Oppmerksomt nærvær

Studentenes forståelse av relasjonskompetanse etter endt videreutdanning i psykisk helsearbeid, en hermeneutisk studie

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.5724

Emneord (Nøkkelord):

relasjonskompetanse, psykisk helsearbeid, videreutdanning i psykisk helsearbeid, oppmerksomt nærvær, studenterfaring

Sammendrag

Relasjonskompetanse innen psykisk helsearbeid har betydning for menneskers håp og livsmuligheter ved kriser og psykisk uhelse. Hensikten med studien er å utdype studentenes beskrivelse og forståelse av relasjonskompetanse etter endt videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Studien har et beskrivende og utforskende design med en hermeneutisk tilnærming. Fem sykepleiere og to sosionomer ble intervjuet. Kvales tre nivåer av forståelse ble benyttet i analysen. Resultatet ble hovedtemaene: Å være menneske i møte med den andre og Å forstå hva som kreves i den konkrete situasjonen. Studentene beskrev og forsto relasjonskompetanse som oppmerksomt nærvær - en bevegelse mellom indre og ytre prosesser. Oppmerksomt nærvær ble uttrykt som bevegelse mellom det personlige og faglige og gjennom bevissthet om grenser i praksis. Oppmerksomt nærvær fremstår som en kompetanse og bør videreutvikles i videreutdanningen og praksisfeltet, knyttet til erfaringskunnskap.

 

Forfatterbiografier

Grethe Johansen, Nord universitet

Universitetslektor, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Mo i Rana

Johanne Alteren, Høgskolen i Molde

Professor, PhD, kandidat i sykepleievitenskap, sykepleie

Avd. Helse- og sosialfag

Referanser

Alteren, J. (2019). Narratives in student nurses’ knowledge development: A hermeneutical research study. Nurse Education Today 76, 51-55. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2019.01.015

Alteren, J. (2018). Emotions as one basis for the nursing profession. Development of practical knowledge. I: I. J. Danielsen og J.Alteren (red.), Erfaring som kunnskapskilde i profesjonspraksis. En vitenskapelig antologi (s. 71-82). Oslo: Novus Forlag

Andersen, T. (2005). Reflekterende prosesser. Samtaler og samtaler om samtalerne. København: Dansk psykologisk forlag.

Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium. Den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal akademisk.

Bishop, S. R., Lau, M., Shapiro, S., Carlson, L., Anderson, N. D., Carmody, J., Segal, Z. V., Abbey, S., Speca, M., Velting, D., & Devins, G. (2017). Mindfulness: A proposed operational definition. I B. A. Gaudiano (red.), Major themes in mental health. Mindfulness: The roots of mindfulness: History, philosophy, and definitions (p. 384–400). Routledge/Taylor & Francis Group.

Bishop, S.R., Lau, M, Shapiro, S, Carlson, L, Anderson, N.D., Carmody, J., Segal, Z.V., Abbey, S., Speca, M., Velting, D. & Devins, G. (2006). Mindfulness: A Proposed Operational Definition, In: Clinical Psychology, Science and Practice, https://doi.org/10.1093/clipsy.bph077

Borge, L., Juritzen, T.I. & Hem, M.H. (2018). Hvem er dagens psykisk helsearbeider – tjue år etter Opptrappingsplanen? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 15 (4), 360-367.

de Vibe M, Bjørndal A, Fattah S, Dyrdal GM, Halland E & Tanner-Smith EE. (2017). Mindfulness-based stress reduction (MBSR) for improving health, quality of life and social functioning in adults: a systematic review and meta-analysis. Campbell Systematic Reviews, 11, https://doi.org/10.4073/csr.2017.11

de Vibe M., Solhaug, I., Tyssen, R., Friborg, O., Rosenvinge, JH., Sørlie, T., Halland, E. & Bjørndal, A. (2015). Does Personality Moderate the Effects of Mindfulness Training for Medical and Psychology Students? Mindfulness, 6:281-289. https://doi.org/10.1007/s12671-013-0258-y

de Vibe M., Solhaug, I., Tyssen, R., Friborg, O., Rosenvinge, JH., Sørlie, T. & Bjørndal, A. (2013). Mindfulness training for stress management: a randomised controlled study of medical and psychology students. BMC Medical Education, 13:107. https://doi.org/10.1186/1472-6920-13-107

Dundas I., Ravnanger K., Vøllestad J. & Binder P.E. (2013). Hvordan kan oppmerksomt nærvær hjelpe ved rusproblemer? Tidsskrift for Norsk Psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2013/03/hvordan-kan-oppmerksomt-naervaer-hjelpe-ved-rusproblemer

Forsknings- og utdanningsdepartementet. (2005). Rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-12-01-1384

Gadamer, H.G. (2003). Forståelsens filosofi. Utvalgte hermeneutiske skrifter. Oslo: Cappelen.

Grendstad, N.M. (2002). Å lære er å oppdage. Prinsipper og praktiske arbeidsmåter i konfluent pedagogikk. Oslo: Didakta.

Kabat-Zinn, J. (1994). Wherever You Go There You Are: Mindfulness Meditation in Everyday Life. New York: Hyperion

Karlsson, B.K. & Oterholt F. (2015). Profesjonell hjelp – en introduksjon til helse- sosial- og velferdsfaglig arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Karlsson, B.K. & Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid. Humane og sosiale perspektiver og praksiser. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Looi G.M.E., Sävenstedt S. & Engström Å. (2016). «Easy But Not Simple» - Nursing Students`Description of the Process of care in a Psychiatric Context. Issues in Mental Health Nursing, 37, 34-42 https://doi.org/10.3109/01612840.2015.1085607

Madsen, O. J. (2013). Mindless mindfullness. Hentet fra https://www.nrk.no/ytring/mindless-mindfulness_-1.11011656

Martinsen, K. (2020). Langsomme pulsslag. Fagbokforlaget

Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i sykepleien. Oslo: Universitetsforlaget.

Moen, E.Å & Larsen, I.B. (2013). «Her er det faktisk hele meg som er på jobb». Om å bruke erfaringer med egen psykiske helse i profesjonelle relasjoner. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10 (1), 15-24.

Pettersen, R. C. (2017). Problembasert læring for studenter og lærere: introduksjon til PBL og studentaktive læringsformer. Oslo: Universitetsforlaget

Polit, D.F. & Beck C.T. (2012). Nursing research. Generating and assessing Evidence for Nursing Practice, (10. utg). Wolters Kluwer

Scheick, D.E. (2011). Developing Self-Aware Mindfullness to Manage Countertransference in the Nurse-Client Relationship: An Evaluation a Developmental Study. Journal of Professional Nursing, 27 (2) 114-123.

Speers, J. (2008). Service user involvement in the assessment of a practice competency in mental health nursing – Stakeholders`views and recommendations. Nurse Education in Practice, 8, 112-119. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18291328

Østerberg, D. (1972). Forståelsesformer. Et filosofisk bidrag. Oslo: Pax forlag.

Nedlastinger

Publisert

2021-11-08

Hvordan referere

Johansen, G., & Alteren, J. (2021). Oppmerksomt nærvær: Studentenes forståelse av relasjonskompetanse etter endt videreutdanning i psykisk helsearbeid, en hermeneutisk studie. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 17(2). https://doi.org/10.7557/14.5724

Utgave

Seksjon

Fagfellevurderte artikler