Kemp, Susan. 1994. Book Reviews. A Literary Autopsy: Elisabeth Bronfen Over Her Dead Body. Death, Femininity and the Aesthetic Manchester University Press, 1992, 460 ISBN 0-7190-3709-3 h/bk, 0-7190-3827-8 p/bk. European Journal of Women's Studies, 1(2), 275-277.

King, Martina. 2010. Inspiration und Infektion. Zur literarischen und medizinischen Wissensgeschichte von “auszeichnender Krankheit” um 1900. Internationales Archiv für Sozialgeschichte der deutschen Literatur (IASL), 35(2), 61–97. https://doi.org/10.1515/iasl.2010.015

Kittang, Atle. 1975. Kjærleik, diktning og sosial røyndom i Knut Hamsuns Victoria. I Kjærleik, diktning og sosial røyndom i Knut Hamsuns Victoria. Bergen, 203–233.

Klebs, Arnold. 1910. Tuberculosis: A Treatise by American Authors, on the Etiology, Pathology, Frequency, Semeiology, Diagnosis, Prognosis, Prevention, and Treatment. The American Journal of Nursing, 10(4), 291. https://doi.org/10.2307/3403296

Larsen, Lars Frode & Knut Ola Ulvestad. 2012. Knut Hamsun. Vol. 55. Norges Nasjonalarv. Nesøya: Font Forlag.

Lohfert Jørgensen, Jens. 2014. Sygdomstegn. J.P. Jacobsen, Niels Lyhne og tuberkulose, Odense: Syddansk Universitetsforlag.

Lyngstad, Sverre. 2005. Knut Hamsun, novelist. A critical assessment. New York: Peter Lang.

Moseng, Ole. 2019. Tuberkulose: Kampen mot bekjempelsen. Heimen, (1), 39-53.

Nettum, Rolf Nyboe. 1970. Konflikt og visjon. Hovedtemaer i Knut Hamsuns forfatterskap 1890-1912. Oslo: Gyldendal.

Næss, Harald S. 1994. Hamsun, Knut, et al. Knut Hamsuns Brev 1. 1879-1895. Vol. 1, Oslo: Gyldendal.

Poe, Edgar Allan. 1999 [1846]. Philosophy of Composition [in, Graham's American Monthly Magazine of Literature and Art]. George R. Graham &.

Rottem, Øystein. 1979. Søkelys på Knut Hamsuns 90-års diktning. Oslo: Universitetsforlaget.

Schiøtz, Aina, & Hem, Erlend. 2011. Medisinhistorie eller medisinsk historie? Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 131(12), 1209. https://doi.org/10.4045/tidsskr.11.0501

Sontag, Susan. 1978. Illness as Metaphor and Aids and Its Metaphors. New York: Farrar, Straus and Giroux

Starobinski, J., & Eriksen, T. (1992). Fra kroppsfølelsens historie (Vol. 7, Cappelens upopulære skrifter). Oslo: Cappelen.